Likheter og forskjeller mellom buddhismen og kristendommen

Fra «Tro som bærer; Møte med andre religioner og livssyn» kap. 3.

Hovedfokuset i buddhismen er mennesket – og hva mennesket er i stand til å gjøre. «For verdensløpet er ikke skapt av noen gud eller ånd. Tomme går fenomenene sin gang, betinget av årsaksrelasjonene», sies det i det buddhistiske skriftet  Visuddhimagga.  Hovedfokuset i kristendommen er ikke mennesket, men Gud – og hva Gud har gjort gjennom Jesus. Det første vi møter i Bibelen i 1. Mosebok er fortellingen om at Gud skapte himmelen og jorden, les 1Mos 1,1.

Verden og virkeligheten

I likhet med hinduismen har buddhismen derfor et helt annet syn på verden og universet enn kristendommen. En forskjell er synet på tiden. I hinduismen og buddhismen skapes og forgår universet i en evig rundgang, mens den kristne tro taler om en begynnelse og en slutt på det som er den falne verden. Et annet punkt er forskjellen i syn på verden som materiell. I hinduismen og buddhismen er det materielle bare noe vi innbiller oss, en illusjon. Kristendommen hevder at verden og universet er virkelig, men skal forgå fordi det ble underlagt død og forgjengelighet på grunn av synden.  Til sist skal det  gjenskapes en verden som aldri forgår.

Buddha og Jesus

Liksom Jesus regnes som kristendommens stifter, må vi regne Buddha som buddhismens stifter. Likevel er forskjellene større enn likhetene. Buddha regnet seg selv som et menneske som oppnådde å bli opplyst med innsikt i tilværelsens hemmeligheter. I kristendommen regnes Jesus som en guddom som lot seg føde og ble et virkelig menneske. Liksom Gud Fader er Gud, slik er også Jesus Gud. Og det har han alltid vært, fra før han ble menneske, se Joh 1,1. Jesus var Gud som ble født som menneske for å bli vår Frelser, se Joh 1,9-10. Buddha var et menneske som ble opplyst og nærmest guddommeliggjort ved å frelse seg selv.

Gud og «gudene» i buddhismen

Vi har hørt at Buddha nærmest ignorerte de hinduiske gudene. Han regnet dem som uten betydning for oss mennesker. Derfor blir det av og til sagt at buddhistene ikke tror på noen gud.

Likevel er det slik at de fleste buddhistene ber til og ofrer til Buddha liksom til en gud. Vi kan nok derfor si at i praksis regnes Buddha som en gud. De fleste ber og ofrer også til en rekke andre buddhaer i tillegg til Siddharta Gautama. I Øst-Asia er buddhaen Amitabha veldig populær, spesielt innenfor retningen som kalles «Det rene landet». I tillegg ber og ofrer østasiatiske buddhister til en lang rekke bodhisattvaer som man betrakter som guder. Den meste populære bodhisattvaen innen østasiatisk buddhisme er Guanyin – en kvinne. Man ofrer også til fedrene, slik det er vanlig i kinesisk folkereligiøsitet. I folkereligiøsiteten skiller man ikke skarpt mellom forfedrene og gudene. Gudene har sine fødselsdager, liksom vi mennesker, og de får spesiell oppmerksomhet på  fødselsdagene sine.

Sammenligner vi denne gudstroen med kristendommen, kan vi godt si at den ligner mer på helgentilbedelsen i katolisismen enn troen på Gud.

Menneskesynet

Menneskesynet i buddhismen ligner, som vi har sett, i stor grad på menneskesynet i hinduismen. Forskjellene mellom kristendommen og buddhismen blir derfor mye de samme som forskjellene mellom hinduismen og kristendommen.

En vesentlig forskjell der buddhismen kommer kristendommen i møte, er synet på kastesystemet som gjør så stor forskjell på mennesker. På den annen side går buddhismen enda lenger enn hinduismen i å fraskrive mennesket varige kjennetegn. Ikke bare kroppen, men også sjelen (atman) er å regne som noe foranderlig, en illusjon som en bare bør bli kvitt. Da blir det naturlig nok vanskelig å forstå hva som blir igjen av oss når vi dør – hva blir gjenfødt? Men nettopp dette er det opplysningen skal vise oss. Det er lett å se at en her tenker helt forskjellig fra kristendommen, som regner mennesket som bestående av både ånd, sjel og kropp i en enhet.

Hva er frelse?

