BAHAI, UPOLITISK FREDSRELIGION?

Aktuelt lærestoff:

Tro som bærer, Møte med andre religioner og livssyn kap. 6.

Utfyllende stoff for læreren:

• Se hjemmesiden til Bahai-samfunnet i Norge
• Pdf (12 sider) fra Bahai-samfunnet

Aktuelle kompetansemål fra offentlig plan:

Mål for timen:

Bevisstgjøre elevene på at bahai som religion kanskje ikke er helt upolitisk. Diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn.

Last ned PP her.

Bruk av ressursen:

Kort om Bahai og politikk

Verdensreligionen Bahai er liten i Norge. En norsk bahai som har utmerket seg, er professor i komposisjon Lasse Thoresen (f.1949). Han fikk blant annet Nordisk Råds musikkpris i 2010.

Bahaiene fremhever at de ønsker å oppnå verdensfred, at de ikke engasjerer seg politisk og at alle deres tros-setninger har sitt motstykke i FNs menneskerettighteserklæring. De har også et eget sete i FN og en rådgivende funksjon der.

Bahaiene mener at menneskeheten gradvis vil bli så moden at vi kommer til å forenes som ett folk og ett land på jorda. De drømmer om en verdensdomstol og en universell lovgivende forsamling.

Selv om bahaiene altså ikke formelt vil involvere seg i politikk, har de likevel flere uttalte ønsker og mål som i stor grad beveger seg over i politikkens felt. De vil for eksempel arbeide for økonomisk rettferd i verden, noe som vanskelig kan oppnås uten at man påvirker politisk styre og arbeid. Eller ved at  majoriteten av verdens befolkning blir bahaier og av seg selv naturlig skaper en rettferdig og likestilt verden.

Arne Ruste har skrevet et essay om Bahai i Bokklubbens serie Verdens hellige skrifter (2007). Han mener Bahai er en moderne religion på flere måter. Om økonomisk rettferd skriver han slik :

Klodens og menneskehetens enhet er en sentral doktrine. Menneskeheten er ett folk og dermed fastslås full likestilling mellom jordens mennesker av alle valører, og fullt likeverd, med samme rettigheter og muligheter for kvinner og menn. Doktrinen om verdens enhet og likeverd mellom alle mennesker, samt et programfestet arbeid for økonomisk rettferd i verden, legger grunnlaget for fredsaspektet i bahá’í religionens forkynnelse. Verdensfreden er et uttalt mål.

Kjærlighet og bedre fellesskap

Mye av det bahaiene formidler, kunne like gjerne vært sagt av kristne. I en video fra FN snakker Ming Hwee Chong fra Singapore om hvordan han opplevde at det nye nabolaget han flyttet inn i i New York, endret seg og ble preget av kjærlighet, fellesskap og gode verdier ved at han og kona tok kontakt med naboer og startet en barnegruppe for å lære barn med ulik religiøs bakgrunn positive verdier. «Endrede lokalsamfunn» er noe kristne misjonærer også er opptatt av og gjerne forteller om.

Forskjeller

Den store forskjellen mellom Bahai og kristen tro, er at en bahai alltid er avhengig av sine egne krefter, tro og vilje for å oppnå det gode og rette livet. En kristen vil si at Gud griper inn og Den Hellige ånd hjelper i arbeidet for å gjøre denne verden til et bedre sted.

Når det gjelder livet etter døden, mener bahaiene at alle kommer til «himmelen», altså blir født inn i en ny verden, men man vil komme til litt ulike verdener avhengig av hvor godt man har levd i dette livet. Kristen tro sier at bare den som bekjenner Jesus som frelser og herre, vil få et evig liv med Gud etter døden.

Spørsmål til samtale og refleksjon

Bahaiene vil ikke delta i politikk. Bahaiene mener at hele verden vil bli samlet til ett folk og én tro (Bahai) når tiden er moden.

• Diskuter: Betyr dette at all politikk og «verdslig» styring vil opphøre, og at alle mennesker er organisert i og styres ut fra et religiøst system?
• Hvordan tror du eventuelt en slik verden vil fungere?
• Ekstra: Sammenlikning. Hva tenker du er likt og ulikt bahai og kristen tro?

_{Anethe V. Birkeli/Damaris Skole 2015 Foto: Wikipedia}