Les Miserables – Ringvirkninger av nåde

Skrevet av: Sophie Lister
Oversatt til norsk av: Ingebjørg Hitland

Filmtittel: Les Misérables
Regissør: Tom Hooper
Manus: William Nicholson, basert på en musical av Alain Boublil og Claude-Michel Schönberg, basert på Victor Hugos roman
I rollene: Hugh Jackman, Russell Crowe, Anne Hathaway, Amanda Seyfried
Distribusjon: United International Pictures
Kinopremiere: 18. Januar 2013
Aldersgrense: 11 år

Bakgrunn

Sceneversjonen har blitt spilt for mer enn 60 millioner mennesker i 42 land og på 21 språk jorden rundt. Selv om den opprinnelig ble skrevet for 150 år siden, er det noe ved denne historien som stadig fanger menneskers hjerte og fantasi. Og Les Misérables når nå et enda bredere publikum gjennom Tom Hoopers nye filmversjon med Hugh Jackman, Anne Hathaway og Russel Crowe i rollene.

Jackman er Jean Valjean, en parisisk straffange i sentrum av historien. Etter nitten års straffarbeid for å ha stjålet brød er han blitt bitter mot Gud og mot verden. Når han til slutt løslates på prøve, og blir invitert inn i varmen av en biskop (Colm Wilkinson, den opprinnelige Valjean i sceneversjonen), gjengjelder han mannens godhet ved å stjele sølvet hans. «Ta øye for øye, gjør hjertet ditt til stein» synger han. «Dette er alt jeg har levd for, dette er alt jeg har kjent.»

Lite aner Valjean at denne desperate forbrytelsen vil bli et vendepunkt i livet hans. Når den hensynsløse politiinspektøren Javert (Crowe) forsøker å ta han tilbake til fengselet, griper biskopen inn, og påstår å ha gitt sølvet i gave til Valjean. Straffangen blir forbauset, men biskopen vet hva han gjør. «Husk nå dette, min bror,» synger han, «se en høyere plan i dette». Han vil at Valjean skal se en guddommelig hånd i den uventede barmhjertighetshandlingen, og bli forvandlet av den.

Verdenen hans forandres for alltid av denne ene handlingen gjort av nåde, og Valjean river i stykker prøveløslatelsespapirene, kvitter seg med identiteten sin, og overgir seg til å tjene Gud. Nåden som Valjean fikk fra biskopen gir bølger i uventede retninger. Til slutt når han posisjonen som borgermester, og med et ønske om å leve et barmhjertig liv møter Valjean Fantine (Hathaway), en enslig mor tvunget inn i prostitusjon, og sier ja til å adoptere datteren hennes, Cosette (Isabel Allen/Amanda Seyfried). Mens 1832-revolusjonen farer over Frankrike, blir den voksne Cosette forelsket i Marius (Eddie Redmayne) – og Valjean innser at på tross av alle årene som har gått, er den innbitte Javert fremdeles fast bestemt på å spore han opp.

Misérables

Det er ingen tilfeldighet at det er unge Cosette (barnet på plakaten) som har vært Les Misérables sitt ansikt utad siden stykket hadde premiere. Tegningen er fra en illustrasjon i originalutgaven av Victor Hugos roman, og viser en fillete og skremt Cosette som vasker gulv. Som tjenestejente for det grusomme ekteparet Thénardier (Sacha Baron Cohen og Helena Bonham Carter) inntil Valjean dukker opp, representerer hun de undertrykte massene, og det var deres vanskeligheter Hugo var så dypt engasjert for.

Han skrev boken for å framheve lidelsen til disse elendige fattige, de ‘Misérables’ i tittelen. Historien synes å avsløre en dyp tro på at uansett hvor liten og ubetydelig hver av dem kan virke, burde opplevelsene deres bety noe for oss – og de betyr noe for Gud.

«I det øyeblikket», skriver forfatteren i skildringen av Cosettes skrekk når ekteparet Thénardier sender henne alene ut i skogen for å hente vann, «så bare den Evige Fader denne stakkars tingen.»

Gjennom en rekke hendelser som synes å være satt i gang av guddommelig inngripen ser vi Cosette løftet ut av fattigdom og inn i et nytt liv der hun er elsket og tatt vare på. Ifølge Les Misérables er ingen tragedie eller urett unntatt fra Guds oppmerksomhet, eller utenfor hans makt til å skape noe godt av.

Lignelse

Denne makten tar til slutt over historien, og bringer noe godt ut av personlig konflikt, og til og med av revolusjonens stridigheter. Til slutt er det bare tre karakterer som forblir uberørt av nåden som bølger ut fra Valjeans møte med Gud. Ekteparet Thénardier avviser alt som ikke metter deres umiddelbare grådighet; og Javert, hardnet av et liv i selvrettferdighet, er blind for muligheten for at han kan ta feil. Forbløffet over tanken på ufortjent tilgivelse snur han ryggen til den nye begynnelsen hans gamle fiende tilbyr han.

Den slående kontrasten mellom Valjean og Javert viser historiens hjerte. Politimannen tror at ettersom han har holdt seg til reglene og opprettholdt loven har han Gud på sin side. «De som snubler og de som faller», synger han, «må betale prisen». Men eks-straffangen starter på bunnen, vel vitende om at han er moralsk bankerott, og at han ikke fortjener noe fra Gud. Han har så absolutt snublet, og han har så absolutt falt, men han oppdager at Gud elsker han og har omsorg for han til tross for hans verste forbrytelser. Med andre ord: én mann lever ved loven, og den andre ved nåden. Ved å sette reisene deres opp mot hverandre blir historien en lignelse om våre ulike reaksjoner på Guds nåde.

I en av hans egne lignelser snakket Jesus om to sønner: en yngre bror som sløste bort farens penger før han kom tilbake lutfattig og ydmyket, og en eldre bror som trodde at han hadde levd godt nok til å fortjene farens velvilje. Til de opprinnelige lytternes overraskelse mente Jesus at den yngre sønnen var i en langt bedre posisjon. Dette budskapet finner vi igjen i Les Misérables; og dette er kanskje nøkkelen til dens popularitet og styrke. Vi er alle glad i en god historie, minneverdige karakterer, gripende sanger, – men mer enn noe annet tørster vi etter nåde.