ARTIKKEL: I 2023 feiret underholdningsgiganten Disney 100 år. Verden over har Disneys figurer og fortellinger preget barns hverdag i generasjoner. Verdiene som formidles, vekker både begeistring og bekymring.

Kompetansemål etter 10.trinn, KRLE

Kompetansemål etter 10.trinn, Norsk

Entusiasmen og pågangsmotet var upåklagelig hos Walt Disney da han og broren Roy i 1923 startet familiebedriften som skulle bli verdens største medieaktør for barn og unge. Utfordringene var mange, men utholdenheten og optimismen seiret, i god Mikke Mus-ånd. Walt ønsket å bringe «Happiness to millions», og hadde mot til å følge drømmen.

«Never forget – it all started with a mouse» var da også Walts omkved, og Mikke Mus ble det selvsagte ikonet for konsernet. Hans legendariske profil og figur er synlig over alt i Disneyuniverset. Det var derfor helt naturlig at Mikke Mus ønsket oss velkommen til Magic Kingdom i Orlando i sommer, stående på en svær globus.

Tidløse historier

Det er nettopp magien og lykken som feires i den globale, storstilte festen «100 Years of Wonder». Startskuddet gikk i Disneyland, California, den 27. januar, og har gjennom året bydd på et vell av arrangement over hele verden. Her hjemme foregikk feiringen for fullt, der også grunnskolen ble tilbydd omfattende undervisningsopplegg knyttet til kompetansemål i ulike fag.

Høydepunktet var utvilsomt forestillingen «Disney100: The Concert» i Telenor Arena fredag 20. oktober. Da var det Norges tur til å få del i en «magisk helaften» med ikoniske filmscener på storskjerm, akkompagnert av Hollywood Sound Orchestra og inviterte stjerneartister.

Filmene spiller da også en nøkkelrolle i feiringen. Kinoer fra nord til sør samarbeider med Disney om initiativet «Celebrating Timeless Stories» frem til desember, med relansering av Bambi (1942), Askepott (1950), Tornerose (1959), Løvenes konge (1994) og Frost (2013).

Uansett hvor mangefasettert Disneykonsernet er blitt, står de klassiske filmhistoriene i en særstilling. Her sees klare avtrykk etter Walts verdier og uttalte ønske om å «lære barna at det gode alltid vil overvinne det onde». Optimisme, godhet, mot, stå-på-holdning og ansvarlighet står sentralt. Håpet forankres i å følge hjertet og tro på egne drømmer, slik Timmy Gresshoppe synger allerede i Pinnochio (1940).  Da kommer belønningen, ved hjelp av magi. Troen er altså ikke forankret i noe religiøst, for helt fra debuten med Snehvit (1937) var Walt Disney opptatt av å ikke favorisere en enkelt religion.

Tidsriktige fortellinger

Utviklingen illustrerer at populærkulturen speiler det samfunnet den er med på å forme. I dag synes nemlig den ekspressive individualismen å være grunnlaget for Disneys kontinuerlige hovedbudskap: Mine drømmer og ønsker, være tro mot meg selv, følge hjertet mitt og jeg fortjener å være lykkelig.

På tross av omsorgen for andre og vekten på ansvarlighet, ser vi en klar understrøm av individualisme helt fra de eldste filmene. Fokuset er på egne drømmer og egen lykke. Walt Disney så det som en livsoppgave å bringe «lykke for dagen og håp for i morgen», for den enkelte. Her kan vi høre ekkoet av individualismen som preget datidens USA, der jødisk-kristen tenkning dannet rammen.

Dagens samtidssituasjon er helt annerledes, og både i egen og andres forskning ser jeg en utvikling i hvordan individualismen uttrykkes hos Disney, i tråd med trender i tiden. I de første Disneyfortellingene søker karakterene ‘utover’ i letingen etter seg selv og meningen i livet. Ved å finne sin plass i fellesskapet, finner en seg selv. I filmer fra de siste tiårene går imidlertid retningen stadig mer ‘innover’, som i Modig (2012): «The destiny lies within you. You only have to be brave enough to see it”.

Utviklingen illustrerer at populærkulturen speiler det samfunnet den er med på å forme. I dag synes nemlig den ekspressive individualismen å være grunnlaget for Disneys kontinuerlige hovedbudskap: Mine drømmer og ønsker, være tro mot meg selv, følge hjertet mitt og jeg fortjener å være lykkelig.

Da er det heller ikke rart at vi i sommer fikk følgende velkomsthilsen til fyrverkeriet Happily Ever After i Disneyworld: «Welcome, Dreamers of all ages». Ingen hilsen til «Ladies and Gentlemen, Boys and Girls», altså. Dagens Disney føler seg forpliktet på å speile mangfoldet i sitt globale publikum. Konsernet har målsetning om at filmene skal ha minst 50 % av karakterene fra minoritetsgrupper og at flere hovedkarakterer skal speile LHBT+. Gamle fortellinger utstyres med advarsler om uakseptable skildringer, og karakterer i nyinnspillinger får annen hudfarge.

Tankevekkende kontraster

Disney bør verken omfavnes som harmløs formidler av tradisjonelle familieverdier eller avskrives utfra fokuset på individualisme. De mange vakre og kreative fortellingene byr på stor variasjon av verdier som selvsagt må vurderes. Side om side med vektlegging av klassiske familieverdier, ansvar og objektiv sannhet finner vi budskapet om at det å være fri, betyr å følge sitt eget hjerte og finne sin egen sannhet, også på det religiøse området. Her er det altså en tydelig spenning mellom verdier som er i tråd med et bibelsk perspektiv og verdier som speiler postmoderne relativisme.

Nettopp samtalen med barna om hva som kan bekreftes og hva som må utfordres, er avgjørende i møte med Disney som aktør i deres danningsprosess. Da tar vi både barnet og kunsten på alvor!