HVORFOR KAN JEG IKKE BARE VÆRE ET GODT MENNESKE?

Av Michael Ramsden ©

Ramsden er evangelist og apologet, og jobber som europeisk direktør for Zacharias Trust, den europeiske greinen av Ravi Zacharias International Ministries.

• Artikkelen er knyttet til treårshjulet i apologetikk som du finner HER
• Se også ukens aktualisering over samme tema: Hva skal vi tro om himmelen?

«Mennesker er i bunn og grunn gode», skrev en poet. «Det er bare oppførselen deres som svikter dem».

Det er utrolig å tenke på at noen faktisk tror de er gode nok til å komme inn i himmelen. Kanskje er det fordi vi leser så mange dårlige nyheter om andre i avisene, at vi er raske til å konkludere med at vi til sammenligning er bedre, og at vi dermed fortjener en plass i evigheten.

Det er enda mer utrolig når du så tenker over at hvis en kristen skulle stå foran vennene sine og påstå at han visste at han skulle til himmelen, ville han bli sett på som innbilsk, skrytende og arrogant. Hvordan kan kristne tro at de er bedre enn alle andre?

Det at noen både kan se på seg selv som bedre enn andre, og samtidig kritisere kristne for å være arrogante, viser en av gledene ved å leve i en postmoderne verden. Men hvordan svarer vi på et spørsmål som «Hvorfor kan jeg ikke bare være et godt menneske»? Er det ikke urettferdig av Gud å si at du ikke kan komme inn i himmelen uten at du tror på Ham, selv om du har vært et godt menneske? Hvem tror Han at han er!?

Tro eller gjøre?

Jesus ble en gang spurt om hva vi må gjøre for å behage Gud og få adgang til himmelen: «Hvilke gjerninger er det da Gud vil vi skal gjøre?» (Joh 6,28). De stilte spørsmålet i flertall – hvilke gjerninger – de ville ha en liste over gode ting å gjøre. Jesus svarte i entall: «Dette er den gjerning Gud vil dere skal gjøre: Tro på ham som Gud har sendt.» Men hva er det som er så spesielt med tro? Det vi gjør er da mye viktigere enn hva vi tror? Hvordan kan et godt menneske, som ikke er kristent, bli nektet adgang på grunnlag av tro?

Problemet med spørsmålet om hvorfor det ikke er nok å være et godt menneske ligger i forutsetningen i spørsmålet, nemlig at det finnes noe sånt som et godt menneske. Jesus ble en gang stilt spørsmålet: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» (Luk 18, 18). Forutsetningen er tydelig: Jesus er et godt menneske, gode mennesker kommer til himmelen, så hva må jeg gjøre for å være i samme gruppe? Jesu svar er overraskende – «Hvorfor kaller du meg god?» spør han. Godt spørsmål. Hvorfor er han god? Jesus fortsetter med å svare på sitt eget spørsmål: «Ingen er god uten én – det er Gud!» Hvis vi nå aksepterer den allmenne antagelsen at bare de gode kommer til himmelen, og Gud alene er god – hvem i all verden kommer da inn? Svaret må utvilsomt være ingen – uten Gud selv.

Den enkle sannheten er at saken ikke handler om at gode mennesker ikke kommer inn i himmelen. Problemet er dessverre så mye mer alvorlig! Spørsmålet er egentlig om hvem i all verden som kommer inn i det hele tatt! Det er ikke et spørsmål om å være mer god enn ond for å være kvalifisert til evig liv. Jesus definerer godhet som det å være lik Gud, og ut fra det finnes det ikke noen gode mennesker noen steder.

Den gode nyheten

Evangeliet er imidlertid en god nyhet. Den gode nyheten er at det å komme inn i himmelen først og fremst handler om tilgivelse. Kristne kan være sikre på at de skal til himmelen, ikke fordi de er gode, men fordi de har fått tilgivelse.

Jesus kom ikke til verden bare for å gå foran med et godt eksempel, si at vi skulle leve bedre liv, eller til og med oppfordre oss til å be mer og lese i Bibelen vår regelmessig. Han kom til verden først og fremst for å gjøre tilgivelse mulig for oss. Dette er grunnen til at han, når han så fram mot korset, sa at det var nettopp derfor han hadde kommet til verden. Det egentlige spørsmålet er ikke hvem som er gode nok til å komme inn i himmelen. Det egentlige spørsmålet er hvordan Gud gjør det mulig for noen å komme inn i det hele tatt. Svaret er at vi trenger å bli tilgitt, og denne tilgivelsen er vunnet for oss gjennom korset.

[1]

Spørsmålet om det ikke er nok å være et godt menneske har også en annen side: Er tro viktig? Betyr det virkelig noe? I vår verden betyr ikke tro så mye mer enn intellektuell erkjennelse av noe. Verbet ‘å tro’ innebærer imidlertid mer enn bare dette i Det nye testamentet. Tro på Kristus og tillit til Kristus betyr mye mer enn bare det å mene at han har eksistert. Det betyr å stole fullstendig på han. Med andre ord, det handler om å ha tillit til, og å stole på, Jesus (Hans løfter, Hans person, Hans liv, Hans død og Hans oppstandelse). Det er dette som gjør frelse mulig.

Kristne er ikke gode mennesker fordi de lever mer moralske liv enn alle andre. De har blitt gjort gode ved å ha blitt tilgitt det de har gjort galt, og ved å bli gitt en godhet (rettferdighet, om du vil) fra Kristus.

Så gode mennesker kommer til himmelen. Veien til godhet går likevel ikke gjennom religiøs utøvelse, men gjennom tilgivelsen fra en god Gud, gitt oss gjennom Kristi kors.

[1] Jeg anbefaler The Cross of Christ av John Stott for å lese mer om dette emnet. Det er hans viktigste bok og en av de mest betydningsfulle verkene om temaet.

_{Artikkelen er oversatt til norsk av Ingebjørg Hitland
Illustrasjonsbilder: Fra filmen Heaven is for real. Filmweb/UIP}