I filmen Defiance møter vi en gruppe jødiske krigsofre som har gjemt seg i skogen på grensen mellom Polen og Sovjetunionen (Russland). Selv om de er sultne og utslitte, klarer de å ta vare på sin menneskelighet. Lederen av gruppen (Daniel Craig) sier: ”Selv om vi blir jaktet på som dyr, må vi ikke bli dyr”.

Disse ordene har vært viktig for utviklingen av det menneskesynet vi har hatt i Vesten, og for formuleringen av menneskerettighetene.

Tenk over det:
Er det grunn til å si at mennesket har en større verdi enn dyr?

Skapt ”i Guds bilde” betyr at vi på noen måter likner Gud. Vi har egenskaper som Gud selv har: han kan tenke, tale og skjelne mellom rett og galt. Vi likner altså på Gud i disse egenskapene, og derfor ber også Bibelen oss å prøve å likne på ham.

Men å være skapt ”i hans bilde” er ikke bare å likne på Gud. For ”bildet” det er snakk om her (i Bibelens grunntekst) er her et utskåret bilde, altså som en liten statue. I den verden Bibelen ble skrevet, brukte konger slike statuer og bilder av seg selv for å vise landene sine hvem som var sjefen. Det at det stod en statue av kongen skulle fortelle alle: ”Her er det denne kongen som bestemmer!” I mange land bruker de fortsatt bilde av statslederen i alle offentlige bygninger.

Gud ville altså at mennesket skulle være et slikt bilde av universets Konge (Gud) i verden. Gjennom denne skulle Gud vise at han er den som verner og beskytter. Mennesket skulle faktisk vise verden hvem Gud var: God, klok, omsorgsfull og kjærlig.

Dermed betyr ”skapt i Guds bilde” både at Gud har gitt mennesket noen spesielle egenskaper, og at han har gitt mennesket en spesiell oppgave og et spesielt ansvar for verden. Gud er altså menneskenes oppdragsgiver, og det betyr at han holder menneskene ansvarlig for hvordan de utfører sitt oppdrag. Dette leste du om under kapittelet ”Forvalteroppdrag og forvalteransvar”.

Mennesket er likevel bare et bilde av Gud. Mennesket er ikke selv guddommelig. Mennesket selv skal ikke late som det er sjefen, men passe på Guds verden til beste for medmennesker beste og til Guds ære. Det betyr at forholdet til Gud selv er nøkkelen til livet.

Bibelen forteller at de første menneskene gjorde opprør mot Gud (1.Mos 3): Gud hadde gitt dem en nydelig hage, der de kunne spise alt de trengte. Gud gav bare forbud mot en ting, slik at de kunne vise at de respekterte Gud. Når menneskene brøt forbudet, ble forholdet til Gud skadet, og også forholdet til andre, til verden og til seg selv. Mennesket avbilder ikke lenger Gud på den måten det var ment: Mennesket har glemt Gud, og behandler verden og hverandre på en egoistisk måte.

Når Bibelen forteller oss at vi er skapt i Guds bilde, betyr det derfor at vi skal være som Gud; gode mot mennesker og hans skaperverk.

Vi ser allerede i starten av Bibelen at Gud og mennesket snakket sammen. Gud snakker også til dyrene, og får dem for eksempel til å bringe mat til menneskene. Men det er bare menneskene som samtaler med Gud i Bibelen. Dette er også en følge av at menneskene er skapt til å ligne Gud. Vi kaller det gjerne bønn når mennesker snakker med Gud.

Selv om menneskene har gjort opprør og avvist Gud, bærer de likevel ”Guds bilde”, og har uendelig verdi (se Jak. 2). Dersom mennesket har sin verdi fra Gud, har det store følger for hvordan vi kan behandle hverandre. Vår verdi er ikke avhengig av hudfarge, alder, egenskaper eller rikdom. Det har også konsekvenser for hvordan kristne ser på aktuelle spørsmål som på aktiv dødshjelp og abort.
 

