Denne undervisningsressursen er utarbeidet av Anette Mortensen, inspektør og norsklærer ved Olavsborg kristne skole og tilpasset publisering av Damaris Skole.

UNDERVISNINGSRESSURS: Litteratur er med på å forme vår identitet både som enkeltmennesker og som samfunn. I Norge har vår kristne historie blitt skrevet ned av forskjellige forfattere og til forskjellige tider. Her utforsker vi ulike tekster i ulike sjangre. Aktuelt for norsk på 10.trinn. Inneholder også forslag til spørsmål til prøvemuntlig.

Denne undervisningsressursen ble brukt i en 10.klasse over fire-fem uker.

Fortellingen om Norge

Litteraturen forteller mange historier om enkeltmennesker, men også om et lands historie og identitet. Her ønsker vi å vise med eksempler fra tekster, hvordan vi gjennom litteraturen har lært om hvem vi er, og blitt formet som land og folk.

Samfunnet vi lever i, speiles i litteraturen og litteraturen speiler samfunnet. Det  forfattere skriver om, skrives i en kontekst og sier noe om hva som var viktig i den tiden det skrives. Litteraturen forteller en historie om hvem vi var og hvem vi er. Det er med på å forme vår identitet både som enkeltmennesker og som samfunn.

Synliggjøring av det kristne verdigrunnlaget i norsk

Tekstene som elevene møter i faget vil påvirke deres dannelse og identitetsutvikling, også på det livssynsmessige området. Mer eller mindre tydelig bærer tekstene med seg et grunnleggende syn på mennesket, samfunnet og meningen med livet. Utvikling av evne til kritisk tenkning vil innebære at elevene lærer å analysere hvilke normer og verdier som formidles og å vurdere disse. Faget skal gi tilgang til tekster som gir dem positive forbilder, utvider deres horisont og skaper empati. Bibelen og kristendommen generelt er grunnleggende i vår kultur. Bruk av tekster som gir innsikt i kristen tro og etikk vil derfor være viktig for kulturforståelsen. Slike tekster vil også kunne være et kritisk korrektiv til dagens majoritetskultur og bidra til at elevene blir reflekterte samfunnsborgere, med respekt for mennesker med forskjellig ståsted.

Tverrfaglig tema

#demokrati og medborgerskap – 1000 år med kristendom i Norge

Kjerneelement i norskfaget

#tekst i kontekst
#kritisk tilnærming til tekst

Kompetansemål etter 10.trinn, norsk:

(uthevet i fet av faglærer)

  • lese skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samiske og andre språk, og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler
  • sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid
  • utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon
  • gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
  • bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder på en etterrettelig måte i egne tekster
  • bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
  • informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium
  • skrive tekster med funksjonell tekstbinding og riktig tegnsetting og mestre rettskriving og ordbøying på hovedmål og sidemål
  • bruke fagspråk og kunnskap om grammatikk, tekststruktur og sjanger i samtale om og bearbeiding av tekster
  • uttrykke seg i ulike sjangre og eksperimentere med sjangre på kreative måter

Litt aktuelt med tanke på tekstenes historie og spåk:

  • forklare den historiske bakgrunnen for bokmål og nynorsk og reflektere over statusen til de offisielle språkene i Norge i dag

Litteratur

Ungdomsromanen Sunnivas reise – Arven fra kelterne av Sara Lepsøe

Hver uke leste læreren høyt et kapittel fra boka.

Merknader  og tips til ulike kapitler:

  • Kapittel 1 -3:  Handler bl.a. om dronning Ragnhild (passer å lese etter oppgave 2)
  • Kapittel 5-6: Handler bl.a. om Elias Blix (passer å lese etter oppgave 5)

Oppgave 1: Min drøm – refleksjonstekst

Hva drømmer du om? – For ditt liv? For framtiden? For din familie og venner? For din skolegang? For din skole og hjemsted eller menighet? For Norge?

Skriv en tekst og velg sjanger selv. Det kan være et dikt, et dagbokinnlegg, en refleksjon.

