VIDEO: Hvordan startet universet? I denne videoen presenterer Leif Egil Reve tre alternative teorier.
Kompetansemål etter 10.trinn, KRLE
Hvordan startet universet?
Her er tre alternative teorier:
1. Universet oppstod av ingenting
2. Universet har alltid eksistert
3. Universet oppstod av noe annet enn det universet er.
Ingenting
Tingen med ingenting, er at det synes å være vanskelig å forholde seg til. Det er kanskje ikke så rart i denne sammenhengen, i og med at det er vanskelig å forholde seg til at universet skal være skapt av ingenting.
Det kosmologer gjerne gjør i denne sammenhengen, er at de omdefinerer begrepet ingenting, slik at det får en annen betydning enn det man gjerne tenker på, når man snakker om ingenting. For eksempel sier Lawrence Krauss at det finnes mange versjoner av ingenting, for eksempel vakuum eller at summen av all energi (positiv og negativ energi) er lik 0. Ingen av disse er ingenting, naturligvis.
Det er også vanlig å bruke en annen måte å si det på; Istedenfor å si at universet har oppstått av ingenting, kan man si at det er selvskapt. Det har oppstått av seg selv. Men dette er altså akkurat det samme som at det har oppstått av ingenting, med mindre man mener det er en prosess som har gjort dette, og da er men inne i Krauss’ måte å snakke på igjen, hvor man sier at universet er selvskapt, men det betyr ikke at det ikke var en prosess før.
Så hvorfor snakker vi om ingenting, i det hele tatt? Jo, det er ganske enkelt; fordi den fysikken vi har nå, og de observasjonene vi gjør i universet, samt den ledende filosofien vi har nå, tilsier at universet faktisk har en begynnelse. Om man tar fysikken helt ut, kommer man til det man har valgt å kalle en «singularitet» på fagspråket (Hadde fagspråket vært mer preget av religiøse ordvalg, ville de nok kalt det et mirakel istedenfor)
Grunnen til at dette kalles en singularitet, er fordi vi ikke forstår hvordan det hele henger sammen i dette punktet. Prinsippene som står bak, som Einsteins generelle relativitetsteori peker mot at vi faktisk kommer til et nullpunkt. Og da snakker vi altså om ingenting. Samtidig blir det også noe trøbbel om hvordan dette skal settes sammen som et puslespill og hvordan det hele faktisk til slutt skal bli ingenting. Når jeg snakker på denne måten, snakker jeg i perspektivet hvor man spoler tiden tilbake.
Evig univers
Det neste alternativet jeg tar opp i videoen, som strengt tatt er der Krauss’ modeller faktisk ender (med mindre de «til slutt» har en begynnelse, da er de igjen tilbake til at de har oppstått av ingenting), er at universet er evig. Det har ingen begynnelse, eller slutt. Dette blir gjerne fremmet på flere måter. Enten kan universet ha begynt på nytt, og avsluttet seg, for så å begynne på nytt igjen uendelig mange ganger, eller så kan det være uendelig mange universer som oppstår uendelig mange ganger.
Dette er i utgangspunktet langt vanskeligere å bare avfeie, slik man kan med reelt ingenting. Vi kunne gjort det enkelt, og sagt at vi rett og slett ikke kan si noen ting om hva som er før denne singulariteten, og ferdig med det. I så fall ville den naturlige konsekvensen av dette, være at det er like sannsynlig at det er uendelig universer før singulariteten, som noe annet. Men jeg tror vi kan si noe mer. Vi kan se i dybden på det, med vitenskapelige og filosofiske refleksjoner, slik jeg har gjort i hovedargumentet for en begynnelse, eller vi kan se rent intuitivt på det.
