I dette kapitlet skal vi lære om Hans Nilsen Hauge og hans arbeid som forkynner og initiativtaker til ny industri. Vi skal lese om hindringer han møtte, og årene han måtte sitte i fengsel.

Kompetansemål:

• Elevene skal kunne gjøre rede for viktige begivenheter i Hans Nilsen Hauges liv, og hva som særpreget hans virksomhet.

Hans Nielsen Hauge

På siste halvdel av 1700-tallet hadde fortsatt konventikkelplakaten mye å si for kristenlivet i Norge. Folk fikk bare samles til oppbyggelige møter hvis presten godkjente det. Men flere og flere ble misfornøyde med bestemmelsen. De kristne burde få samles når og hvor de ville. Uten at presten måtte spørres først. En ung bondegutt i Østfold var en av dem som protesterte mot ordningen. Han het Hans Nielsen Hauge (1771-1824) og kom fra gården Hauge i Tune ved Sarpsborg. Denne mannen skulle snart bli kjent over store deler av landet.

Nevenyttig lesehest

Hans Nielsen Hauge vokste opp som femtemann av ti søsken. Flere av søsknene hans døde før de ble voksne. En gang da Hans var 13 år, skulle han være med og ro et høylass over Glomma. Båten gikk rundt, og alle falt i elva. Det var bare så vidt Hans berget livet. Hendelsen satte dype spor i sinnet hos den unge gutten, som allerede hadde tenkt mye på livets alvor og hva som ventet etter døden. Tankene holdt han mest for seg selv.

Hans leste alt av kristen litteratur han fant hjemme. Her var prekensamlinger av Martin Luther og Heinrich Müller, Pontoppidans forklaring og en oppbyggelsesbok av Johann Arndt. Men Bibelen var den viktigste boka for ham. Alt han leste i de andre bøkene, måtte han undersøke om det stemte med det som stod i Bibelen.

Hans var også flink med hendene. Han snekret, smidde og drev med småhandel, Men han fikk ikke mye skolegang. På den tida var det omgangsskole noen uker i året. Resten av tida hjalp han til i arbeidet på gården hjemme. Eldste broren hans var lensmann, og Hans var en tid lensmannsdreng eller hjelpegutt hos ham.

Ikke så langt unna Hauge-gården lå Fredrikstad. Det var fristende for Hans å prøve seg på bylivet. Han var omkring 24 år da han flyttet inn til byen, enda søsteren hans advarte ham mot fristelsene der. I byen fikk han arbeid og lærte forskjellig håndverk som skulle bli nyttig senere i livet. I tillegg lærte han forskjellig håndverk som skulle bli nyttig senere i livet. Men vennene han fikk, var ikke av de beste. En gang drakk han seg full. Det angret han fryktelig på senere. Ikke lenge etter reiste han hjem igjen til gården.

Omvendt i våronna

Hjemme hendte det noe som forandret Hans Nielsen Hauges liv. En dag i våronna pløyde han på jordet mens han sang salmer. Det var salmen ”Jesus, din søte forening å smake” han sang på. Den kunne han utenat. Da han hadde sunget det andre verset med strofen ”styrk du meg kraftig i sjelen her inne, at jeg kan kjenne hva Ånden formår”, hadde han en merkelig opplevelse. ”Mitt sinn ble så oppløftet til Gud at jeg ikke sanset meg eller kan fortelle hva som foregikk i min sjel, fordi jeg var utenfor meg selv,” forteller han. Opplevelsen var så herlig at han ikke kunne forklare det. Samtidig kjente han en sterk anger for at han ikke hadde tjent den gode Gud slik han skulle. Hva skulle han gjøre?

I hans indre lød nå en sterk stemme: Du skal bekjenne mitt navn for menneskene og formane dem til å omvende seg.

Hauge selv så på denne hendelsen i 1796 som sin omvendelse. Et sterkt kall tok form i hjertet hans: Han ville vise andre mennesker veien til Jesus. Vi sier vanligvis at vi har fått et kall når vi kjenner at Gud vil ha oss til å gjøre en bestemt oppgave.

Bånn gass i arbeidet

Da Hauge kom hjem fra jordet den kvelden, var han ikke til å kjenne igjen. Han lyste av glede og snakket varmt om Guds kjærlighet. To av søstrene hans ble sterkt grepet av det han fortalte, etter hvert også moren og de andre søsknene. De tre første ukene etter opplevelsen hadde ikke Hauge lyst på verken mat eller drikke, og han sov bare to-tre timer hver natt. All tid gikk med til å lese i Bibelen og snakke med folk.