Det er ikke bare fornuft og argumenter som styrer vår oppfatning av abort. Vi påvirkes av hva andre forteller oss, og hvilke følelser som vekkes hos oss. Hvis du får høre at et tolv uker gammelt foster bare er en livløs ”klump med celler”, vil det kanskje ikke virke så dramatisk å avbryte svangerskapet. Hvis dette ikke er et menneske ennå, så bør vel kvinnen få rett til selv å bestemme over sin kropp?

Men det blir noe helt annet hvis du vet at fosteret etter 12 uker er et lite menneske, med armer, bein og ører, og at de små hendene til og med har fått fingernegler. Barnet danser nå rundt i mors mage, suger på tommelen og kan gripe med hendene sine. Filmer av kirurgisk abort viser tydelig at fosteret reagerer på inngrepet. Det er rett og slett snakk om et lite menneske. Da må vi tenke på abort på en helt annen måte, enn om det bare er snakk om å ”avbryte svangerskapet”. Det blir også utført mange hundre aborter etter uke 12 i Norge (ca 600 i 2011), etter at kvinnen har fått innvilget dette gjennom en nemd.

Hva er normalt? Hva er avvikende?

Vi bruker ofte begrepene normalt og unormalt (eller avvikende) for det vi opplever eller for å beskrive andre mennesker. Tenk etter hvordan dere bruker begrepene og hva dere legger i dem. Hvem er det som bestemmer hva som er normalt?Med utgangspunkt i det du har lest ovenfor om sorteringssamfunnet, er det et viktig spørsmål om det er mulig å si noe om hva som er normalt og hva som er avvikende når det gjelder mennesker. Det er mange som har forsøkt, men ser vi disse forsøkene under ett, må man si at det som regel viser seg å være vanskelig å trekke en grense. (Her holder vi kriminalitet utenfor, det vil man i vårt samfunn være enige om er avvikende).

Det er forsøkt å komme fram til hvor grensene går mellom normalt og ikke normalt (avvikende) ved å bruke statistikk. Det man kan måle statistisk, er imidlertid egenskap for egenskap, som for eksempel høyde, vekt, IQ , karakternivå og fysiske prestasjoner. Dette kan umulig gi et bilde av hele mennesket. Andre egenskaper som vennlighet, hjelpsomhet og hensynsfullhet lar seg ikke måle statistisk, slik at det statistikken kan fortelle, kommer bare til å vise oss en liten del av mennesket.

En annen måte å prøve å trekke en grense mellom det normale og det avvikende på, er å nærme seg problematikken mer medisinsk. Det betyr at det friske er normalt og det syke avvikende. Så bastant er det vanskelig å uttale seg om man er interessert i å finne en grense. Mennesker med for eksempel nedsatt hørsel eller nedsatt syn, er ikke syke, og de fleste vil oppfatte seg som helt innenfor grensen av det normale, dette er jo slik deres liv er, og de fleste har ikke opplevd noe annet. Fra deres synspunkt vil det heller være de seende og hørende som representerer avviket.

Eller vi kan forklare normalitet og avvik gjennom å se på det som er vanlig rundt oss, men da blir det relativt, det som er normalt i ett miljø, er det kanskje ikke i et annet. Dessuten vil denne måten å bestemme hva som er normalt på, være bundet til skiftende trender og være avhengig av hva som er ”in” i øyeblikket.

Dette viser oss at vi skal være varsomme med å trekke grenser for hva som er normalt når det gjelder mennesker. Trekker vi slike grenser, vil dette kunne føre til at vi gjør forskjell på folk. Det vil også farge både måten vi omtaler andre på, og måten vi forholder oss til andre på, både i positiv og negativ forstand. Med andre ord, vi kan gi mennesker ulik verdi. I et program som ble sendt på TV2 i 2005, spurte Torill Edøy: – Hva er et normalt menneske? Jeg har aldri truffet et normalt menneske, men jeg håper at vi en gang kan få et normalt samfunn med plass til alle slags mennesker.

At det ikke er rett å dømme andre eller skille ut eller sortere ut andre som mindreverdige, henger også sammen med det kristne menneskesyn. Gå tilbake til kapitlet Om å gjøre forskjell på folk og les en gang til de bibelstedene som er satt opp der. Menneskene er en del av Guds skaperverk. Vi kan derfor spørre hvilken rett vi har som mennesker til å skille ut og sortere.

