BAKGRUNNSNOTAT FOR LÆREREN: Begrepet ‘evolusjon’ blir brukt på ulike måter, noe som ofte skaper forvirring. Det er særlig viktig å skille mellom ‘evolusjon’ og ‘evolusjonisme’.  ‘Evolusjon’ er en vitenskapelig teori, åpen for prøving og kritikk, og kan forenes med ulike livssyn. ‘Evolusjonisme’ er en livsfilosofi bygget på evolusjon, i realiteten ateisme forkledd som vitenskap.

Synliggjøringen av det kristne verdigrunnlaget i naturfag

Kjerneelement, naturfag

  • Jorda og livet på jorda
    • Elevene skal gjennom naturfaget øke sin forståelse av naturen og miljøet. Elevene skal få en grunnleggende forståelse av hvordan jorda er dannet, og hvordan livet på jorda har utviklet seg. (…)
  • Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
    • (…) Naturvitenskapene har et spesielt språk og fagspesifikke måter å tenke på for å forklare fenomener og hendelser. (…)

Kompetansemål, naturfag etter 10.trinn

  • beskrive hvordan forskere har kommet fram til evolusjonsteorien og bruke denne til å forklare utvikling av biologisk mangfold

Kompetansemål  KRLE, etter 10.trinn

Evolusjon – noen oppklaringer for å forstå diskusjonen

 

Hva betyr ‘evolusjon’?

Ordet ‘evolusjon’ betyr helt enkelt «utvikling», mens vi ofte bruker det om en bestemt teori innenfor faget biologi. Også innenfor biologien kan evolusjon brukes om flere ulike teorier. Under har jeg satt opp ulike betydninger av evolusjon.

  • De markert med grønn farge er det bred faglig enighet om i biologien.
  • De i sort farge er det fortsatt faglige diskusjoner om.
  • Påstandene i rød farge er ikke vitenskap, men filosofi og livssyn.

Ulike betydninger av begrepet ‘evolusjon’:

  1. Tilblivelse av liv: Utvikling fra uorganiske til organiske stoffet til liv (inkl. DNA)
  2. Utvikling av livet: Endring av livsformer over tid (generelt)
  3. Endring ved «naturlig utvalg» (Darwins opprinnelige teori)
  4. Endring ved naturlig utvalg + «mutasjoner» (Mendel) («Neo-darwinisme»)
    • Mindre endringer innen artene («mikroevolusjon»)
    • Endring over lange tidsperioder til nye arter («makroevolusjon»)
    • Teorien at alt levende stammer fra en eller få enkle livsformer («felles opphav»)
  5. Endringer ved aktivering av ulike deler av arvestoffet, uten at arvestoffet endres («epigenetikk»)
  6. «Konvergent evolusjon»: når ulike organismer utvikler like evner tilpasset samme miljøet (f.eks. utvikling av syn og svømmeevne)

Disse neste betydningene av evolusjon er uttrykk for ‘evolusjonisme’, hvor evolusjon er blåst opp til en livsfilosofi:

  1. Evolusjon som livsfilosofi og livssyn («evolusjonisme»):
    • «All utvikling har foregått uten Gud» (ateisme/naturalisme)
    • «Livet dreier seg om kampen om å overleve og videreføre slekten» (livsfilosofi)
    • «I samfunnet burde den sterkestes rett gjelde» (sosialdarwinisme)

Det aller viktigste er følgelig å skille mellom evolusjon i to betydninger:

  1. «Evolusjon» som vitenskapelig teori, som er alle de første seks forståelsene over. Som vitenskapelig teori er den hypotese i utvikling, åpen for prøving og kritikk. Selv man finner mangler ved hypotesen, vil den ikke nødvendigvis forkastes, så lenge den er den beste hypotesen vi har. Er det ikke noen bedre hypotese, beholder man den man har.
  2. «Evolusjonisme» som livsfilosofi er ikke vitenskap, men ateistisk filosofi forkledd som vitenskap. Denne blandingen finnes blant annet hos den kjente ateisten (og evolusjonbiologen) Richard Dawkins. Også en del kritikere av evolusjon gjør denne blandingen, og ser evolusjon som ateistisk. Dette er en misforståelse som tåkelegger saken og polariserer samtalen.

 Hva er «naturvitenskap»?

Fordi naturvitenskap avgrenser seg til målbare årsaksforklaringer, kan de ikke svare på de store spørsmålene om mening, verdi, hensikt og moral.  Naturvitenskap er samtidig helt avhengig av moral (sannhet, pålitelighet), tro (på sanser, virkelighet, lovmessighet, fornuft) og tradisjon (begreper, teorier) for å fungere.