Vi leser også Det er den draumen av Olav H. Hauge

Det er den draumen me ber på
at noko vedunderleg skal skje,
at det må skje –
at tidi skal opna seg,
at hjarta skal opna seg,
at dører skal opna seg,
at berget skal opna seg,
at kjeldor skal springa –
at draumen skal opna seg,
at me ei morgonstund skal glida inn
på ein våg me ikkje har visst um.

Diktet ble kåret til Norges beste dikt gjennom tidene i NRKs diktkåring i 2016.

Oppgave 2: Dronning Ragnhilds drøm – sagn

Kort om sagn, saga, Heimskringla, Snorre Sturlasson og Dronning Ragnhild.

  • Les Dronning Ragnhilds drøm på norrønt. Let etter ord du forstår og som er like norsk.
  • Oversett teksten til norsk bokmål.
  • Fortell hverandre hva drømmen hennes gikk ut på.
  • Muntlig samtale i plenum: Hva kan denne drømmen bety? Hva kan fargene symbolisere?

Om dronning Ragnhild (800-tallet)

Fortellingen om dronning Ragnhilds drøm finner vi i Halvdan Svartes saga, som er den første sagaen Heimskringla (Norske kongesagaer). Den islandske høvdingen, forfatteren og historikeren Snorre Sturlason (1179–1241) skrev ned sagaen på 1200-tallet, basert på eldre muntlige og skriftlige kilder.

I følge sagatradisjonen var dronning Ragnhild gravid og bar på barnet som skulle bli Harald Hårfagre da hun fikk denne drømmen, og drømmen fungerte som et viktig varsel om hans skjebne.

Harald Hårfarge regnes for å være Norges første konge. Hans foreldre var Halvdan Svarte og dronning Ragnhild. Om Norge som nasjon har stamfedre, må det være dem. Dronning Ragnhild er farmor til Håkon den gode, som er Norges første kristningskonge. Vi kjenner ikke til dronning Ragnhilds åndelige liv, men det er ikke usannsynlig at hun har hatt kristen påvirkning. Les mer i Drømmen om Norge (Sand, 2022:39)

Dronning Ragnhilds drøm på nynorsk

Dronning Ragnhild drøymde store draumar; ho var ei klok kvinne. Ein gong drøymde ho at ho stod i hagen sin og tok ein torn or serken; og medan ho heldt i tornen, voks han til ein stor tein, så den eine enden nådde ned i bakken og røtte seg med det same, og den andre enden av treet nådde høgt opp i lufta. Deretter syntest ho treet var så stort at ho snautt kunne sjå til topps på det, det var overlag tjukt. Nedste luten av treet var raud som blod, og leggen oppetter var fager og grøn; men greinene var snøkvite. Det var mange store kvistar på treet, somme langt oppe, somme lenger nede. Greinene på treet var så store at ho syntest dei breidde seg ut over heile Noreg og endå lenger.

Dronning Ragnhilds draum
Av Erik Werenskiold/
Snorre Sturlassons Kongesagaer

Ordforklaring

  • Serk: Dette var det innerste klesplagget kvinner brukte i middelalderen og vikingtiden. Du kan se på det som en slags underkjole eller lang undertrøye, ofte laget av lin eller fin ull. Når Ragnhild tar tornen ut av serken, betyr det rett og slett at den satt fast i plagget hun bar nærmest kroppen.
  • Tein: En tein er en tynn kjepp, en kvist eller et rett skudd fra et tre. I sagnets verden fungerer teinen som en spire; den lille tornen forvandles til en tein (en ung plante) som lynraskt vokser seg stor og slår rot.
  • Leggen oppetter: I denne sammenhengen betyr det oppover selve trestammen. Ordet «legg» ble ofte brukt om den nederste eller rette delen av noe (som leggen på et menneske). Her beskriver det fargen på stammen fra roten og oppover.
  • Snautt: Dette betyr nesten ikke eller knapt nok. Når det står at hun «snautt kunne se til topps», betyr det at treet var så enormt høyt at hun nesten ikke klarte å se toppen av det.
  • Overlag: Dette er et forsterkende ord som betyr veldig, svært eller overmåte. At treet var «overlag tjukt» betyr altså at stammen var ekstremt kraftig.
  • Luten: Dette betyr delen eller stykket. «Nederste luten» av treet betyr rett og slett den nederste delen av trestammen.
  • Snøkvite: Dette er en gammel skrivemåte for snøhvite. Det understreker at grenene var helt skinnende hvite.