Først delte han sine tanker med folk hjemme og på de nærmeste gårdene. Snart gikk veien ut til resten av bygda og nabobygdene. Han forkynte enkelt og inntrengende, og mange ble grepet. Folk tok et oppgjør med sitt tidligere liv og ønsket å leve helt og fullt for Gud. Snart var bygdevekkelsen i gang. En vekkelse betyr at mange mennesker forstår at de har syndet mot Gud. De angrer det onde/alle feil de har gjort, og ønsker å ta imot troen på Jesus.

Med en ufattelig arbeidsinnsats hadde Hauge på to måneder både arbeidet hjemme på gården, startet en vekkelse, hjulpet mange mennesker, gransket Bibelen og skrevet en bok: ”Betraktning over Verdens Daarlighed”. Den fikk han trykt i Kristiania for sparepengene sine.

Oversikt over Hauges liv

• 1771 Hauge blir født
• 1796 Hauge blir omvendt
• 1797-1814 Hauge drar til fots rundt i landet. Han blir i denne perioden arrestert ti ganger.
• 1814- Hauge bosetter seg i Kristiania og gifter seg
• 1824 Hauge dør

Norge rundt – til fots

Snart begynte Hauge å legge ut på lange reiser. Først dro han omkring på Østlandet. Etter hvert kom han til Lista, Jæren og videre langs Vestlandet. Han reiste til Trøndelag og nordover så langt som til Tromsø. I sju år reiste han omkring – for det aller meste til fots. Mens han gikk, pleide han å strikke for å bruke tida til noe nyttig. Han strikket utallige strømper og luer underveis. Når han kom fram til folk, hjalp han dem med arbeid på gården. Om kvelden samlet han folk til møte og forkynte Guds ord. Overalt ble husene fulle, og flere steder ble det vekkelse.

Dette hadde Hauge egentlig ikke lov til; konventikkelplakaten forbød slike samlinger som ikke var godkjente av presten. Derfor pleide Hauge å invitere presten for ikke å bryte loven. Samtidig visste han at han måtte forkynne Guds ord, på den måten han var kalt til. ”En skal lyde Gud mer enn mennesker”, står det i Apg 5,29. Det veide tyngst for Hauge.

Etter at Hauge hadde reist videre, fortsatte folk på stedet å samles til husmøter. Der leste de Guds ord, noen talte, og deretter samtalte de om troen på Jesus og om kristenlivet. Ofte var kvinnene mer aktivt med både i forkynnelse og samtale enn det som var vanlig på den tida. Hauge var i ferd med å starte en folkebevegelse.

Snart kom Hauge i myndighetenes søkelys. Han kunne gjerne refse prestene på møtene. Ofte anklaget han dem for å være mer opptatt av penger enn av menneskers frelse. Mange av prestene la Hauge for hat. De så på ham som en konkurrent, og det kom klager på ham fra både biskop og andre embetsmenn.

Så ble Hauge arrestert. Det skjedde første gang rett før jul i 1799, tre år etter at han hadde begynt å reise omkring. Han ble anklaget for å holde ulovlige møter. Myndighetene fryktet at Hauges virksomhet skulle føre til opprør mot embetsmakten, fordi han ikke fulgte prestenes forbud mot å forkynne. Mange fryktet nok også at Hauge skulle oppildne folket til løsrivelse fra Danmark. Ti ganger ble han arrestert og fengslet for kortere eller lengre tid i årene mellom 1797 og 1814. Til sammen satt han mer enn ti år i fengsel på grunn av konventikkelplakaten.

Hauge var nemlig en dyktig forretningsmann og industribygger. Han la vekt på at både tid, penger og krefter tilhører Gud fordi det er han som har gitt oss alt vi har, for at vi skal ta vare på det og bruke det på en god måte. Arbeidet er en god gave fra Gud, mente Hauge. Gjennom arbeidet kan vi tjene andre og skape noe som er til det gode for samfunnet. Økonomisk framgang mente Hauge var en frukt av hardt arbeid og en enkel levemåte. ”Dovenskap er like ille som drukkenskap”, sa han.

Hauge brukte tida godt. Han startet både en papirfabrikk og et spinneri i nærheten av Drammen. I Tønsberg satte han i gang et saltkokeri og i Kristiansand et trykkeri. På Vestlandet og i Nord-Norge handlet han med fisk. Også annen næringsvirksomhet begynte han med, og han hjalp flere av vennene sine til å komme i gang med handel og industri. Det skapte levebrød for mange mennesker. På den måten bidro også Hauge til at Norge utviklet seg fra et jordbruksland til et industriland.

Fengselstida – mange år og harde kår.