I forbindelse med det du har lest tidligere om sorteringssamfunnet og om normalitet og avvik, er det naturlig å se nærmere på begrepet funksjonshemming og mennesker med funksjonshemming.

Du kjenner sikkert mennesker som er omtalt som funksjonshemmete. På de fleste skoler vil det være elever med en synlig eller usynlig funksjonshemming. Men hva vil det egentlig si å være et menneske med funksjonshemming? Dersom du slår opp på begrepet funksjonshemmet eller funksjonshemming, vil du sitte igjen med det inntrykket at dette er det ikke lett å svare på. Dette skyldes for det første at funksjonshemming kan forklares på flere måter, og dernest at mennesker med funksjonshemming er en like sammensatt gruppe mennesker som mennesker uten funksjonshemming.

Tenk etter:
Personer som fotballspilleren Dagfinn Enerly, som ble lam etter en ulykke på fotballbanen, musikeren Stevie Wonder , som er blind, tidligere miljøvernminister Guro Fjellanger , som er født med ryggmargsbrokk og ikke minst Hanne Mathiassen, som har Downs syndrom1, vil alle være karakterisert som mennesker med funksjonshemming. Kan det sies noe som er felles for dem? Det første som faller en inn, er at dette er ressurssterke mennesker som har satt et positivt preg på sin samtid på forskjellige måter.

Definisjon på funksjonshemming.

Regjeringen har laget handlingsplaner for arbeidet med tilrettelegging for mennesker med funksjonshemming. De har brukt følgende definisjon på funksjonshemming:

Funksjonshemming er et misforhold mellom individets forutsetninger og miljøets og samfunnets krav til funksjon på områder som er vesentlig for etablering og opprettholdelse av selvstendighet og sosial tilværelse.

Denne definisjonen inneholder to momenter når det gjelder å forklare hva funksjonshemming er: Man kan ta utgangspunkt i individet eller man kan ta utgangspunkt i samfunnets krav.

Å forklare funksjonshemming med utgangspunkt i individet.

Når vi forklarer funksjonshemming med utgangspunkt i individet, peker vi på at det er individet det er noe i veien med, altså funksjonshemmingen skyldes en mangel ved individet. Når Per, som sitter i rullestol, ikke klarer å komme seg inn på skolebussen, er det Per det er noe i veien med. Men er det rett at dette skal ses på som Pers problem? Anne, som er utviklingshemmet, greier ikke å følge med i tempoet i klassen og får stadig trøbbel med å få med seg beskjeder. Hun fikk blant annet ikke med seg at klassen skulle på en utflukt, og gikk derfor glipp av den. Dette forklares ut fra Annes IQ som er lavere enn det de andre i klassen har, altså, at Anne ikke fikk være med på utflukt med klassen, skyldes en mangel hos Anne.

Vi kaller denne måten å forklare funksjonshemming på for den individuelle modellen. Denne forklaringsmåten er blitt brukt gjennom historien, og den har ført til at vi fikk spesialskoler for elever som hadde vansker i skolen. Dette er fra en side sett positivt, men det at grupper av elever gikk på spesialskoler, førte også til at de ble sett på som avvikere. De ble holdt utenfor det normale samfunnet.

Å forklare funksjonshemming ut fra betingelser i samfunnet.

Å forklare funksjonshemming ut fra betingelsene i samfunnet vil si at det er mangler ved samfunnet som skaper funksjonshemming. Man ser her funksjonshemming som noe samfunnsskapt. Etter denne forklaringen ville svaret på hva en må se på når Per ikke kommer seg på skolebussen, være at bussen må bygges om slik at Per skal kunne ta buss som alle andre. I dette tilfellet flytter vi problemet fra Per og over til busselskapet. Når det gjelder Anne, kunne skolen for eksempel sende beskjeder skriftlig med henne hjem, slik at foreldrene kunne hjelpe henne. På den måten blir det skolens problem, ikke Annes.
Denne måten å forklare funksjonshemming på, kaller vi den sosiale modellen. Denne har oppstått i nyere tid. Hovedideen er at ved tilrettelegging skal det være mulig å unngå negative virkninger av de vanskene elevene har. Men problemet med denne måten å forklare på, er at en ikke tar tilstrekkelig hensyn til individenes sårbarhet.

