Frelse handler om kropp
Jeg hørte en gang en fortelling om en fugl som hadde fløyet inn på et sykehus. En pasient lå i sengen og observerte fuglens harde kamp for å komme seg ut gjennom det halvåpne vinduet. Pasienten kunne kjenne seg igjen i fuglenes kamp: Han ville også komme seg ut, ut fra denne døende kroppen, slik at sjelen kunne stige opp til Himmelen. Der, i himmelen, skal han skinne som solen (Matt 13,43). Kjøtt og blod kan jo ikke arve Guds rike (1 Kor 15,50), men sjelen skal stige opp til Gud!
Er dette den himmelske visjonen Bibelen taler om? Neppe. Paulus skriver aldri om noen sjel som skal stige opp fra kroppen, men om en kroppslig oppstandelse. Han skriver at vi skal stå opp på samme måte som Jesus sto opp (1 Kor 15,20), og Jesus stod opp med en fysisk kropp, ikke som et «åndelig spøkelse» (Luk 24,39). Frelsen handler ikke om å sitte på en sky og spille harpe. Frelsen handler ikke om å bli mer «åndelig», men om å bli mer menneskelig!
Det kristne håpet er ikke at sjelen skal unnslippe det materielle, men at Gud skal gjenopprette og nyskape alle ting – også kroppen.
Frelse handler om sauer og geiter
Mener du at mennesket er verdifullt i seg selv, eller verdifullt fordi det kan brukes til noe? Det er lett å svare at mennesker er verdifulle i seg selv. Men hva med dyr? Er de verdifulle i seg selv, eller har de verdi fordi vi kan bruke dem? Hva med trær og blomster? Er tyttebær verdifulle i seg selv? Hva med mose og leire? Hva med Svartisen?
Tenk etter, hvilke bilder bruker de gammeltestamentlige forfatterne når de skal beskrive himmelen? Kuer og bjørner og okser som beiter. Lam og grønne enger. Sypresser og myrt. Er det slik at bibeltekstene illustrerer himmelen ved hjelp av verdiløse ting? Gud selv syntes iallfall at det var «overmåte godt» det han hadde skapt.
Har du hørt slagordet «Gud skal frelse sjeler, ikke seler»? Det er løgn. Gud liker naturen.
Frelse handler om lovsang
«Alt det Gud har skapt er godt», skriver Paulus, og det skal mottas med takk. Ordet takk er eukaristi på gresk. Den lovprisende takkebønnen som i alle kirker bes før nattverden kalles eukaristien. Akkurat som man i himmelen takker og lovpriser Gud (Åp 4-5), takker og lovpriser man også Gud i gudstjenesten.
Vi tar del i den himmelske tilbedelse. Men vent! Det er ikke bare vi som tar del i den himmelske tilbedelse. Jesaja skriver at «Fjell og hauger bryter ut i jubel foran dere, alle trær på marken klapper i hendene.»
Og ta en titt på Salme 148!
Halleluja! Lovsyng Herren fra himmelen, lov ham i det høye! Lov ham, alle hans engler, lov ham, hele hans hær! Lov ham, sol og måne, lov ham, alle lysende stjerner! Lov ham, du høyeste himmel, og vannet over himmelen! … Lovsyng Herren fra jorden, store sjødyr og alle havdyp, ild og hagl, snø og skodde, stormvind som setter hans ord i verk, fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer, ville dyr og alt fe, krypdyr og fugler med vinger, konger på jorden og alle folk, stormenn og alle styresmenn på jord, unge menn og jenter, gamle folk og gutter! De skal love Herrens navn, bare hans navn er opphøyd. Hans herlighet er over himmel og jord.
Lovsang er en himmelsk aktivitet som hele skaperverket tar del i, trær, tåke og tiger inkludert.
Frelse handler om miljøet
Frelse handler som sagt om kropp. På oppstandelsens dag skal de kristne stå opp og få en nyskapt kropp. Dette kunne få noen av dem som bodde i Korint til å spørre seg om det var nødvendig å ta vare på kroppen og helsa (1 Kor 15,32). Gud skal jo nyskape kroppen, så hva gjør det om den forfaller litt i mellomtiden? Paulus har overhode ikke sansen for en slik tankegang: «Du uforstandige menneske!»
Gud driver ikke med bruk og kast. Den nyskapte kroppen står i kontinuitet til oppstandelseskroppen, den er en fortsettelse og ikke en erstatning, og derfor skal man ta vare på den. Det himmelske livet er en fortsettelse av det kristne livet her på jorden. Frelsen begynner her og varer ut i evigheten.
Man skal ikke bevege seg lenger enn til Romerne 8 før man ser at det samme gjelder for skaperverket. På samme måte som menneskeheten er underlagt synd og lengter etter frelse, slik «sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier» etter at frelsen skal komme. Og den kommer! “Det skapte skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få del i den frihet som Guds barn skal eie i herligheten.”
Også skaperverket skal frelses, også det skal nyskapes. Betyr det at man ikke behøver å ta vare på jorden? «Du uforstandige menneske!» Det kaller til miljøkamp. Som voktere av Guds hage skal vi pleie skaperverket inn i dets helliggjørelse, og sammen med det skal vi lovprise alle tings skaper.
Skrevet av Martin Jakobsen og først publisert på snakkomtro.no
