SAMTALEGUIDE: Samtalene mellom landsforræderen Vidkun Quisling og presten Peder Olsen står sentralt i Erik Poppes nye storfilm. Her møter vi en sterk historie om ondskap, ansvar, synd og tilgivelse. Er en person som Quisling i stand til å angre? Og er presten i stand til å tilgi?

SAMMENDRAG – Quislings siste dager

Fem år med tysk okkupasjon ender den 8. mai 1945. Gjenreisingen av nasjonen kan begynne, men først må rettsoppgjøret skje. I en mørk celle på Akershus festning sitter den fremste landsforræderen, Vidkun Quisling. Nå skal Quisling stilles til ansvar for sine uhyrlige handlinger og sin totalitære ideologi. Men først skal han møte sjelesørger og prest Peder Olsen.

Landsforræderen forsvarer seg med å henvise til sine gode motiver og at målet helliger midlet. Men er han, tross sine farlige storhetstanker om seg selv og sin misjon, likevel i stand til å angre sine ugjerninger? Og kan Peder, som selv er merket av krigens brutalitet, klare å hjelpe Vidkun, som var på fornavn med Adolf Hitler, til å finne fred med Gud?

BAKGRUNN

Erik Poppes nye storfilm Quislings siste dager er en annerledes krigsfilm. Selv om filmen inneholder flere dramatiske scener, er fokus på de personlige samtalene mellom den tiltalte landsforræderen og presten Peder Olsen. Disse dype dialogene avslører en dramatisk kontrast mellom de to mennenes livsidealer.

Poppe har omtalt filmen som siste del av en trilogi om det skjøre demokratiet, sammen med Kongens nei (2016) og Utøya 22. juli (2016). Denne gangen ønsker han å rette søkelyset på tankene og motivene til overgriperen. Filmen bygger delvis på nytt kildemateriale.

I likhet med en rekke av Poppes øvrige filmer, er Quislings siste dager preget av dype moralske, ideologiske og teologiske spørsmål. Filmen kjennetegnes av presten Peder Olsens frimodige vektlegging av behovet for syndserkjennelse for å kunne motta Guds rause nåde og kjærlighet. Jesu lignelse om fariseeren og tolleren spiller her en sentral rolle.