Moderne eksperimentell naturvitenskap oppstod ved at man sluttet å stille noen spørsmål: Man sluttet å spørre om hensikt (som en viktig kategori hos den store filosofen Aristoteles). I stedet så man etter målbare årsaker. Ut fra dette oppdaget man mange regelmessigheter i naturen (naturlover), som er grunnlaget for moderne naturvitenskap som vi kjenner den.

Fordi naturvitenskap avgrenser seg til målbare årsaksforklaringer, kan de ikke svare på de store spørsmålene om mening, verdi, hensikt og moral.  Naturvitenskap er samtidig helt avhengig av moral (sannhet, pålitelighet), tro (på sanser, virkelighet, lovmessighet, fornuft) og tradisjon (begreper, teorier) for å fungere.

En nyttig måte å formulere dette på er å bruke nedenfraforklaring (forklaring av årsak, ved å formulere en naturlig mekanisme) kontra ovenfraforklaring (meningsforklaring).

Som et eksempel kan du spørre:

– Hvorfor koker vannet?

Nedenfra-forklaringen ville være omtrent slik: – Elektrisk energi setter vannmolekylene i bevegelse så de river seg løs fra vannet og blir til damp.

En ovenfra-forklaring vil være: – Jeg har satt på vannet til koking for å lage meg te. Her forklares kokingen med meningen og hensikten bak.

Begge teoriene kan jo være riktige samtidig. I naturvitenskapene opererer vi med nedenfra-forklaringer, og de kan ikke forholde seg til eventuelle hensikter eller mening til grunn for hendelsene (f.eks. koking). I vår hverdag og i humanvitenskapene vil vi også involvere kategorier som mening og hensikt.

Se også en annen illustrasjon: Tante Matildes kake

Et annet eksempel kan illustrerer dette i forhold til kristen skapertro:

-«Hvorfor ble jeg til jeg?»

Nedenfra-forklaringen vil måtte si at du ble til ved at en sædcelle forente seg med en eggcelle, som etter hvert vokste og utviklet seg til det mennesket som er deg. Alle kristne er jo enig i denne forklaringen: Vi er blitt til av våre foreldre. Men denne forklaringen sier ikke noe om din verdi, eller om livets hensikt.

En ovenfra-forklaring er den kristne skapertroen. Den sier at du er skapt av Gud: Han har villet deg, han har formet deg og gir deg daglig livet i gave. Denne forklaringen sier ikke noe om de biologiske mekanismene. Denne forklarginen kan både inkludere din verdi, siden du verdsatt av Han som universets sentrum, og hensikten med livet ditt.

Om vi forstår dette skillet, er det også lettere å oppdage «scientisme» (eller «vitenskapisme»). Scientisme ser naturvitenskap som den eneste gyldige, eller den høyeste form for kunnskap. Dette er et snevert perspektiv som a) glemmer naturvitenskapens opprinnelse, b) overser at naturvitenskap er bare en type vitenskap (det finnes også human- og samfunnsvitenskaper), og c) som gjør blind for at naturvitenskapen selv er avhengig av tro.

Evolusjon og kristen tro

Helt siden Darwins tid har kristne hatt ulike syn på evolusjon, hvor noen var positive, andre avventende og noen kritiske til teorien. Noe av grunnen til at diskusjonene om evolusjon oppleves så viktig, er at den berører flere viktige spørsmål:

  • Menneskets verdi: Er mennesket mer verdt enn dyrene?
  • Skapertro: Erstatter evolusjon troen på en Skaper?
  • Bibelens skapelsesfortellinger: Er evolusjon i konflikt med bibeltekstene? Hvordan skal tekstene tolkes?
  • Kulturkamp: Hvem skal vi høre på i de store spørsmålene? 

For å unngå skyttergraver og å snakke forbi hverandre, kan det være nyttig å få oversikt over  både hva kristne kan enes om, og hvor ulikhetene ligger.

