ARTIKKEL, TROSFORSVAR: Islam er i likhet med jødedom og kristendom det vi kaller en abrahamittisk religion. Men tilber vi samme Gud? Hva er likhetene og forskjellene i åpenbaringen av Gud i Koranen og Bibelen?

av Karl Johan Bjørge

Islam er i likhet med jødedom og kristendom det vi kaller en abrahamittisk religion. Det indikerer allerede at der er en del likheter, men selvsagt også forskjeller, hvis ikke hadde vi ikke snakket om tre religioner. Vi vil med denne artikkelen gi deg hjelp til å møte dine medelever med respekt og forståelse, men også større trygghet på din egen tro. Artikkelen tar ikke mål av seg å belyse alle likheter og forskjeller mellom islam og kristendom.


Likheter

Den største likheten mellom islam og kristendom er at en tilber én Gud. Men er det samme Gud? Det er et stort spørsmål, og kan besvares forskjellig ut i fra hvordan vi angriper temaet. Ser vi på vår felles historie er flere momenter som antyder at det er samme Gud. Både Koranen og Bibelen omtaler Skapelsen, Adam og Eva, og deler flere profeter. Selv jomfru Maria kan vi lese om i begge bøkene. Men når vi ser på de enkelte fortellingene og hvilket bilde som tegnes av Gud i hver av bøkene, avtegner det seg to vidt forskjellige verdener.

Men et annet og ikke uviktig moment, er hva kristne som tidligere har vært muslimer selv sier. Det er få, om noen, av dem som har opplevelsen av å møte en annen Gud når de blir kristne. Deres erfaring er at Gud før var fjern og langt unna, men at Han nå er kommet nær i Jesus Kristus. Til kvinnen ved Sykars brønn sa Jesus: «Dere tilber det dere ikke kjenner, men vi tilber det vi kjenner, for frelsen kommer fra jødene.» Joh 4,7. Samaritanerne og jødene hadde Mosebøkene felles. Det er mange, også blant våre kristne venner som ikke kjenner Gud slik Jesus har vist oss at han er, Joh 1,18.


Forskjeller

Men hva er så forskjellene i en muslims og en kristens gudsbilde? De største forskjellene finner vi i forholdet til Guds lov, og hvordan en ser på Jesus.

Lov og evangelium
I islam ligger vekten på loven, mens i kristendommen ligger vekten på evangeliet. En annen måte å si dette på er at i islam hviler menneskets frelse på menneskets egne skuldre dets lydighet mot loven. I kristendommen hviler vår frelse ene og alene på Guds nåde. Islam er lovens religion, kristendommen er nådens religion. Islam forteller oss hva vi må gjøre for å oppnå frelse, i kristendommen leser vi hva Gud har gjort for å gi oss frelse. Islam er et kall til lydighet, kristendommen er budskapet om Guds initiativ.

Guds Sønn eller profet?
En annen viktig forskjell er selvfølgelig knyttet til personen Jesus. Mens hele kristendommen hviler på at Jesus er Guds Sønn og at han har vist oss hvem Gud er, fremstår Jesus i Koranen kun som profet, og det benektes at Gud har en sønn. (Sura 112.) Gud er én, noe som også hevdes i jødedom og kristendom, men ikke én i tre personer slik kristendommen hevder.

Jesu mor omtales som jomfru i Koranen, men det gis ingen teologisk forklaring på dette fenomenet (Sura 3,45-48.) Noe av vår utfordringen med dette som kristne, er at om du spør en muslim om han vil tro på Jesus, så vil han ofte svare at de gjør han allerede. At Jesus sier «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14,6) byr heller ikke på problemer, i det de ser på Jesus som en stor profet og veileder.

Flere vil nok ha problemer med fortsettelsen «ingen kommer til Faderen uten ved meg» på grunn av far/ sønn-tematikken, men også her vil noen muslimer se forbi det, og finne en dypere sannhet som sier at Jesus er en veiviser, et forbilde som alle Guds barn skal følge. Jesus er for muslimer den profet som gav oss evangeliene, og som gjennom sitt liv var et forbilde i hellighet, ydmykhet og godhet. Likevel, med all den kunnskap Koranen gir om Jesus kommer man ikke ansikt til ansikt med hele personen Jesus Kristus gjennom den. Og det skulle kanskje ikke undre oss, for en muslim mener jo at med Koranen kom den endelige åpenbaringen, også når det gjelder Jesus.