Synes det virkelig som en virkelighetsnær måte å tenke på virkeligheten på, å si at universet slik vi kjenner det, har allerede gjort akkurat det det gjør nå, uendelig antall ganger allerede? Og det kommer til å fortsette å gjøre akkurat det det gjør nå, uendelig antall ganger til? Jeg kommer til å skrive dette, og har skrevet dette, uendelig ganger allerede, med de samme skrivefeilene og alt. I tillegg har jeg også, og kommer til å ha, skrevet dette med flere skrivefeil uendelig mange ganger, ellers er alt likt i universet. Og også store forskjeller; dersom det er fysisk mulig at jeg var presidenten av USA, vil dét også ha skjedd uendelig mange ganger. Eller at jeg aldri eksisterte, selvsagt. Eller mennesker i det hele tatt for den saks skyld.
En særlig problematisk konsekvens av dette, er at det også vil finnes uendelig mange univers hvor jeg blir tildelt 15 royal street flush i spar på rad i et pokerspill. Så dersom dette skjer, trenger ingen anklage meg for juks, vi kan ganske enkelt bare anerkjenne at vi er i akkurat et av de uendelig mange universene hvor akkurat dét skjer.
For meg er det ikke åpenlyst at man burde velge dette alternativet framfor at noe annet enn universet har gjort at universet eksisterer. Faktisk synes jeg det høres langt mer rasjonelt ut, on the face of it.
Noe som ikke er universet
Så da er vi altså på dette som eksisterer utenfor universet. For at dette skal være et alternativ i det hele tatt, må det altså skille seg ut ifra alternativet om et evig univers, eller ingenting. For at det skal kunne forklare noe bedre, må det være i stand til å unngå de samme problemene som oppstår i de andre alternativene.
Som jeg nevner i videoen, må det være i stand til å gjøre at universet eksisterer. Naturlig nok. Det må være noe annet enn universet selv, som jo også er selve kriteriet i utgangspunktet. Samtidig må det være i stand til å fritt velge, og dette er kanskje den første som trenger litt mer forklaring.
Grunnen til at det må være slik, er at dersom det ikke er et fritt valg, altså et valg som ikke hadde noen automatisk årsak-virkning, er at dersom det ér betinget av andre årsaker, vil det være slik at du får uendelig antall univers igjen, og da kan man like gjerne klare seg uten den ekstra forklaringa her i tillegg.
Videre sier jeg også at dette noe må være utenfor tid og rom, uten å begrunne dette. Det kan jeg forklare her; grunnen til dét, er at i og med at det ikke eksisterte noe tid og rom før universet eksisterte, må det helt naturlig også selv ikke bestå av tid og rom, eller som Einstein har etablert; de henger sammen, og er romtid. Så sier jeg også at det må være evig, og det er nokså naturlig også; dersom det ikke er evig, finnes det et punkt hvor det ikke eksisterte, og da eksisterte altså ingenting, og man får problemene fra punkt 1. Og hvordan i alle dager skulle man kunne si at «ingenting» har noe mer eller mindre mulighet til å lage universet, enn noe annet enn universet?
Gud
Så da har vi altså etablert, kun ved hjelp av fornuft og logikk, at dersom universet ikke har oppstått av ingenting, og det ikke eksisterer uendelige mengder univers, er alternativet at det eksisterer noe annet. Dette «noe annet» har minst disse kvalitetene:
- Kan skape universet
- Ikke en del av universet selv
- Fri vilje
- Ikke bundet av tid og rom
- Har eksistert evig
Dette er alle sammen ting vi sier om Gud. Dette passer utmerket overens med Gud. For meg var det faktisk så overbevisende, at jeg gikk fra å være ateist til å tro det eksisterte en Gud på grunn av dette. Viktig å understreke, er at dette ikke er et fullt argument for hvem og hvordan Gud er, det trenger vi andre argumenter for. Men det viser at det er grunnleggende rasjonelt å tro det eksisterer en skapende Gud.
Les også denne artikkelen fra Leif Egil Reve sin blogg, der han utdyper argumentet i videoen.
