ARTIKKEL: Mange unge gutter og menn bruker mye tid på dataspill. Nylig ble to medieseminar fra Ungdom & Medier avlyst fordi halvparten av konfirmantene skulle på LAN-party. Hva skjer i spillverden, og hvorfor har den så sterk tiltrekningskraft?
– Det er merkelig hvilken kraft spillet får over deg. Det gir en veldig mestringsfølelse, siden du opplever at du stadig blir bedre, sier Morten Eikli.
Han er seminarholder for Ungdom & Medier og har deltatt i flere debatter på NRK, P3, TV2 og andre kanaler. Selv spilte han World of Warcraft da han var yngre.
Eikli sier at det er en stor utfordring fordi det ikke er så mange andre steder man får en slik sterk mestringsfølelse på en så enkel måte.
– Alt som kreves i spillet er egentlig tid, og når du i tillegg får et form for fellesskap der inne er man «hooked». Det at fellesskapet er høyst overfladisk er ikke så viktig, fordi du opplever at en jobber sammen mot et felles mål, som alle får utbytte av. Felles for alle er at det investeres én ting alene: tid.
Når Eikli holder medieseminar for gutter, er han borti problematikken. Han stiller spørsmål ved at man lar seg sluke inn i en verden full av kamper og urettferdighet, men når alt kommer til alt så har man ikke forandret verden til et bedre sted – man har bare forandret noen piksler.
Livssyn i spill?
«Nothing is true, everything is permitted» («Intet er sant, alt er tillatt»)
«Nothing is true, everything is permitted» («Intet er sant, alt er tillatt») er credoet til snikmorderne i Assassin’s Creed-serien, en av de mest populære spill-seriene. Spillet handler om snikmordere («assassins») som kjemper mot blant annet tempelriddere for å bevare det de mener er enkeltmenneskers frihet.
En av snikmorderene i spillet svarer følgende når han blir spurt om hva sannhet er:
«We place faith in ourselves. We see the world the way it really is, and hope that one day all mankind might see the same»
Finnes det rett og galt?
I artikkelen Vold og etikk i spillmediet, skriver Ingar T. Hauge om konsekvensene av dette:
– Fordi alt er tillatt, behøver ikke snikmorderne å lefle seg med moralske spørsmål om det er rett eller galt å ta livet av motstanderne: Er de i veien, så får de stryke med. Slik sett er det ikke rart at Machiavelli er å finne på snikmordernes lag (selv om deres credo er langt eldre enn Machiavelli). Siden intet er sant, trenger man heller ikke underlegge seg moral, filosofi eller religion. (…) Dermed blir voldsbruk legitimt, så lenge det tjener formålet. Målet helliger med andre ord middelet.
Et nyttig spørsmål å stille i forbindelse med dette er hvorfor ikke credoet om at alt er tillatt ikke går begge veier i spillet, skriver Hauge og påpeker et paradoks:
– Credoet sier at alt er tillatt, men dette gjelder tydeligvis ikke for motstanderne, tempelridderne. Snikmorderne har et motto som tillater dem å bruke ethvert virkemiddel for å oppnå sitt mål, mens dette ikke gjelder for tempelridderne.
I medieseminaret for gutter fra Ungdom & Medier tas temaet spilling opp, og det oppfordres til å tenke gjennom tidsbruk, og om spillingen har tatt overhånd slik at man har blitt avhengig. Det oppmuntres også til refleksjon over at mange spill inneholder grov vold og spiller på sex.
Populære spill
- Call of Duty (førstepersons skytespill) – les Barnevaktens anmeldelse av Call of Duty: Modern Warfare
- FIFA (fotball) – les Barnevaktens anmeldelse av Fifa 12
- Minecraft (digital Lego)
- Borderlands 2 (tredjepersons skytespill)
- Dishonored (snikespill)
- Medal of Honor: Warfighter (førstepersons skytespill) – les Barnevaktens anmeldelse
- Assassin´s Creed III (snikmorderspill med parkour-lignende akrobatikk i store byer satt til forskjellige historiske epoker)
- Football Manager 2013 (fotballtrener-simulator)
- Forza Horizon (nyeste bilspillet i en Xbox 360-eksklusiv serie)