Hva kan denne drømmen bety? Hva kan fargene symbolisere?

Treet kan representere en visjon om Norge som en stor nasjon med innflytelse utover landets grenser. Fargene kan tale til oss om både vår historie og vårt kall.

  • Rød: Det at den nederste delen av treet var rød som blod, vitner om det som preget vår tidlige historie. Dronning Ragnhild levde i begynnelsen av vikingtiden da vi blotet og dro på blodige plyndringstokter.
  • Grønn: Den neste delen av treet var «fager og grønn» og representerer vekst og blomstring.
  • Hvit: I den øverste delen var greinene hvite som snø. Dronning Ragnhild så en nasjon som var rød som blod, som så ble dekket av hvitt. Det kan handle om Kvitekrist, som skulle forandre alt: Syndene som var røde som purpur skulle bli hvite som snø i møte med Ham.

Les mer om dette i Drømmen om Norge (Sand, 2022:40).

Oppgave 3: Sankta Sunniva (900-tallet)

Legenda om Sankta Sunniva (nynorsk)

Saman med eit følgje flyktar den gudfryktige kongsdottera Sunniva frå Irland rundt år 960, då ein heidensk vikinghovding vil tvangsgifte seg med henne. I skinnbåtar utan segl eller årar let dei seg drive over det opne havet. Etter ei dramatisk reise kjem den eine båten til land på øya Kinn, medan Sunniva og størsteparten av følget strandar på Selja.

Ei tid bur dei godt her på den frodige øya i vest, men etter kvart blir Sunniva og følgjet, som får namnet Seljumennene, skulda for å stele sauer som beitar på øya. Den brutale hardstyraren Håkon jarl kjem til øya for å ta livet av dei irske inntrengjarane, men før jarlen når dei, flyktar Sunniva og Seljumennene inn hola og døyr som martyrar i eit steinras.

Sidan ser forbipasserande eit blendande lys frå Selja, og på øya vert det funne menneskebein med ei vidunderleg, søt lukt. I 996 finn kong Olav Tryggvason og biskopen Sunnivas lekam i ura. Kroppen hennar er dekt av kampesteinar frå raset, men er likevel heil og uskadd – som om ho berre ligg og søv. Sunniva vert erklært helgen på staden: Sankta Sunniva. Noreg har fått sin første helgen!

Like ved den heilage Sunnivahola reiste Olav Tryggvason ei kyrkje til ære for Sankta Sunniva.  Leivningane hennar vart lagde i eit relikvieskrin på høgaltaret, og gjennom heile mellomalderen valfarta pilegrimar frå heile Europa for å tilbe den heilage Sunniva.

Med si dramatiske flukt over havet, si urokkelege tru og sitt sjølvstende har Sankta Sunniva inspirert og trekt menneske til Selja i over tusen år.

Sankta Sunniva sammen med Olav den hellige på alterskap i Trondenes kirke, Troms.

Oppgave 4: Olav den hellige (ca 995– 1030)

Finn informasjon om Olav den hellige og skriv en fagartikkel (faktatekst)

Kommentar: Dette viste seg å være en litt vanskelig tekst å vurdere, da det er veldig lett for elevene å kopiere tekst i sånne type oppgaver. Samtidig var det denne teksten de lærte mest av, viste evalueringen! Så jeg ville nok ikke hatt noe vurdering på den, men bare som en innlevering uten vurdering.

  • Skriv en faktatekst om Olav den hellige (ca 450 ord)
  • Sjanger: Faktatekst (fagartikkel, saktekst)
  • Bruk flere ulike kilder
  • Skriv kildeliste
  • Minner om at klipp og lim ikke er tillatt og at teksten vil bli kjørt gjennom en plagiatkontroll (avslører KI og annen klipp og lim)

Kriterier

  • Struktur: Teksten er delt inn i innledning, hoveddel og avslutning. Teksten har tittel og gjerne undertitler.
  • Innhold: Relevant innhold hentet fra flere kilder og satt sammen på en god måte, med egne ord.
  • Språk: Godt formelt språk med god flyt og sammenheng. God rettskriving, grammatikk og tegnsetting.

