ARTIKKEL: Er det bare naturvitenskapen som kan gi oss sann kunnskap? En enkel illustrasjon om tante Mathildes kake kan hjelpe oss til å forstå naturvitenskapens begrensning. Illustrasjonen er hentet fra John C. Lennox’ bok Guds undergang. Har vitenskapen begravd Gud?
La oss (…) betrakte påstanden om at bare naturvitenskap kan gi oss sann kunnskap. Hvis dette var sant, hvorfor har vi da fagene filosofi, litteratur, kunst og musikk i skoler og på universiteter, de ligger jo alle utenfor naturvitenskapens forskningsområde? Hvordan kan naturvitenskapen fortelle oss om et dikt er dårlig eller genialt? Hvordan skulle naturvitenskapen kunne si oss om et maleri er et mesterverk eller en forvirret fargeblanding? I hvert fall ikke ved å foreta en kjemisk analyse av malingen og lerretet. All etikkundervisning ligger også utenfor naturvitenskapen. Naturvitenskapen kan si deg at dersom du blander stryknin i et vannglass, vil det drepe den som drikker det. Men naturvitenskapen kan ikke fortelle deg om det er etisk riktig eller galt å putte stryknin i din bestemors tekopp slik at du kan overta eiendommene hennes.
Påstanden om at bare naturvitenskapen kan gi sann kunnskap, er en av disse selvmotsigende påstandene som logikere som Bertrand Russel elsker å trekke fram. Desto mer forbausende er det at Russel selv går i denne fella når han skriver:
«All kunnskap som er tilgjengelig må tilegnes ved naturvitenskapelige metoder. Det naturvitenskapen ikke kan avdekke, kan menneskeheten ikke vite.»
For å innse det selvmotsigende i et slikt utsagn, kan vi ganske enkelt spørre: Hvordan vet Russell dette? For den påstanden er i seg selv ingen naturvitenskapelig påstand. Derfor – om den skulle være sann, kan man ikke vite det. Likevel tror Russell at den er sann.
En enkel illustrasjon kan kanskje hjelpe oss til å forstå naturvitenskapens begrensning. La oss tenke oss at tante Matilde har bakt en deilig kake. Vi tar den med til en gruppe fremragende naturvitenskapelige forskere. Jeg ber dem om å finne ut mest mulig om kaken. Og de setter i gang. Ernæringsspesialisten vil fortelle meg hvor mange kalorier kaken inneholder og hvordan dens ingredienser påvirker kroppen. Biokjemikeren kan fortelle om strukturen på proteiner og fettstoffer i kaken. Kjemikeren kan fortelle om hvilke kjemiske stoffer kaken inneholder. Fysikeren vil beskrive elementærpartikler som finnes i kaken, og matematikerne kan bidra med likninger som beskriver hvordan disse partiklene ter seg.
Etter at alle disse ekspertene har gitt oss en omfattende vitenskapelig framstilling av kaken, kan vi da si at kaken er fullstendig beskrevet? Vi har definitivt fått en beskrivelse av hva kaken består av og hvordan kakens bestanddeler er bundet sammen. Men anta nå at jeg spør ekspertgruppen: Hvorfor ble denne kaken laget? Smilet i tante Matildes ansikt viser at hun vet svaret. For hun bakte kaken. Og hun bakte den med et bestemt formål. Men ingen naturvitenskapelig forsker i verden vil være i stand til å svare på hvorforspørsmålet. Og det er ingen fornærmelse mot deres fagområde å konstatere dette. Deres fag kan undersøke kakens natur og struktur. Det innebærer at de kan svare på hvordan-spørsmål. Men de kan ikke svare på hvorfor-spørsmål som er opptatt av formålet med at kaken ble bakt. Faktum er at den eneste som kan gi et sant svar på dette spørsmålet, er tante Matilde selv. Hun må åpenbare det for oss. Hvis hun ikke gir oss svaret, kan ingen naturvitenskapelig analyse avsløre det for oss.
Å si som Bertrand Russel at fordi naturvitenskapen ikke kan fortelle oss hvorfor tante Matilde bakte kaken, kan vi ikke vite noe om det, er åpenbart feilaktig. Alt vi trenger å gjøre er å spørre henne. Påstanden om at naturvitenskapen er den eneste som kan gi oss sannhet, er uverdig for vitenskapen selv. Nobelprisvinneren Sir Peter Medawar understreker i sin utmerkede bok Advice to a Young Scientist:
«Det finnes ingen raskere måte for en forsker å diskreditere seg selv eller sin profesjon på, enn frimodig å erklære at naturvitenskapen vet, eller snart vil vite, svaret på alle spørsmål som er verd å stille, og at alle spørsmål som ikke har naturvitenskapelige svar, kan betraktes som ikke-spørsmål eller pseudo-spørsmål som bare de enfoldige stiller og bare de lettlurte forsøker å besvare.»
Medawar forsetter:
«At det finnes en grense for hva naturvitenskapen kan utforske, blir klart ved at den er ute av stand til å svare på enkle, barnlige spørsmål som har med de første og siste ting å gjøre – spørsmål som: Hvordan startet det alt sammen? Hvorfor er vi her? Hva er vitsen med livet?»
Han føyer til at når vi søker svar på slike spørsmål, må vi vende oss til litteraturen og religionen. Francis Collins, lederen av Human Genome-prosjektet, understreker det samme:
«Naturvitenskapen er ute av stand til å besvare spørsmål av typen Hvorfor ble universet til?, Hvorfor er vi her?, Hva er meningen med livet?, Hva skjer etter at vi dør? »
Det er åpenbart ingen uoverensstemmelse mellom å være en lidenskapelig engasjert forsker på høyeste nivå og samtidig akseptere at vitenskapen ikke kan besvare alle mulige spørsmål. Blant disse er noen av de mest eksistensielle spørsmålene et menneske kan stille.
(Lennox, 2018 s. 52-54)
Guds undergang. Har vitenskapen begravd Gud? skrevet av John C. Lennox
Ateismen, blir det hevdet, er den eneste intellektuelt holdbare posisjonen. Å bringe Gud på banen igjen bidrar utelukkende til å hemme vitenskapelig framgang. Men er forskerne egentlig i stand til å forklare verdens skapelse og innretning uten å trekke inn Gud?
Det har John C. Lennox, emeritus professor i matematikk ved universitetet i Oxford, satt seg fore å undersøke i denne boken.
På stimulerende og tankevekkende vis spør Lennox om det faktisk stemmer at alt i naturvitenskapen peker mot ateismen. Kan det være at naturvitenskapen går bedre sammen med troen på en handlende Gud?
Boka kan bestilles her.
Veritas Forlag, 2018