Den kristne forståelsen av frelsesmålet er nokså forskjellig fra den buddhistiske. Det kristne håpet er en kroppslig oppstandelse fra graven når Gud vekker opp alle døde, se 1 Kor 15,20ff. De oppstandne skal så få leve evig i Guds evige rike. Røveren på korset hadde forstått at Jesus skulle til en annen plass da han uttrykte følgende: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» Luk 23.42-43.

Mens det evige gudsriket kan beskrives ved sammenligninger med de gode sidene ved livet på jorda, kan ikke Nirvana beskrives i det hele tatt. Nirvana er nærmest fravær av alt det vi kjenner fra livet her. Mange buddhister er derfor mye mer opptatt av «Det rene landet» – som på mange måter beskrives som et paradis og er et forstadium til Nirvana. Beskrivelsene av «Det rene landet» har mye til felles med de kristne tankene om Guds evige rike, men «Det rene landet» er å forstå som et sted man kommer til, før man får komme til Nirvana.

Hvordan oppnå frelsen?

Buddhismen tror – liksom hinduismen – at gjerningene våre skaper karma – konsekvenser i form av straff eller belønning. De gode gjerningene bidrar til et bedre liv ved neste gjenfødelse (reinkarnasjon) og de onde bidrar til et lavere og vanskeligere liv.

Buddha viser vei til frelsen, Nirvana, men ifølge den opphavlige theravada-buddhismen er han ingen frelser. Han viser oss veien, men vi må gå den selv. Innen mahayana-buddhismen er en mer åpen for å mene at buddhaene og ikke minst bodhisattvaene kan hjelpe oss til opplysning og frelse. Man trenger heller ikke bli munk før man kan bli frelst. Bodhisattvaene kan blant annet bidra ved at noen av deres gode gjerninger tilregnes oss. Innen Det rene landet-buddhismen er det mange som mener at det er nok å ære buddhaen Amitabha med bønn og offer, så vil man komme til Det rene landet når en dør. Noen har sammenlignet denne læren med læren om frelse ved troen på Jesus i kristendommen, men da er det bare tale om en ytre likhet.

En slik tilsynelatende likhet mellom kristendommens frelsesvei og buddhismen finne i troen på buddhaene og bodhisattvaene i mahayana-buddhismen. For det første er frelsen tilgjengelig for alle – ikke bare munkene. For det andre dreier det seg om en slags tro på en eller flere buddhaer eller bodhisattvaer i form av hengiven tilbedelse til dem. Men en slik ytre likhet blir helt borte når man  går til selve kjernen i spørsmålet. For i kristendommen er poenget at Gud tilbyr frelse fordi Kristus levde og døde for oss og sonet for våre synder. I mahayana-buddhismen dreier det seg mer om en hengivenhet man må skape selv.

Etikken

Buddhistisk etikk inkluderer noen grunnleggende bud som ligner mye på de ti bud i jødedommen og kristendommen. Viktigst er de fem nevnte levereglene: (1) man skal avstå fra å ta liv (jf. det femte bud i Bibelen), (2) man skal ikke ta noe som man ikke har fått (jf. det åttende bud), (3) man skal avstå fra utilbørlig seksuell atferd (jf. det sjette bud), (4) man skal avstå fra å tale usant (jf. det sjuende bud) og (5) man skal avstå fra å bruke rusmidler (jf. formaninger til måtehold i Bibelen).

I østasiatisk buddhisme er etikken ellers i stor grad påvirket av kinesisk (konfutsiansk) etikk. En vektlegger holdninger som medmenneskelighet, medlidenhet, omsorg, rettferdighet, høflighet, trofasthet, ærlighet, underdanighet, og flere andre. Det gjør ikke likhetene med kristen etikk mindre siden kinesisk og kristen etikk har mye til felles. Vi skal imidlertid merke oss at kjærligheten mangler, og det er ikke uten grunn. Kjærligheten vil binde en altfor mye til den man elsker. Derfor framheves i stedet medmenneskelighet og medlidenhet. Etter buddhistisk syn bør en ikke binde seg følelsesmessig til noe annet menneske. Det vil hindre opplysningen.

Fra et kristent ståsted vil man regne etisk fellesstoff som et uttrykk for den allmenne åpenbaring – det at Gud til en viss grad har gitt sin etiske vilje til kjenne blant alle folkeslag i alle religioner.

Arbeidsoppgaver:

1. Hvilke likhetstrekk finnes mellom kristendom og buddhisme?
2. Hva er hovedforskjellene mellom kristendommen og buddhisme?
3. Hva innebærer det for en kristen å vise toleranse mot en buddhist?

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget