En forberedelse til «uke 6»: Hvem er jeg – egentlig? Hva gjør meg verdifull?
Spør elevene: Hva er egentlig sannheten om menneskets verdi?
Som en forberedelse til «uke 6», kan man snakke med elevene om at det er mye som vil påvirke hva vi tenker om oss selv, om vår identitet og vår verdi. Spør elevene: Hva er egentlig sannheten om menneskets verdi?
- Hva tenker du om deg selv når du ser deg i speilet?
- Hvorfor kan man noen ganger føle seg mer verdifull når vi har prestert noe bra?
- Hva betyr vennene dine for hva du tenker om deg selv?
- Hvor viktig er det for deg å eie de «rette» tingene og ha de kule opplevelsene?
- Hva forteller Bibelen?
Denne undervisningsressursen tar utgangspunkt i kapittel 1 i læreboka Tro som bærer for 8.trinn og består av fire deler inkludert PPT:
- #1 Min verdi og utseendet
- #2 Min verdi og prestasjonene
- #3 Min verdi og vennene
- #4 Min verdi – og eiendelene og opplevelsene
Hvem kan egentlig bestemme verdien vår?
– Ingen andre enn Han som har gitt oss livet; Gud selv. Han som skapte oss. Det du ser i speilet, er et menneske med en unik verdi, skapt, ønsket og elsket av Gud.
«Mennesket er verken engel eller dyr», skrev Pascal, en kristen filosof som levde i Frankrike på 1600-talet. Menneskene er personer skapt i Guds bilde, som mann og kvinne, av en personlig Gud. Mennesket er kronen på verket; det beste av alt Gud skapte.
Fordi alle mennesker er skapt og ønsket av Gud, er alle mennesker like verdifulle. Hverken kjønn, alder, religion, hudfarge eller utseende forandrer vår verdi i den ene eller andre retningen. Det betyr heller ikke noe hvilke prestasjoner, venner, eiendeler eller opplevelser vi kan peke på. Gud har gitt den samme verdien til alle.
Mennesket er det vakreste som finnes. Selvsagt skal vi ta vare på kroppen vår, men ikke dyrke den. Vi er også skapt med kreativitet. Evnene våre skal vi bruke til glede for andre, for oss selv og for Gud. Men det vi presterer, gjør oss ikke mer eller mindre verdifulle.
Hva så med eiendelene og opplevelsene? Gud har skapt oss med ansvar for å forvalte det vi har fått, og han unner oss selvsagt gode opplevelser. Men det er lett å lure seg selv, slik kong Salomo gjorde. Denne ufattelig rike kongen i Israel oppdaget at velstanden og jakten på gode opplevelser til syvende og sist bare førte til tomhet. Opplevelsene som rikdommen kunne skaffe ham, var gode der og da. Men følelsene forsvant. De kunne ikke gjøre han virkelig lykkelig. Det samme kan vi høre i dag – fra mennesker som «har alt», men som føler seg både ensomme og ulykkelige.
