Samtaleopplegg om synet på lidelse i buddhisme og kristen tro med særlig fokus på begrepene «karma» og «synd». 

Kompetansemål etter 10.trinn, KRLE


Dette er et samtaleopplegg for å sammenlikne buddhismens syn på lidelse med Bibelens syn. Det er mange fellestrekk, men på det dypere planet blir skillene tydeligere.
 

Bakgrunnsstoff for læreren, ut fra Joh. 9, 1-7

1. Hvor kom menneskets problem fra?

  • Ifølge den jødiske tro hadde Gud skapt verden som god (1.Mos 1), og det onde kom inn i verden gjennom menneskets opprør mot Gud, som kalles «synd». Etter dette har død og lidelse vært en del av vår verden.
  • Det var blant jødene på Jesu tid vanlig å ville se en direkte sammenheng mellom sykdom og synd: Mange trodde at sykdom og lidelse man fikk, var straff fra Gud for onde handlinger (synd) man hadde gjort. Men dette ville være rart når denne mannen ble født blind: Det er vanskelig å gjøre noe ondt før man er født. Derfor foreslår man at det kan være foreldrenes synder som er årsaken. Men det vil jo også være vanskelig: Hvorfor skal han straffes for foreldrenes synder? Det ville jo ikke være rettferdig?
  • Jesus avviser at det er en automatisk sammenheng mellom den enkeltes synd og lidelse og sykdom. Jesus sier at virkeligheten er mer komplisert: Lidelse og sykdom rammer ofte uskyldige. Jesu død på korset er jo det tydeligste eksempel på det.

2. Hvordan kan problemet løses?

  • I fortellingen helbreder Jesus den blinde mannen. (Mange har lurt på hva dette med spytt og jord kunne bety. Her vet man ikke sikkert, men det kan minne om 1. Mos 2 hvor Gud skaper mennesket av jord, og puster liv i det). Her kan man eventuelt knytte an til Joh 3,16; Det er Gud som kommer med løsningen, og gir evig liv. I Bibelen kommer altså vår redning utenfra, ikke gjennom forbedring av oss selv.
  • Menneskets dypeste problem er opprøret mot Gud, det som Bibelen kaller «synd». Vårt dypeste problem er altså ikke lidelse, eller manglende innsikt.
  • Når Jesus helbreder mennesker og gjør under, er disse tegn på den fullkomne verden Gud har lovet å skape en gang (Jesaja 9, Åp 21, Rom 8,18-23). Bibelen lærer altså ikke at vi lever flere liv, men at vi har dette livet, og at alle mennesker engang skal stå opp fra de døde, først til dom, så til en ny himmel og ny jord.
  • Men det viktigste Jesus gjør, er å ordne forholdet vårt til Gud. Bibelen snakker om at Jesus på korset bærer straffen for våre synder. Derfor kan Gud tilgi oss (Rom 3,23-26) og gi oss et evig liv sammen med Ham. Her kan det være interessant å sammenlikne begrepene «karma» og «synd». 
  • Et av de tydelige skillene er hvordan de så på seg selv. Buddha så på seg selv som et menneske som hadde blitt opplyst, og som kan lære andre mennesker å finne opplysningen. Jesus skiller seg fra både Buddha og andre religionsstiftere med den sentrale rollen han gir seg selv: Han kaller mennesker til å tro på Ham. Han var ikke bare menneske, men hevdet å være Guds Sønn, og den eneste som kan vise oss Gud og den eneste som kan frelse. Joh.14,26.

Noen likheter og forskjeller mellom buddhisme og kristendom i synet på karma og synd

  • Begge er opptatt av rettferdighet, det rette
  • Begge er opptatt av at det må betales/rettes opp
  • Begge tror at det finnes noe mer enn dette livet

Se også  Buddhisme og kristen tro (en powerpoint-presentasjon som sammenlikner begrepene karma og synd, èn likhet og fire ulikheter).

Karmalæren
Læren om synd
Karma referer til et tidløst prinsipp om årsak-virkning i universet
Synd er rettet mot en person (Gud)
Karma binder mennesket til lidelsen og livshjulet (samsara)
Synden skiller mennesket fra Gud, og dermed fra livet
Karma må hver av oss betale selv
Synd er noe Gud kan tilgi
 
God karma skapes ved gode gjerninger
Gode gjerninger kan ikke frelse, men de er noe Gud ønsker (Ef.2,8)
Noen mennesker kan komme så langt at de har betalt sin karma
Alle mennesker har syndet, og står skyldige for Gud. (Rom.3,23, 1.Joh,1,8)
Karma kan betales, og da oppnås målet: man kan befris fra livshjulet (oppnå nirvana)
Bibelen lærer at de som har fått sine synder tilgitt hos Gud, har evig liv og håp om oppstandelsen fra de døde (1.Pet.1,3).
Print Friendly, PDF & Email