Hva er så den rette måten å forklare funksjonshemming på?

Begge forklaringene ovenfor peker på noe som er rett. Derfor er det i dag både vanligst og rettest å forklare funksjonshemming ut fra at det er en svikt i relasjonen mellom de krav som stilles i samfunnet og den enkeltes mulighet til å oppfylle disse kravene. Når vi tar utgangspunkt i relasjonen, vil det i en skolesammenheng være mulig både å møte eleven der han eller hun er, og å arbeide bevisst for å minske vanskene, slik det kunne la seg gjøre med Per og Anne i eksemplene ovenfor.

Er det forskjell på mennesker uten og med en funksjonshemming?

Dette spørsmålet kan besvares på flere måter, selvsagt, men i denne sammenheng er det viktig å se på menneskeverdet og hva Bibelen lærer oss: Alle er skapt i Guds bilde.

Paulus bruker et fint bilde om menigheten som understreker at alle er inkludert. Han sammenligner menigheten med et legeme som har mange lemmer og alle lemmene hører med. Les 1.Kor.12,12-27.

Dette er tankevekkende. I menigheten er alle inkludert fordi hver enkelt er en gave til menigheten. Slik er det også i skaperverket. Alle er en gave til fellesskapet. Dette er ikke knyttet til hva den enkelte får til, men til det en er.

Tenk etter:
De ord vi bruker, forteller mye om våre oppfatninger og holdninger. Hvordan er det vi omtaler mennesker med funksjonshemminger? Bruker vi navnet og snakker om dem som Per og Anne? I en skole er alle elever, det er den status alle har. Vil ikke det være nok å si elever og ikke elever med….? I en ungdomsskole er alle også ungdommer. Er ikke det også tilstrekkelig fremfor å si ungdommer med…..?

Avslutningen på livet

Du skal ikke slå i hjel.

Hva med selvmord?

Hva med dødshjelp?

1 Kor 15,20-21: Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse komet ved et menneske

Verken dyr eller Gud
Hvilke tre egenskaper gjør annerledes enn dyrene i følge dette avsnittet? Kan du komme på flere?

Hva skiller mennesket fra dyrene og Gud i et
a) Østlig menneskesyn?
b) Vestlig menneskesyn?
c) Bibelsk menneskesyn?

Abort
Finn fire argumenter for og mot selvbestemt abort.

Menneskerettigheter:

Se gjennom de 30 artiklene i menneskerettserklæringen . Hvilke av artiklene er spesielt aktuelle i vårt land? Var det noen av rettighetene du var overrasket over? Finn eksempler fra historie og nåtid på brudd på tre av artiklene.
 

• Hvilken verdi har livet ut fra Guds perspektiv?

• Hva gjør dette med vårt personlige syn på livet, dets verdi og hensikt?

• Hvordan påvirker det bibelske perspektivet vårt eget møte med mennesker som er annerledes/forskjellige?

 1. Mos 1, 26-27: Da sa Gud: «La oss skape mennesker i vårt bilde, som et avbilde av oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.» Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.

Salme 139, 13-16: For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.

Jeremia 1, 4-5: Herrens ord kom til meg, og det lød så: «Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg.»

1. Kor 3, 16-17: Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempelet er dere.

Litteratur til videre faglig fordypning:

• Ellingsen, Karl Elling (red.) (2007) Selvbestemmelse. Egne og andres valg og verdier. Oslo: Universitetsforlaget. (Se spesielt s.21 -24)
• Grue, Lars (1998) På terskelen. En undersøkelse av funksjonshemmet ungdoms sosiale tilhørighet, selvbilde og livskvalitet. NOVA rapport 6/98. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
• Sæthre, Joronn (2008) Læring og livskvalitet. rammer og muligheter for elever med utviklingshemming i videregående skole. Bergen: Fagbokforlaget.
• Tidemand-Andersen, Caroline (2010) Er jeg ungdom eller har jeg Downs syndrom? Bergen: Skauge forlag.