Mange av Hauges fiender ble etter hvert opptatt av det økonomiske arbeidet Hauge og tilhengerne hans drev. De ble beskyldt for økonomisk svindel fordi virksomheten gikk så godt. Dette var ikke sant, men regjeringen i København satte i gang undersøkelser av Hauges virksomhet. I 1804 sendte også biskopen i Kristiansand et klagebrev til kongen. Hauge ble kalt for en svermer og anklaget for både løsgjengeri og brudd på handelsloven, trykkefrihetsloven og konventikkelplakaten. Han ble fengslet, og denne gangen varte det nesten ti år før han slapp ut.

Fengselsoppholdet ble hardt. De første fire årene satt han strengt bevoktet i et elendig uthus i
Kristiania med brev- og besøksforbud. Fengslingen brøt Hauge ned, både fysisk og mentalt, og det var i perioder vanskelig for ham å beholde troen. I 1811 var Hauge så syk at det var uforsvarlig å ha ham i fengsel. Broren hans, Mikkel, hadde kjøpt Bakkehaugen gård i Kristiania, og der fikk Hauge bo til rettssaken kom opp.

I 1809 slapp han ut noen måneder. Krigen mellom Danmark og England førte til at Norge ikke fikk importere salt. Hauge hadde kunnskaper om saltutvinning, og reiste omkring og startet saltkokerier. Deretter måtte han tilbake til fengsel igjen.

Først i 1813 falt dommen. Hauge ble dømt til to års straffarbeid på Akershus festning – etter ni års fengsel. Etter anke ble straffen om gjort til en bot på 1000 riksdaler. Gode venner hjalp ham til å betale denne boten. Det siste kapitlet i rettssaken mot Hauge var dermed skrevet. Det skjedde i 1814 – samme året som Norge fikk sin grunnlov.

De siste årene av sitt liv bodde Hauge på Bredtveit gård i Kristiania. Han var ikke frisk nok til å reise lenger slik som før, men Bredtveit gjorde han til et mønsterbruk. Han giftet seg med Andrea Nyhus og fikk en sønn, Andreas. Andrea døde under fødselen, og senere giftet Hauge seg igjen. I årene etter at han ble satt fri, skrev Hauge 11 av sine 40 bøker. Han var Norges mest produktive og mest leste forfatter i første halvdel av 1800-tallet. Bøkene var en viktig årsak til at haugianismen slo rot rundt om i landet.

Hauge bodde på Bredtveit til han døde i 1824, bare 53 år gammel.

En av Norges største

Hans Nielsen Hauge har hatt stor betydning i norsk historie. Han ble årsak til en vekkelse som etter hvert førte til et fornyet kristenliv for folk nesten over hele landet. Vekten på alvor, bot og omvendelse førte til en åndelig oppvåkning for Den norske kirke.

Hauge hadde ikke noe ønske om å bryte med kirken, enda den hadde påført ham så mye lidelse. Han gikk selv alltid til gudstjeneste, og ba folk gjøre det samme. Men fordi han oppfordret vanlige folk til å ta større åndelig ansvar, vokste etter hvert bedehusene fram. Hauge ga også mange kvinner lederansvar og bidro til større selvfølelse for bøndene, som dermed oftere våget å ta til motmæle mot embetsstanden.

Hauges kombinasjon av kristentro, forretningsliv og nyskapende arbeid var forløper for
industrialiseringen senere på 1800-tallet. Hauges etterfølgere, haugianerne, kom etter hvert til å spille en viktig rolle i det politiske liv. Blant eidsvollsmennene i 1814 var det allerede tre haugianere. I 1850 var omkring en tredel av stortingsrepresentantene haugianere.

Det er ingen tvil om at bondesønnen fra Tune i Østfold er en av de mest betydningsfulle menn Norge har hatt.

Oppgaver

Hva husker du?

• Nevn viktige episoder fra Hans N. Hauges oppvekst og ungdom.
• Hva skjedde med Hans Nielsen Hauge da han pløyde på åkeren?
• Hvor gammel var Hauge da han hadde kallsopplevelsen?
• Hvordan påvirket denne opplevelsen hverdagslivet hans?
• Hva la Hauge vekt på sine reiser rundt i landet?
• Hva var ”Konventikkelplakaten”, og hvordan påvirket denne loven Hans Nielsen Hauges virksomhet?
• Hva sa Hauge om arbeid, tid, penger og krefter?
• Nevn eksempler på industriell virksomhet som Hans Nielsen Hauge startet.
• Hvorfor ble Hauge satt i fengsel, og hvor lenge satt han i fengslet?

