BAKGRUNNSARTIKKEL FOR LÆREREN: Dobbel lytting handler om å lytte med respekt både til Bibelen og til samtiden. Men hva betyr egentlig det? Og hvorfor er dobbel lytting viktig på en kristen friskole? Hvordan gjør vi så dette i praksis?
Kristne friskoler er et alternativ til offentlig skole og vil ha en tydeligere kristen forankring enn opplæringslovens bestemmelse om å «byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon» (oppll. § 1-1 andre ledd). Kristen gudstro og kristen etikk vil gjennomsyre skolens liv og innhold.
Hentet fra utvidet overordnet del for kristne friskoler.
Hva?
Å lytte med respekt både til Bibelen og til samtiden
Når vi møter uttrykket «dobbel lytting», er det enkelt nok å forstå at her gjelder det å lytte i to retninger. Men uttrykket gir egentlig ikke mening uten en fortsettelse. John Stott, som lanserte uttrykket på 1980-tallet, var tydelig på det. Den kjente bibellæreren og forfatteren var opptatt av at den doble lyttingen skulle være rettet mot Bibelen og mot samtiden, og i den rekkefølgen. Det er altså ikke snakk om å lytte i stereo. Først skal vi lytte til Bibelens budskap, deretter til budskapene vi møter i samtiden. I kortform heter det derfor «Dobbel lytting – til Bibelen og samtiden».
Både i Bibelen og i samtiden blir budskapene formidlet gjennom ulike slags tekster. Derfor er det klargjørende å formulere den doble lyttingen som «Dobbel lytting – til Bibelens tekster og til samtidens tekster». Alle tekster skal bli møtt med respekt, uansett om det er bibeltekster eller samtidstekster. Men Stott var nøye på å understreke at respekten for bibeltekstene har en dypere dimensjon enn respekten for alle andre slags tekster.
Når det gjelder respekten for Bibelen, ligger bevisstheten om at den er Guds ord til grunn. Tekstene skal leses med ydmykhet og et ærlig ønske om å forstå den enkelte bibeltekst i sammenhengen den står i, og i lys av Bibelens helhetlige budskap. Samtidig vektlegger Stott at vi må møte Bibelens tekster med et ærlig ønske om både å forstå og å etterleve budskapet. Med dette som utgangspunkt, oppfordres vi altså til å søke å forstå og å vurdere de mange budskapene i samtidens tekster på en respektfull måte, med Bibelens budskap som vurderingsnøkkel.
Bibelen har altså forkjørsrett i møte med de mange budskapene som formidles i skrift, tale og stillbilder så vel som i levende bilder, og i alle mulige kombinasjoner av disse. Alt dette er tekster, slik «det utvidede tekstbegrepet» brukes i dag, og alle tekstene skal møtes med respekt. Det innebærer å ta på alvor at ingen tekster er nøytrale. Dermed oppfordrer den doble lyttingen til å søke å gjenkjenne, forstå og gi en helhetlig respons på verdier, holdninger, tanker og idéer som formidles.
Hvorfor?
Ingenting er nøytralt – og ingen er nøytrale
Den grunnleggende bakgrunnen for å lytte dobbelt – til Bibelen og samtiden, gir seg i grunnen selv, hvis vi bare stanser litt opp. Men ofte er det vanskelig å få øye på slikt som egentlig er ganske innlysende.
Stikkordene «I verden, ikke av verden, sendt til verden» fra bønnen Jesus bad for sine disipler før han ble tatt til fange (Joh. 17), setter oss umiddelbart på rett spor. Nå, som da, er alle Jesu disipler kalt til å være i denne verdenen, ikke være preget av den, men være sendt til den. Sendt som lys og salt, for å gi et annet Jesus-sitat (Matt. 5).
Den doble lyttingen springer altså ut av kallet som alle kristne har fått. Dette å først lytte til Bibelens budskap, så til det som formidles i tekstene som omgir oss, er som en «oppskrift» for et liv slik Jesus beskriver det når han ber for sine disipler.
Innbakt her ligger det faktum at ingen budskap er nøytrale. Alle tekster bærer med seg verdier, holdninger og tanker som peker mot ulike religiøse eller sekulære livssyn. På samme måte som alle mennesker har et personlig livssyn, bevisst eller ubevisst, ligger det altså spor av livssyn i alle tekster, enten forfatteren er bevisst på dem eller ikke. Vårt personlige livssyn er heller ikke statisk, og ingen er immune mot påvirkning.
All stories teach, whether the storyteller intends them to or not. They teach the world we create. They teach the morality we live by. They teach it much more effectively than moral precepts and instructions. (Philip Pullman, prisbelønt forfatter)
Vi kan illustrere viktigheten av denne doble lyttingen til Bibelen og samtiden med bildet av en bro som har sitt første brohode i Bibelens verden, og som strekker seg mot samtiden. I møte med samtidskulturen, er det avgjørende viktig å lytte og vurdere, men da må vi først ha lyttet til Bibelen.
Dette har en todelt funksjon. Det er viktig i forhold til å bli bevart og å modnes som en kristen, og det er viktig for å forstå hva som preger samtiden og dermed menneskene vi er «sendt til».
Hvordan?
Hva kan vi bekrefte og hva bør vi utfordre?
I møte med formuleringen «sendt til verden» (Joh 17), hjelper altså den doble lyttingen oss til å identifisere tilknytningspunkt for formidling av kristen tro. Ved å lytte til det som formidles i tekstene rundt oss, kan vi finne mye å bekrefte og mye å utfordre med utgangspunkt i Bibelen.
Det var dette Paulus gjorde, da han formidlet evangeliet på torget i Aten. Etter å ha lyttet nøye til atenernes spørsmål, innvendinger og tro, holder han sin berømte tale foran Areopagosrådet (Apg 17)
Talen er tydelig preget av Paulus sin doble lytting. Apostelen har helt klart hjelp av å ha lyttet til de gammeltestamentlige profetenes kritikk av avgudsdyrkelse, eksempelvis slik vi møter den i Jeremia 23,23. Denne lyttingen til Skriften har gitt Paulus et grunnlag for å kunne vurdere atenernes ulike livssyn. Men han kan ikke vurdere uten å lytte oppmerksomt til hvordan atenerne gir uttrykk for sine ulike livssyn både i handling (“livspraksis”) og i holdning (“livsfølelse”).
Det å bekrefte og utfordre henger også sammen med vårt kall om å være «i, ikke av» verden (Joh 17). Her står «verden» for det som er på kollisjonskurs med det kristne budskapet. Når vi identifiserer verdiene, holdningene, tankemønstrene, perspektivene osv. i tekstene vi møter, er det nettopp for å spørre oss hva vi kan bekrefte med utgangspunkt i Bibelen, og hva som må utfordres.
Den doble lyttingen er altså grunnleggende viktig for alle kristne på det personlige plan, både i møte med en selv og sine medmennesker. Samtidig er dobbel lytting avgjørende i ulike roller og på ulike arenaer. I kristne friskoler henger tilnærmingen om dobbel lytting nøye sammen med kritisk tenkning, i respekt for den enkelte tekst, enten det gjelder medietekster eller fagtekster.
