«I can hear you, but I won´t.
Some look for trouble while others don´t.
There´s a thousand reasons I should go about my day.
And ignore your whispers which I wish would go away.”
Den norske artisten Aurora var med på å fremføre den Oscarnominerte filmlåten “Into the unknown» fra Frost 2 på selve prisutdelingen i 2020.
Det er skuespiller og sangartist Idina Menzel som gir stemme til filmens hovedperson, men Aurora synger de ordløse tonene fra stemmen som kaller på Elsa: en hvisken, et rop og et kall ut i det ukjente.
Selve låten handler om Elsas indre kamp. Skal hun følge denne stemmen, dette kallet om du vil, eller skal hun bli værende i det som for henne nå er en trygg verden?
“What do you want? Cause you´ve been keeping me awake…
Who knows deep down I´m not where I´m meant to be?
Every day´s a little harder as I feel your power grow.
Don´t you know there´s a part of me that’s longs to go.. Into the unknown.”
Denne kampen mellom lengsel og vegring er en del av å være et menneske. Denne dragningen, fornemmelsen av noe. Den er lett å skyve vekk, men har en tendens til å komme tilbake, igjen og igjen.
Så står man plutselig selv ved et veiskille, ved en mulighet, og et valg. Det kan også innebære et retningsskifte i livet. Vi kjenner igjen slik Elsa beskriver dette kallet i hvordan Gud har kalt mennesker opp gjennom i historien.
De som ble Jesu disipler levde sine vanlige liv helt til han kom. De drev med sitt arbeid. Peter med sine garn, han var fisker. Frem til da hadde Peter holdt loven og ventet på Messias, slik som alle jøder. Frem til da hadde han vært trofast mot alt det han visste og kjente til. Men så kom Jesus. Han kalte Peter og de andre disiplene (Matt 4, 18-22).
Nå var ikke tro lenger det samme som å gjøre det han alltid hadde gjort. Være der han alltid hadde vært. Peter fikk et spørsmål, en utfordring, et kall: Følg meg! Bibelen forteller ikke hva Peter tenkte. Den sier ikke noe om hans indre kamp: skulle han bli værende og fortsette som fisker, eller følge etter denne mannen som dukket opp på stranden?
«Følg meg!» En høyst uoversiktlig oppfordring. Et kompromissløst kall.
Peter kunne ikke klare å snu om på hele livet sitt den dagen, men han kunne som forfatteren Bonhoeffer skriver; «la garnene ligge.» Den dagen var det nok. Det var først da han møtte Jesus, da han hørte hva han sa, at han ble satt i en situasjon der han måtte velge.
Denne stemmen kaller også på oss.
Midt i våre liv drar Gud på oss mennesker. I store og små ting vil han bevege oss. I dette veikrysset møtes ofte tvilen og troen. Handling, eller forhandling? Konsekvenser og reaksjoner. Kampen mellom det kjente og ukjente. Skal, skal ikke.
Troen gir ingen garantier, ingen sikre utganger eller forventende resultater vi kan estimere på forhånd. Vi kan lure på hvordan dette skal bli og frykten for å gå inn i det ukjente sniker seg innpå:
«Where are you going? Don´t leave me alone. How do I follow you into the unknown.”
Da er det mange gode løfter og trøst å finne i Bibelen.
Et slikt løfte finner vi i Jesaja:
“Frykt ikke, jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min. Går du gjennom vann, er jeg med deg, gjennom elver, skal de ikke rive deg bort. Går du gjennom ild, skal den ikke svi deg, og flammen skal ikke brenne deg. For jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser. (Jesaja 43, 1-3)
I dag er det ufattelig mange stemmer som kaller på oss hver dag på forskjellige arenaer, og sosiale plattformer. Mange vil si oss noe i løpet av en dag! Kanskje mest av alt; Se hit over! Se på meg! Se ut som meg! Gjør som meg!
Aurora beskriver stemmen hun synger som «en stemme som er eldre enn menneskene og større enn de noen gang kan bli». Det kunne ha vært en beskrivelse av Bibelens Gud, men Aurora peker nok heller mot naturreligion og mytologier. Men hva er det slike stemmer kaller til?
Se et klipp fra et intervju med Aurora her:
Kristen tro bygger og hviler på Gud som skaper av himmel og jord, som ønsker en relasjon med oss mennesker. Han sendte sin sønn Jesus, som brobygger og frelser. Denne bønnen setter ord på en lengsel etter å faktisk høre Hans stemme i vår hverdag.
Kjære Gud,
I strømmen av informasjon og argumenter,
Lær meg å kjenne igjen din stemme.
Når valgene blir for vanskelige,
Lær meg å kjenne vekten av ditt ord.
I jakten på drømmen og store mål,
Lær meg å kjenne din timing.
Når jeg tviler og er urolig,
Lær meg å kjenne igjen den freden du gir.
Lær meg å kjenne deg i støy og i stillhet.
Lær meg å kjenne deg igjen.
(Bønn 062 fra 157 bønner)
