«Mitt liv, mine regler», forteller en av John Carew sine tatoveringer. «Only God can judge me», følger Zlatan Ibrahimovic opp med. Har de rett?

«Mitt liv, mine regler» (John Carew)

«Only God Can Judge Me» (Zlatan Ibrahimovic)

 

TEMA: Dom, lov, nåde, rettferdighet, synd 

BAKGRUNN:

«Sitatene» er ordtak i form av tatoveringer på henholdsvis John Carew sin hals og Zlatan Ibrahimovic sin mage.

På fotballens stjernehimmel henger Zlatan Ibrahimovic helt der oppe. Zlatan er beundet og bejublet, men likevel har det også vært mye støy rundt hans person. I selvbiografien Jeg er Zlatan (2011), letter han litt på sløret, og forteller blant annet om en episode der John Carew hadde kritisert Zlatans noe egoistiske og tekniske måte å spille fotball på. Zlatan kontret med at «det Carew kunne gjøre med en fotball, kunne han gjøre med en appelsin.» Det kan nok være noe i det.

De har uansett noen fellestrekk, disse to skandinaviske fotballstjernene. Begge har vokst opp som innvandrerbarn, kjent på fremmedfiendtlighet og til tider følt seg utilpass i sine settinger. Begge har hatt et behov for å kjempe seg fram og begge lyktes med det gjennom fotballen. De ble fotballproffer og stjerner på hvert sitt landslag.

En annen ting de to har felles er en interesse for tatoveringer. Men de har ikke nøyet seg med symboler eller uskyldige bilder, de har også fått risset inn ordtak i huden. Jeg skal ikke forsøke meg på å tolke eller overanalysere hva de selv tenker om tatoveringene sine, men vi skal se på budskapene de likevel kan formidle.

John Carew har fått tatovert, på fransk; «Mitt liv, mine regler» på halsen. Zlatan Ibrahimovic har fått tatovert «Only God Can Judge Me» på magen.

FORSLAG:

«Mitt liv»

Spørsmål: Hva er det som er vårt som vi ikke har fått? Ga vi oss selv livet? Er det meg jeg har å takke for at hjertet mitt slår? Er det min fortjeneste at det fins oksygen rundt meg, at kroppen tar til seg næring fra mat og reagerer positivt på trening?

Vi kommer til verden uten at vi bestemmer det selv. Og vi blir født med visse gener og egenskaper. Visse ting har vi absolutt en mulighet til å bestemme selv. Vi kan trene masse, spise rett, jobbe knallhardt for å nå målene vi setter oss. Likevel er det så mange ting i mitt liv som ligger utenfor min makt, at det ikke blir rett å ta æren for alt selv.

Den andre delen av ordtaket i Carew sin tatovering, «mine regler», formidler mye av det samme som Zlatan sin «Only God Can Judge Me».

«Mine regler»

I utgangspunktet høres det bra ut med egne regler. Hvorfor skulle andre bestemme hvordan jeg skal leve livet mitt? Det vil jeg da bestemme selv. Likevel, møter vi også her noen innvendinger.

Spørsmål: Er vi virkelig kreative og/eller viktige nok til å kunne lage regler som gjelder for meg?

Det hjelper jo fint lite om jeg, etter mine regler, ikke trenger å betale for huset jeg kjøpe. Like lite hjelper det om jeg mener, etter mine regler, at norske lover ikke gjelder for meg. Jeg antar at det ikke akkurat er dette Zlatan og Carew har i tankene, at det er mer en slags «har du lyst, har du lov-» filosofi. Det høres i alle fall ut som et sett med Kardemomme-regler, der det rett og slett handler om å velge hvilke regler som passer for meg. Ingen har noen rett til å si i mot, utenom Gud. Bare Gud får dømme.

«Bare Gud kan dømme»

Spørsmål: Hva vil vi gjøre med våre egenkomponerte regler i møte med Gud? Kommer våre regler til å holde i møte med Guds standard?

Det er virkelig interessant. Gud er i sin fulle rett til å dømme. Og i følge Bibelen skal Gud dømme, både levende og døde, men ikke etter Carew sine, Zlatan sine eller våre regler. Gud skal dømme etter sin fullkomne lov. En lov vi alle feiler i å holde. Det er bare Jesus selv som kan stå foran Gud rettferdig. Bare om vi lar Jesus være vår rettferdighet kan vi stå foran Gud rettferdige. Det er nåde.

BIBELVERS:

1.Kor 4,7 (Vi har ingenting som vi ikke har fått av Gud)
Joh 5,22, 1. Pet 4,5 (Gud skal dømme både levende og døde)
Joh 1,12 (Alle de som tar i mot Jesus, får bli Guds barn)

 

Bilde fra youtube

Av Eivind Bø, redaktør for snakkomtro.no