Menneskesynet
Et tredje og også viktig område der vi finner forskjeller er i forhold til menneskesyn. I islam finner vi at mennesket er en fundamentalt god og verdig skapning, at det ikke er en fallen skapning slik Bibelen lærer. Se Badru Kateregga. «Islam avviser

[..] at Gud må kjøpe fri menneskeheten ved offer.» Isma’il al-Faruqi. Et slikt menneskesyn gjør at muslimer heller ser etter riktig veiledning enn at deres menneskenatur har behov for forvandling. Støtten for et slikt optimistisk menneskesyn finner muslimer i Sura 30:30: «Så vend deg mot religionen i uberørt tro (hanif) – en tilstand av naturlig renhet (fitra) du er skapt med. Der er ingen forandring i Guds skapning. Dette er den evige religion.»

al-Bukhari (194-256 AD) siterer Muhammed: «Intet barn er født uten å være i en tilstand av naturlig renhet (fitra) og så gjør barnets foreldre det til jøde, kristen eller magier
Vi finner dette menneskesynet også i Koranens fortelling om Adam og Eva: «Vi gjorde fordum en avtale med Adam. Men han glemte. Vi fant ikke hos ham fasthet.»

Muslimer har en tendens til å fokusere på Adams glemsomhet, og ikke hans opprør og ulydighet mot Gud. For vers 121 sier: «Og Adam var ulydig (‘asa) mot Herren, og kom på villstrå.» Uansett, Adam bortvises fra hagen for en tid, og senere vender Gud seg mot Adam igjen i nåde, uten forsoning, Sura 2,37: «Så fikk Adam ord fra sin Herre, og Han vendte seg mot ham i nåde. Han er den Tilgivende, den Nåderike.» I vers 38 leser vi noe som kan tyde på at de som er jagd ut av Edens have selv er i stand til å følge Guds veiledning, uten forvandling eller nytt liv, slik vi tror i kristendommen: «Gud sa: «Ut med dere alle herfra! Dog vil det komme ledelse til dere fra Meg. Og de som følger Min ledelse, over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.»

Siden muslimer ikke kjenner på den samme fortvilelsen over egen synd, ser de heller ikke behovet for Den hellige ånd som forvandler og gir nytt liv (Rom 8).

Det menneskesynet vi finner i Koranen står dermed langt fra det vi finner i Bibelen: Paulus sier: «Det finnes ikke én som gjør det gode, ikke en eneste.» Rom 3,12b. Og han vitner om sitt eget liv: «For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» Rom 7,18-19.

Å dele sin tro

Å skulle dele sin tro med et menneske fra en annen religion er alltid utfordrende. Vi vil være vokst opp med ulik forståelse av Gud, men dermed også hvordan vi tolker våre liv og verden omkring oss. En av hovedutfordringene når kristne skal dele sin tro med muslimer er at en bruker mange av de samme navn, ord og begreper, og som vi forstår svært forskjellig. Utfordringen blir da ikke bare å forstå hvordan den andre tenker og hva hun legger i begrepene, men også at jeg har en forståelse av ord og begreper i min egen tro. Ta for eksempel begrepet lydighet. Det er viktige begreper i både kristendom og islam, men de tillegges helt forskjellig betydning som en konsekvens av både hvordan vi forstår loven og hvordan vårt gudsbilde er.

La oss til slutt minne om at selv om kjennskap til den vi snakker med og deres tro er viktig, er det fremfor alt er det viktig at vi i alle våre samtaler om tro med andre ber Gud åpne en dør for Ordet, slik at vi kan få nåde til å dele Kristi mysterium med dem, Kol 4,3. Det er et under hver gang noen blir kjent med evangelienes Jesus.

 


Koransitatene er fra Einar Bergs oversettelse av Koranen.

Fordypning: www.bethinking.org/islam

Litteratur:
Muslims & Christians on the Emmaus Road. J. Dudley Woodberry (1989) Monrovia, CA
A Christian Approach to Muslims, James P. Detke (1979) Pasadena, CA
The Call of the Minaret, Kenneth Cragg (1985) Maryknoll, NY