Kristne er enige om følgende

I debatten mellom kristne kan det være vanskelig å få øye på hva kristne er enige om. Det er ganske mange punkt, og det er også de aller viktigste:

  • Alle har et livssyn: Alle «tror», – spørsmålet er på hva og hvorfor.
  • Kristne tror at Gud er universets skaper og opprettholder
  • Skapertroen (kristen teisme) utelukker andre alternative livssyn (som også er trosstandpunkt), for eksempel
    1. Polyteisme (religiøst livssyn)
    2. Panteisme (religiøst livssyn)
    3. Naturalisme (sekulært livssyn i ulike versjoner)
    4. Sekulær humanisme (sekulært livssyn med naturalistisk virkelighetsoppfatning, og menneskesyn beslektet med det kristne)
  • Kristne tror på «Guds to bøker»: Gud har åpenbart seg både
    1. i skaperverket (uten ord) og
    2. i Skriften (med ord)
      • Disse to «bøkene» kompletterer hverandre (allmenn og spesiell åpenbaring) og motsier ikke hverandre, – dersom begge forståes på en riktig måte.
      • Dette illustreres ofte med Salme 19 i Bibelen.
  • Kristen skapertro gir grunnlag og motivasjon for naturvitenskapen
    1. Prinsipielt argument: Gud har skapt orden som mennesket utforsker. Verden er ikke kaotisk eller mystisk.
    2. Historisk argument: Kristen teisme ga opphav til moderne naturvitenskap.
  • Det finnes gode grunner for å tro på Gud som Skaper. For eksempel følgende klassiske argumenter:
    1. Kosmologisk argument (Gud som beste forklaring på universets opphav)
    2. Teleologisk argument (Gud som beste forklaring på universets fininnstilling)
    3. Moralsk argument (Gud som beste forklaring på objektiv moral)

Kristne har ulike oppfatninger om følgende spørsmål

  • Hvordan bør vi fortolke 1 Mos. 1-11 (urhistorien)?
  • Hvordan bør vi forholde oss til teorier og tilnærminger i moderne naturvitenskap (og da særlig evolusjonsteorien)?
  • Hvordan kan vi best mulig sammenholde en forsvarlig bibeltolkning og en forsvarlig holdning til naturvitenskapen?
  • Hvor viktig er disse spørsmålene? Hvordan skal vi vurdere uenighet i disse spørsmålene?

Fire hovedtilnærminger blant kristne i spørsmål om skapelse og naturvitenskap

Ut fra ulike forståelser av bibeltekstene og av naturvitenskapen, kan vi forenklet si at det er fire ulike «skoler» blant kristne i spørsmålet om evolusjon.

  1. Ungjord-kreasjonisme: Leser 1 Mos 1 som vitenskapelige beskrivelse av verdens tilblivelse. Jorden sees på som 6.000 -10.000 år gammel, skapt på 6×24 timer.
  • Moderne bevegelse inspirert av Adventisme og boken til Morris og Whitcomb The Genesis Flood (1960).
  • Den meste kjente talspersonen: Ken Ham
  • Profilerte nettsider internasjonalt: answersingenesis.org, icr.org
  • På norsk representeres dette synet av Skaper.no
  • Sentral i kulturkamp i USA og Australia, mot den «herskende sekulære intellektuelle eliten», og mot evolusjon som praktisk ateisme.
  • Les mer: Ung-jord-kreasjonisme: Ung jord, ungt menneske
  1. Gammeljord-kreasjonisme: Leser 1 Mos 1 som geologiske perioder.
  • Aksepterer allmenn kosmologi og evolusjon, men tror ikke disse alene forklarer alt. Gud har ikke bare skapt universet og holder det oppe, han har også grepet inn på spesielle punkter i universets historie (som f.eks. ved universets opphav, livets opphav, menneskets opphav).
  • Den meste kjente talspersonen er Hugh Ross. Også teologen C. John Collins kan sies å tilhøre her, selv om han er vanskelig å plassere.
  • Profilert nettside internasjonalt: reasons.org
  1. Intelligent Design: Ser etter spor av «designer» basert på observert «irreducable complexity» i naturen.
  • Har ikke en bestemt lesing av 1 Mos 1, kan forenes med både evolusjon og kreasjonisme.
  • Kritiseres for påstått religiøs agenda, men også ateister og agnostikere støtter teorien.
  • De mest kjente talspersonene: Michael Behe, Willam Demski, Stephen Meyer
  • Profilerte nettsider: discovery.org, peterswilliams.com
  • På norsk representeres dette synet av BioCosmos.no, og bl.a. Steinar Thorvaldsen.
  • Les mer: Intelligent Design: Koden
  1. Teistisk evolusjon: Forener kristen tro med evolusjon.

Om forfatteren

Bjørn Hinderaker er teolog og høgskolelektor ved NLA Høgskolen Gimlekollen. Sentrale arbeidsfelt er etikk, livssyn, praktisk teologi og religion.

Hinderaker er også foredragsholder og konsulent for Damaris Norge.

Har du spørsmål eller tilbakemeldinger ? Ta gjerne kontakt med Bjørn Hinderaker  via epost.

For flere ressurser til dette temaet

Print Friendly, PDF & Email