Denne undervisningsressursen kan tilpasses alle trinn og passer som ord for dagen eller aktualisering.

ORD FOR DAGEN: De underliggende verdiene vi hører i «You can be what you want» er knyttet til prestasjoner, drømmer og lykke. Og ikke nok med at prestasjoner løftes fram som noe særlig verdifullt. Inntrykket som gis, er at verdien vår avhenger av hva vi presterer. Særlig vesentlige er de prestasjonene som mange ser. Menneskets verdi er ikke gitt, men må skapes – av oss selv. Hvordan drøfte dette med elevene f.eks. i forbindelse med skolestart?

Du kan bli, det du gjerne vil.
Bare drøm, drømmer kan bli sann’.
Bare gjør, det du gjerne vil,
Men du må jobbe hardt for å få det til!

Fire sjarmerende poteter i ulik fasong og høyde synger av full hals mens de danser til fengende rytmer. Oppmerksomheten fanges, og vi fascineres av teksten: Tenk å kunne bli det en ønsker mest! Tenk å drømme fritt – og så oppdage at en er sanndrømt! Tenk å få gjøre det en aller helst vil! Men det er én hake: her kreves innsats – av deg. Likevel: om du står på hardt nok, når du målet!

Synliggjøring av det kristne verdigrunnlaget, naturfag

Sangteksten er hentet fra den populære tv-serien Small Potatoes fra BBC som også gjorde suksess blant de yngste seerne på NRK Super fra 2015-18. I løpet av korte episoder på tre minutter kunne vi følge de fire syngende potetene fokusere på stadig nye tema. Strofene ovenfor slår an temaet for episode 22 i sesong 1, nemlig hva en ønsker å bli som voksen.

(Anbefalt visning i klasserommet er fra 0:30-02:41)

Selv fikk jeg en vekker i forhold til medienes verdiformidling til de yngste da jeg kom over denne episoden. For selvsagt vil vi oppmuntre både barn og unge til å drømme – og til å stå på for å nå målene sine! Men like selvsagt er det at ikke alle drømmer kan oppnås, uansett hvor edle de er og hvor hardt en jobber for å nå dem.

I møte med en slik formidling: bruker vi muligheten til en prat med barn og unge etter at episoden er over? Eller tenker vi at dette var jo søtt, og griper fjernkontrollen før rulleteksten er ferdig?

Budskap som dette er langt fra enestående for denne serien. Hvis noe er spesielt, er det at budskapet her rettes mot de aller yngste. Små poteter koblet læring og musikklek, og enten barna lærte om dyrene på bondegården eller fikk høre at ingen mennesker er like og alle er unike, hadde både sang og dialog et tydelig budskap. Selvtillit, individualitet, toleranse, omsorg og vennskap ble ofte berørt.

Serien gav altså mye å samtale om, ut fra gjenkjennelige situasjoner. Ofte kunne verdiene bekreftes, men ikke overraskende speilet serien også typiske holdninger som måtte utfordres fra et bibelsk perspektiv, slik som i denne episoden.

Nettopp de underliggende verdiene vi ser her – knyttet til prestasjoner, drømmer og lykke, er gjengangere i populærkulturens fortellinger for barn og unge. Og ikke nok med at prestasjoner løftes fram som noe særlig verdifullt. Inntrykket som gis, er at verdien vår avhenger av hva vi presterer. Særlig vesentlige er de prestasjonene som mange ser.

Dette kommer da også fram mot slutten av nevnte episode. Etter at potetene har delt drømmer om å bli sykepleier eller brannmann motivert av å kunne hjelpe andre, kulminerer episodens formidling med et helt annet perspektiv. Idet sangen stilner, ser en av potetene rett inn i kamera og sier med glød i stemmen:

Jeg vil bli skuespiller når jeg blir stor,
sånn at jeg kan stå på scenen og bli gjenkjent,
og sånn at mange folk vet hvem jeg er,
og bli veldig berømt og få et kjempebra liv!

Et ekko av samtidens individualisme og av ropet «Se meg!». Følelsen av «å være det andre ser», er nærliggende i en tid der image og det ytre vektlegges og identiteten er flyttet utenpå. Verdien er ikke gitt, men må skapes – av oss selv. Hvis jeg da blir berømt, så vil jeg vel føle meg verdifull og få et godt liv?

Sannheten er en ganske annen – noe ikke minst mange i Generasjon Prestasjon smertelig erfarer. En ungdomsgenerasjon som ifølge psykolog Ole Jacob Madsen er «en voksenfantasi fra en tid der de unge ble fortalt at de kunne bli akkurat hva de ville, som kanskje aldri var hverken sann eller sunn» (2018).

Ser vi sammenhengen? Ikke mindre utfordrende blir det om vi tar inn over oss de mange oppslagene om stresset barn og unge i skole og barnehage, og legers bekymring for at prestasjonspress gjør barn syke.

Populærkulturen er mer enn «bare underholdning» – også for de minste. La oss da bruke mulighetene som ligger i serier som Små poteter! Mediefortellingene gir innblikk i tidstypiske holdninger, og her får vi naturlig utgangspunkt for samtale – på barnets nivå. Barnet, som allerede ved 6-årsalder vil ha grunnleggende verdier i livssynet på plass. Barnet, som stadig trenger å høre hvor den unike verdien er forankret.

Artikkelen har også vært publisert som Kulturnotat i avisen Dagen med tittelen «Poteter, populærkultur og prestasjoner».