Hva er da et menneske?

Sangen aktualiserer et dypere spørsmål: Hva er egentlig et menneske? Er vi bare en ansamling atomer som på ikke så mystisk vis har kollidert og dannet kjemiske forbindelser i kroppen vår?

På et vis er vi jo det. Det finnes utallige kjemiske forbindelser i kroppen vår. Danske forskere har regnet seg fram til at om en kunne tatt alt DNA i kroppen vår, fra samtlige celler, og lagt dette etter hverandre, ville en komme 70 ganger til solen – og tilbake igjen!

Det vesentlige er likevel ikke om mennesket er en ansamling atomer. Det essensielle er spørsmålet er om dette er alt vi er?

Grunnleggende sett finnes det bare to mulige svar. Vi skal undersøke begge disse og konsekvensene av dem.

Et «lukket univers» betegner et univers uten påvirkning fra noen (gud/guder) utenfor universets rammer av tid og rom. Grunnforutsetningen er at universet er blitt til uten noen annen forklaring enn tilfeldigheter. Det forutsettes altså ingen høyere hensikt eller mening med tilværelsen og universet. Den første årsak – utgangspunktet – er Big Bang, og mennesker er blitt til gjennom en evolusjonsprosess som har foregått i millioner av år som en følge av regelmessig årsak-virkning.

Livet oppstod som helt enkle cellesammensetninger som utviklet seg – i tråd med evolusjonsprinsippet om «survival of the fittest» – til amfibier og etter hvert til mer komplekse skapninger som krøp på land. Videre til aper og til sist, mennesket.

Uansett hvordan en vender og vrir på det, er mennesket da utelukkende et evolusjonsprodukt – eller vi kunne sagt: I det lukkede universet er mennesket en kompleks sammensetning atomer som er blitt til gjennom en regelbundet årsak-virkning sammenheng.

Hva er så konsekvensene av dette? Danny O´Donoghue og The Script etterlyser svar på hvordan en forklarer ting som ikke lar seg måle eller veie, som følelser og tanker. I det lukkede universet finnes det egentlig ingen annen forklaring på dette enn at alt som skjer er et resultat av tidligere årsaker. Kjærlighet, tanker og følelser blir da skiftende kjemiske forbindelser, underordnet evolusjonens prinsipp om tilpasning.

Det finnes i det lukkede univers ingen «høyere» eller «edlere» forklaring på hvorfor mennesker tenker eller føler. Det finnes heller ikke noen menneskelig «sjel». Når et menneske dør, opphører det å eksistere ved at de kjemiske forbindelsene endrer seg og blir til noe annet (jord).

Et «åpent univers» betegner et univers hvor det eksisterer en gud/guder utenfor universets rammer av tid og rom. En vanlig grunnforutsetning er at universet er blitt til ved guden og tilværelsen og universet tilskrives mening med denne som referansepunkt. Gud/guder regnes her som første årsak.

Alt liv oppstod ved gud, også mennesket. Det er ulike oppfatninger om hvordan gud skapte blant dem som forutsetter et åpent univers. Mange mener gud står bak og brukte evolusjon, mens andre mener evolusjonsteorien er feilslått og at gud/gudene skapte livet på andre måter.

Hovedanliggende er uansett at mennesket er noe mer enn et rent evolusjonsprodukt. Mennesket er i det åpne universet mer enn en kompleks sammensetning av atomer, men har på en eller annen måte en forbindelse til universets opphav.

De store verdens religionene forutsetter alle et åpent univers. Om vi ser mer konkret på kristen tro og den kristne Gud, vet vi at både universet som helhet og mennesket er skapt fordi Gud ville det, og mennesket er selve kronverket i denne skapelsen.

Følelser og tanker, det immaterielle som ikke kan måles og veies, finner også sin forklaring i Gud. Mennesket føler og tenker, fordi Han som skapte dem tenker og føler – og vi ligner på ham. O´Donaghue får i kristen tro også svar på hvorfor han elsker, håper og tror; fordi Gud er kjærlighet – og håp og tro er Guds gave til mennesker som ønsker leve i en relasjon til ham.

Det som synes klart er at blant de to grunnleggende svarene, kan bare et av dem være riktig. Jeg vil gjerne oppfordre deg til å se nærmere på disse! Hva synes du gir det beste svaret på tilværelsen? Hva opplever du stemmer best med din egen erfaring?

Jeg synes at David i Bibelen setter ord på det jeg tenker på en flott måte:

  Du satte ham lite lavere enn Gud
og kronet ham med herlighet og ære.

(Salme 8, 4-6)