Arbeidsoppgaver:

• Forklar med egne ord hva ”Jesus din søte forening å smake” + ”styrk du meg kraftig i sjelen her inne, at jeg kan kjenne hva Ånden formår” betyr.
• Hauge sa ja med en gang da han ble spurt om å hjelpe landet med saltkoking i 1809. Hva viser det om Hauge?
• Hva vet du om Hauges forfatterskap?
• Finnes det noe som minner om Hans Nielsen Hauge der du bor? (steder, veier, gater, hus, foreninger etc)
• Hvordan kan vi si at Hans Nielsen Hauge har hatt stor betydning for norsk historie?
• Norge har hatt en haugianer som statsminister. Prøv å finne ut hvem det var?

Til samtale:

• Tenk deg at du har reist i flere timer for å komme på møtet med Hans Nielsen Hauge. Du er spent, for mange har snakket om Hauge på forhånd. Særlig er det en ting du har tenkt å spørre Hauge om. Du sitter der sammen med de andre, men plutselig kommer lensmannen og presten og stopper møtet. Hva tenker du da? Hva har du lyst til å si til de to? Hva har du lyst til å gjøre når de tar Hauge med seg. Hvordan synes du Hauge oppfører seg?

Ekstra ressurser

Videre arbeid om Hans Nielsen Hauge

Å være martyr er ikke ukjent i kristendommens historie.

Les følgende bibeltekster om:
Jeremia kastes i en brønn. Jer. 38. 1-6
Stefanus steines. Apg 7.54-60
Kristne forfølges i Jerusalem. Apg 8.1-3
Apostelen Jakob blir drept. Apg 12.1-2
Paulus og Silas i fengsel Apg 16.20-24

Om bibelens syn på arbeid

En engelskmann har sagt følgende:

See your job as an opportunity – and be grateful
See your job as a responsibility – and be helpful
See your job as a ministry – and be faithful

See your job as an opportunity – and be grateful:
Arbeidet var med i Guds skaperplan – det å legge jorden under seg, utnytte ressursene – og ta vare på jorden.
Arbeidet er i seg selv Gudgitt – det er bare slitet som er en del av syndefallet.

1 Mos 3.19. ”Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød”

Gjennom arbeidet får du anledning til utvikling, ansvar til beste for deg selv og din neste.
Gjennom arbeidet betaler du skatt som går ut igjen til skole, sykehus, veier og alle felles goder.

See your job as a responsibility – and be helpful
Gud var den første farmeren ”Gud Herren plantet en hage.”
Gud vil gjøre godt mot den menneskehet han har skapt.
Adam fikk ikke i oppgave å være prest i et tempel, men skulle arbeide i en hage.

Kol 3.23-24 :”Vær ikke øyentjenere”
”Alt dere gjør, skal dere gjøre villig, som for Herren, og ikke for mennesker”

Ef 4.28. ”Tyven skal ikke lenger stjele, men arbeide, så han har noe å gi til dem som trenger det.”

Altså: Det er vanlig arbeid – ikke gudstjenestearbeid det tales om her.

En slik kristen innstilling til arbeid revolusjonerte Antikkens syn. For dem var arbeidet trellenes sak. Samfunnet var basert på slaveriet.

Jer 29.5-7. Jødene var bortført til Babylon. Hva fikk de beskjed om av Gud?

”Bygg hus, plant hager, spis frukten, — Sørg for at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den. For når det går den vel, går det også dere vel”

Daniel 6.1-6. Daniel tjente Gud samvittighetsfullt i sitt arbeid.
NB. Jesus var tømmermann.

See your job as a ministry – and be faithful
Ef.6. 5-9. Gjør arbeidet som en tjeneste for Herren – om du er slave eller fri.
Tenk slik: Jeg tjener Gud med mitt arbeid. Når jeg gjør godt mot andre, tjener jeg Gud.

Jeg skal ikke drive med falsk vekt. Ordspr 11.1

Hva kan være falsk vekt i dag? – (Kan villedende reklame – fingerte regninger – inneffektiv utnyttelse av arbeidstiden, være det?.)

Florence Nightingale:

”Det arbeidet som duger, er det som blir utført av dyktige hender, ledet av en klar hjerne og inspirert av et kjærlig hjerte.”

Hva slags arbeid gjør du til daglig? Hva er viktigst av det du gjør. Hvorfor?
Skolearbeidet er får du ikke lønn for. Hvorfor er det likevel riktig å kalle det for et arbeid? Finn eksempler på annet ulønnet arbeid.

Les Matt. 25.14-30. Hva forteller versene om holdningen til arbeid?

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget