Har fortellingene i filmer og tv-serier noe med Bibelens store fortelling å gjøre? I tilfelle – hva? Og – hva så?
Fargerike fortellinger
Nøytrale fortellinger finns altså ikke!
Hva slags fortelling ble du sist «dradd inn i»? En film eller tv-serie på Netflix? En video på YouTube? Alternativene er uendelige, for vi omgis jo av mediefortellinger.
Hva fikk deg så til å glemme tid og sted og bare være i fortellingen? Spenningen? Humoren? At det var så totalt annerledes enn din hverdag? At du kjente deg igjen – i problemene, spørsmålene, lengslene? Listen kan gjøres lang, men uansett grunn, så har den med følelsene å gjøre.
Nettopp derfor har fortellinger alltid vært en viktig måte å formidle verdier på. Akkurat det kan være lurt å tenke på når vi bare vil ha litt underholdning foran skjermen. Nøytrale fortellinger finns altså ikke!
Like lite som vi kan møte fortellingene uten våre ”fargede brilleglass», er medienes fortellinger ”fargeløse”. Vi tolker jo ut fra hvem vi er, med våre «livssynsbriller». Og fortellingene gir ulike svar på hva som er sant, godt og rett, hva et menneske er, hvordan virkeligheten er og hva vi egentlig bør tro på. Fargerike fortellinger, altså!
Fornuft og følelser
Enkelt kan vi sammenligne med havet, der havflaten er underholdningen, det som er dypere, er budskapet som manusforfatteren vil formidle, og havbunnen er livssyn som budskapet peker mot.
Har du kjent ubehaget når det går opp for deg at personen du «heier» på i fortellingen egentlig oppfører seg helt feil? Når du oppdager at følelsene sier «ja, han fortjener dette», mens fornuften sier noe helt annet?
Vi er mange som kjenner oss igjen. Fortellingen har på et vis landet rett i følelsene uten at tanker og fornuft er koblet på. Men jammen er det lett å skyve denne «aha-opplevelsen» bort, og unnskylde seg med at «jeg vet jo at dette er galt, så jeg påvirkes ikke» eller «det er jo bare en film». Og jammen er det lett å kvele slike tanker i utgangspunktet, med et «dette er jo bare nøytral underholdning».
Tar vi da fortellingene på alvor? Absolutt ikke. For å gjøre det, må alle nivåene i fortellingene tas på alvor. Enkelt kan vi sammenligne med havet, der havflaten er underholdningen, det som er dypere, er budskapet som manusforfatteren vil formidle, og havbunnen er livssyn som budskapet peker mot.
Budskapene og Budskapet
Ingen av oss er immune! Derfor er det avgjørende viktig å møte fortellingene i lys av Bibelens store fortelling. Den som forteller sannheten om Gud, om verden og om oss. Den som har evangeliet om Jesus som hjertepunktet.
Hvis vi tenker etter, så er det noen typiske budskap som går igjen i mediefortellingene. Slike som ’meg og mitt i sentrum’, ’fordi jeg fortjener det’, ’dette er sant for meg, noe annet kan være sant for deg’, ‘tro på det som passer deg’, ‘du må skape din egen identitet’ og ‘følg hjertet ditt’.
Og hvis vi tenker etter, så ser vi hvor viktig det er å spørre: Hva stemmer med Bibelens gode budskap? Hva er på kollisjonskurs? Tommel opp og tommel ned, for å gjøre det konkret.
Ingen av oss er immune! Derfor er det avgjørende viktig å møte fortellingene i lys av Bibelens store fortelling. Den som forteller sannheten om Gud, om verden og om oss. Den som har evangeliet om Jesus som hjertepunktet.
Dette er «brilleglasset» som vi skal få møte alle andre fortellinger gjennom. Da oppdager vi noe i fortellingen som vi kan bruke som utgangspunkt for samtale om kristen tro. Da får vi også mot til å velge bort fortellinger vi vet ikke er bra for oss, selv om «alle andre» ser dem.
Se også:
- Et fullverdig fokus på filmmediet
- Mal for filmanalyse – der livssynsaspektet er integrert (bokmål og nynorsk)
Artikkelen har også vært publisert på iTro.