Boka Drømmen om Norge av Håvard Sand

Utdrag om Olav den hellige

  • Kap. 10 s. 113-117
  • Kap. 12 s. 133-136

For mer bakgrunn om Olav den hellige anbefales youtube-serien Hendelsen som endret Norge 

Oppgave 5: Gud signe vårt dyre fedreland (1891)

Sjanger: Dikt, salme.

Gud signe vårt dyre fedreland ble skrevet av Elias Blix i 1891. Den blir kalt Norges fedrelandssalme og er en viktig salme som bærer vårt lands kristne historie.

  • Oppgave: Oversett salmen (de tre versene i fet) til bokmål

I boken Drømmen om Norge skriver Håvard Sand at salmen Gud signe vårt dyre fedreland forteller vårt lands historie med Gud som en aktiv deltaker. Det samme gjør nasjonalsangen Ja, vi elsker. Våre nasjonalsanger løfter også frem det fjerde bud: å hedre fedrene. Det er ikke bare vårt land, men også fedrenes land som velsignes i sangen. Vi hedrer fedrene ved å forvalte den arven de etterlot seg. Mange mener denne arvens begynnelse er på øya Selja på Vestlandet, hvor de første keltiske kristne kan ha gått i land. Deres liv vitnet sterkt om hvordan et møte med Jesu kjærlighet forvandlet dem.

Gud, signe vårt dyre fedreland
og lat det som hagen bløma!
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma!
Lat folket som brøder saman bu
som kristne det kan seg søma!

Vårt heimland i myrkret lenge låg.
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud, du i nåde til oss såg,
din kjærleik oss ikkje gløymde.
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
og ljos over landet strøymde.

Og Noreg det ligg vel langt i nord,
og vetteren varer lenge;
men ljoset og livet i ditt ord,
det ingen kan setja stenge.
Om fjellet er høgt og dalen trong,
ditt ord har då her sitt gjenge.

Så blømde vårt land i ljos og fred,
det grodde så grønt i lider.
Men atter seig natt på landet ned
med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
og du lyste opp om sider.

Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridomsarv
og honom i trengsla trygde.
Du verna vårt folk og gav oss fred,
og landet med lov me bygde.

Vil Gud ikkje vera bygningsmann,
me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikke verja by og land,
kan vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss, Gud, so me kan bu
i heimen med fred og hyggja.

No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
So signe då Gud den gode såd,
til groren ein gong er mogen.

Oppgave 6: Askeladden og Soria Moria

Sjanger: billedkunst

  • Studer maleriet Langt, langt borte så han noe lyse og glitre av Theodor Kittelsen, som viser Askeladden skuer mot Soria Moria-fjellet.
  • Samtale i klassen om Askeladden. Han var den yngste, den som ingen hadde tro på osv. Samtal også om navnet på fjellet Soria Moria. Kan det være en bibelsk kobling til Moria-fjellet? Er Soria Moria et bilde på det nye Jerusalem? Koble dette til Drømmen om Norge av Håvard Sand.

Langt, langt borte så han noe lyse og glitre
Maleri av Theodor Kittelsen (1900)
Bildet eies i dag av Nasjonalmuseet.

Oppgave 7: Oppsummering

Vi har lært om dronning Ragnhilds drøm, legenden om St. Sunniva og om Olav den Hellige gjennom ulike tekster. Vi har sett på billedkunst av Kittelsen, om Askeladden og Soria Moria. Vi snakket om tolkingen av hvem Askeladden er  og hva Soria Moria kan være.

  • Skriv en oppsummering av det du har lært om både tekst, sjanger og innhold.
  • Hva husker du best, eller likte du best å lese eller skrive om?
  • Hva var vanskelig?

PRØVEMUNTLIG NORSK

Muntlig eksamen består av to deler:

  • En muntlig presentasjon eller innledning (max 10 min)
  • En fagsamtale der faglærer stiller deg oppfølgingsspørsmål til presentasjonen din, og utfyllende spørsmål som er relevante kompetansemål til temaet og oppgaven du har fått. Samtalen skal åpne opp for å få tak i mest mulig av din kunnskap og kompetanse. (ca 15 min)

Oppgave

Tema: Tekst og samfunn

Fortellingen om Norge

Litteraturen forteller mange historier om enkeltmennesker, men også om et lands historie og identitet.

