Tverrfaglige tema

• Folkehelse og livsmestring: Hva gjør sosiale medier med enkeltmennesker?
• Demokrati og medborgerskap: Hva er sant, og hvilken informasjon skal vi stole på og ta inn? Der er også store forskjeller blant mennesker i mottak og forståelse av kunnskap og informasjon via sosiale medier.

Kompetansemål etter 10.trinn, KRLE

• identifisere og drøfte etiske problemstillinger knyttet til ulike former for kommunikasjon

Kompetansemål etter 10.trinn, samfunnsfag

• utforske korleis teknologi har vore og framleis er ein endringsfaktor, og drøfte innverknaden teknologien har hatt og har på enkeltmenneske, samfunn og natur

Klikk her for samtaleguide til dokumentaren

Intervjuer

Gjennom intervjuer med folk som har jobbet for store selskaper som Facebook, Instagram, Twitter og Google, tar filmen for seg etiske dilemmaer og bekymringer som ligger i den økende innflytelsen fra algoritmisk teknologi, spesielt i sosiale medier. Tristan Harris, tidligere designutvikler, beskriver hvordan alle våre digitale handlinger spores gjennom teknologiske løsninger som er laget for akkurat dette. Denne teknologien bidrar til å omprogrammere samfunnet og måten vi forholder oss til oss selv og hverandre på.

Folk som jobbet med å skape responsverktøy som «liker»-knappen, beskriver også i filmen hvordan de bevisst arbeidet for å skape og øke engasjement, aktivitet og vaner hos folk. På sikt skulle disse elementene føre til lojalitet og til og med avhengighet til deres produkter.

Sosiale medier som verktøy

Flere av dem som var med å bygge og skape de sosiale plattformene fra deres begynnelse, er i dag skeptiske til utviklingen. I starten åpnet disse sosiale plattformene opp folks sosiale nettverk. De ga nye muligheter, som gjenforening av familier, sporing av organdonorer, og de knyttet sammen mennesker på tvers av sosiale og landlige grenser. Men alle disse positive tingene kommer i skyggen av det som skjer på disse plattformene over tid.

Teknologimiljøene som jobber med disse plattformene har beveget seg fra å være verktøybaserte til å bli mer vaneskapende, avhengighetsbaserte og manipulerende. Sosiale medier er ikke lengre et passivt verktøy som venter på å bli brukt, slik som for eksempel en sykkel er verktøy uten egen vilje eller mål. Sosiale medier har i dag sine egne mål og midler. De bruker den psykologiske innsikten i hvordan vi mennesker er skrudd sammen, og spesialtilpasser den til vår personlige bruk, våre interesser, vår respons og aktivitet på sosiale medier.

Menneskelig behov for kontakt

For å se nærmere på de menneskelige mekanismer har filmen også hentet inn medisinsk ekspertise, Dr. Anna Lembke. Hun er medisinsk direktør ved Stanford Universitet, og hun forklarer hvordan vi mennesker har et grunnleggende biologisk behov for å få kontakt med andre. Lembke mener at mennesket har utviklet dette systemet over svært lang tid for å komme i kontakt med hverandre og å leve sammen. Når vi får dekket det behovet , frigjøres dopamin, et signalstoff som skilles ut i hjernen som gir oss en følelse av velvære og tilfredshet.^[1] Sosiale medier kan i denne sammenhengen ha en ruslignende effekt. Det er nettopp dette behovet for kontakt med andre mennesker, sosiale medier optimaliserer – de setter oss raskt i forbindelse med folk!

Dramascener

Utfordringer

«Det vi gjør, former måten vi tenker på i langt større grad enn motsatt. Særlig gjelder dette det vi gjør jevnt og trutt – vanene våre. Ja, og uvanene våre. De er dessverre like effektive hjerneformere», skriver Stian Kilde Aarebrot i boken Kunsten å forme livet – plastisk teologi.

Gjennom hele dagen fra vi våkner til vi legger oss er vi innom forskjellige sosiale medieplattformer via våre mobiler og andre skjermer. Bruken har gjort noe med våre hverdagsvaner, og også med vår måte å se verden og hverandre på.

«Det er den gradvise, umerkelige endringen i din egen atferd og oppfatning som er produktet» hevder en av intervjuobjektene i Det sosiale dilemmaet, Jaron Lanier.

Han regnes som far til begrepet «kunstig virkelighet» (VR).^[2]

Ser vi på enkeltmennesker i dag, ser vi raskt at mange har store utfordringer rundt identitet og selvbilde. Når antall likes definerer min verdi, hvem er jeg da? Og hvem er jeg i sosiale medier? Forskning viser hvilke dilemmaer som oppstår for brukere av sosiale medier.^[3]Hvor går skillet mellom mine roller som privatperson, venn, søster, bror og «offentlig person»? Ser vi ut fra et større bilde, kan sosiale medier i verste fall rokke ved demokratiske prosesser. Hva er sant, og hvilken informasjon skal vi stole på og ta inn? Der er også store forskjeller blant mennesker i mottak og forståelse av kunnskap og informasjon via sosiale medier.

Vaneskapt

Men samtidig sier jo også Bibelen ganske mye om endring. Bare det å lese Bibelen vil i seg selv endre et menneske. Den Hellige Ånd vil endre oss, å leve med Gud vil endre oss. Det skjer jo hele tiden – og det er prioriteringene våre som bestemmer retningen. For vi mennesker er jo ikke maskiner eller viljeløse dyr. Vi ønsker jo ikke å bli endret helt uten at vi har noe kontroll, som en slags brikke i et maskineri.

Hva er den virkelige utfordringen?