  • Vis med eksempler fra tekster, hvordan vi gjennom litteraturen har lært om hvem vi er, og blitt formet som land og folk. Du skal blant annet se på innhold, hensikt, sjanger, form og språk.
  • Bruk tekster og bilder du har jobbet med i norsktimene. Prøv å dekke så mange kompetansemål som mulig. Se liste under.

Aktuelle tekster:

Foto: Jessica Grahn

Om forfatteren av dette undervisningsopplegget

I tillegg til å være lærer og inspektør, er Anette Mortensen sanger og er en del av teamet rundt Drømmen om Norge som har turnert i Norge de siste årene. Mortensen er også lovsangsleder i lokal menighet og i Oase-bevegelsen. Les også artikkel fra avisen Dagen.

Tips til podkaster og litteratur for læreren

Håvard Sand – Drømmen om Norge – og kampen om arven

Håvard Sand
Foto:

Hva om Norges historie ikke begynte med et politisk maktspill, men med en drøm? Hvor finnes sporene av Gud og bønnens virkning i fortellingen om vårt land? Med utgangspunkt i vår historie, kultur og legender gjenforteller Håvard Sand historien om Norge på en ny og forfriskende måte. Kan det være at det foregår en kamp om vår arv og vårt kall som nasjon?

Håvard Sand er tilknyttet Ungdom i Oppdrag og jobber med å formidle historien om Norge gjennom ulike kunstneriske prosjekter. Han har også skrevet boka Drømmen om Norge.

Opptaket er fra Veritaskonferansen 2024.

Sara Maria Lepsøe – Sunnivas reise: Arven fra kelterne

Sara Lepsøe
Foto: Kjetil Fyllingen

Hvordan kan historien om Norges kristne røtter fortelles på en ny måte – slik at unge mennesker får øynene opp for både tro og identitet?

I denne episoden møter vi Sara Maria Lepsøe, aktuell med ungdomsromanen Sunnivas reise: Arven fra kelterne.

Boka har fått en fantastisk mottakelse og er allerede på vei inn i sitt andre opplag. Gjennom en spennende tidsreise tar Lepsøe leseren tilbake til vikingtiden, der tro, kamp og kall veves sammen i en fortelling om hvem vi er – og hvor vi kommer fra.

I samtalen deler hun:

  • hvordan ideen til boka oppstod gjennom samarbeidet med forfatter Håvard Sand
  • hvorfor hun tror fantasy og skjønnlitteratur kan være en nøkkel til å formidle kristen tro
  • hvordan sorg, tap og Guds nærvær ble drivkraften bak skrivingen
  • hvorfor både ungdommer og voksne lar seg gripe av Sunnivas reise.

Dette er en episode om tro, røtter og fortellingens kraft – og om hvordan Gud kan bruke kreativitet og fantasi til å peke på sannhet.

Ole Petter Erlandsen – Anno 1024, året som forvandlet Norge

Denne boken er skrevet for deg som lurer på hvordan Norge er blitt som det er blitt. Hvordan vi gikk fra å være et folk som herjet, plyndret og blotet mennesker til å bli en rettsnasjon som tok vare på de fattige, forbød drap på spedbarn og satte en stopper for ættehevnen.

Ole Petter Erlandsen – Hvem stjal historien vår? Og hvordan kan vi ta den tilbake?

Ole Petter Erlandsen
Foto: privat

Nordmenn flest vet ikke stort mer om kristningen av Norge enn at det skjedde ved sverd. Hvordan har vi endt opp med så forenklet og fordreid bilde av det kanskje viktigste retningsskiftet i norsk historie? Hvem er historietyvene, og hvilke motiver har de hatt? Og ikke minst – hvordan kan et endret narrativ gjøre det lettere å formidle evangeliet om Jesus til vår nasjon?

Ole Petter Erlandsen er til daglig faglig leder i Åpne Dører, en organisasjon som er opptatt av å hjelpe forfulgte kristne verden over. Han er forfatter av Anno 1024 – året som forvandlet Norge (2024) og bidro i Lurt av læreboken (2019).

Opptaket er fra Veritaskonferansen 2024.