I dette kapitlet skal vi lære om hvordan kristendommen møter utfordringene fra naturvitenskapen, filosofien og kulturen, og fra de andre religionene og de nyreligiøse bevegelsene.
Dette kapitlet er inndelt i fem underkapittel. Trykk på det du ønsker under for å raskere finne det du ønsker.
12.1 Kristendommen i møte med naturvitenskapen
12.2 Kristendommen i møte med filosofisk tenkning
12.3 Kristendommens møte med aktuelle postmoderne tanker
12.4 Kristendommen i møte med religioner og livssyn
12.5 Det religiøse mangfoldet: Nyreligiøsiteten
12.1 Kristendommen i møte med naturvitenskapen
Kompetansemål:
- Elevene skal kunne drøfte spenninger knyttet til kristendommens møte med naturvitenskapen
- Elevene skal kunne drøfte verdivalg og aktuelle tema i samfunnet knyttet til teknologiske utfordringer
Noen grunnleggende spørsmål
Hva er alt laget av? Hvordan kom vi hit? Hva finnes der ute? Naturvitenskapen oppsto fordi mennesker begynte å stille slike spørsmål. Blant de gamle grekere fantes det naturfilosofer som prøvde å å gi et svar. Særlig fikk tenkningen til Aristoteles (384 – 322 f.Kr.) langvarig betydning. Hans verker var for alvor oversatt til latin og gjort tilgjengelige i det 13. århundre. I middelalderen ble deler av den greske filosofien innebygget i kirkens forståelse av naturen. Dette forårsaket spenninger på 1600-tallet da man ved observasjoner og målinger kunne påvise at den greske tenkningen om naturen ikke var holdbar.
Men før vi ser nærmere på denne spenningen, la oss starte med spørsmålet: Hvorfor kom den store naturvitenskapelige utviklingen i Europa og ikke i andre verdensdeler?
Skapertro fremmer naturvitenskap
I noen religioner ser en på naturen som noe negativt – noe man skal flykte fra, lukke øyene for og heve seg over. I andre religioner skjelner en ikke mellom gud og naturen (panteisme). Ikke få religioner ser naturen som en tumleplass for guder, ånder og mennesker. Dette fører ofte til spekulasjoner. De gamle babylonerne tenkte seg at guden Marduk drepte sjøgudinnen Tiamat og skapte himmel og jord av liket hennes. Sola og månen har vært tilbedt som guder. Også norrøn mytologi inneholder forestillinger om naturen. Lyn var gnister fra tordenguden Tors hammer.
Kristendommen frigjorde naturen og mennesket fra slike tanker om verden. Himmellegemene er ikke guder, men skapt av Gud og helt forskjellig fra Ham. Mennesket er satt til å forvalte naturen (1 Mos 1:28f). Det skulle gi dyr og fugler navn (1 Mos 2:19), og det står over dyrene. Mennesket har fått en personlig selvstendighet og evne til å skille mellom rett og galt. Med språket kan det beskrive verden (som omgir det). Dette gir mennesket en frihetsfølelse i forhold til naturen. Naturen kan dermed bli et objekt for menneskelige undersøkelser.
Vitenskapelig forskning bygger på den forestilling at det finnes en sannhet som det er mulig å avdekke. Troen på at det finnes noe som er sant for alle, står også helt sentralt i kristendommen. Bibelen gir sann åpenbaring om hvordan et menneske kan bli frelst ved troen på Kristus. I naturen finnes det en grunnleggende orden og sammenheng. Som en skapende kunstner har Gud formet naturen slik han på forhånd hadde tenkt å gjøre det. Verden er skapt med en lovmessighet som det er mulig å forstå.
Denne måten å tenke på finner vi også blant vitenskapsmenn, også i vår egen tid. ”Vitenskap kan bare skapes av mennesker som er helt gjennomsyret av lengselen etter sannhet og forståelse. Denne følelse har imidlertid sitt utspring i religionen. Dessuten må han også tro på at de lover som gjelder for den materielle verden, er rasjonelle, dvs. kan fattes av fornuften. Jeg kan ikke forestille meg en ekte vitenskapsmann uten denne grunnfestede tro.” (Albert Einstein).
I den kristne skapertanken ligger en impuls til å drive naturvitenskap: Naturen er Guds skaperverk, og det som Gud har skapt, er det også verdt å vite noe om. Fra et kristent synspunkt innebærer naturvitenskapen at mennesker bruker sin fornuft til å beskrive og forstå Guds skaperverk med sikte på å forvalte denne kunnskapen på en tjenlig måte.
Jorda eller sola i sentrum?
Fra de greske filosofene hadde middelalderens tenkere overtatt den forestilling at jorda var tilværelsens midtpunkt, mens planetene beveget seg i fullkomne sirkler omkring jorda (det geosentriske verdensbilde). Den polske astronom og pater Nicolaus Kopernikus (1473-1543) var den første i nyere tid som argumenterte for at jorda gikk i bane rundt sola (det heliosentriske system). Den danske adelsmannen Tycho Brahe (1546-1601) bygget et stort observatorium i Praha og noterte nøyaktig plasseringen av planetene i over 20 år. Matematikeren Johannes Kepler (1571-1630) overtok Brahes målinger og forsøkte å finne formler som stemte med observasjonene. Han oppdaget at planetbanene var ellipser (tenk deg litt flatklemte sirkler).
I noen bøker kan man lese at Giordano Bruno (1548-1600) ble dømt og brent på bålet fordi han var enig med Kopernikus. Det er feilaktig. Bruno var opptatt av okkultisme og djeveldyrking og ble drept på grunn av dette, ikke for sine tanker om astronomi. Også kirkens forhold til Galileo Galilei (1564-1642) er blitt feilaktig fremstilt i mange historiebøker. Han tok tidlig avstand fra det geosentriske verdensbildet. Det hadde mange gjort før ham uten at det hadde skapt problemer. Galilei bygget et teleskop som forstørret 20 ganger og oppdaget Jupiters måner, som ikke kretset omkring jorda. Han påviste også at planeten Venus gikk i bane omkring sola. Galileis astronomiske iakttagelser viste at den greske naturlæren ikke stemte. Men sterke kretser innen kirken holdt fast ved den greske naturfilosofien og reagerte imot alt som truet deres autoritet.
Forkjempere for et heliosentrisk verdensbilde hadde så langt ikke vekket motstand fra paven. Men i 1632 ertet Galilei opp pave Urban VIII, som selv var opptatt av astronomi. I sin bok Dialogen tilla han en av de tre samtaledeltakerne (kalt Simplicio – som betyr den enfoldige) helt meningsløse og dumme argumenter. Paven oppfattet at Simplicio var ham selv og ble mektig irritert. I 1633 dømte pavens rettsinstans – inkvisisjonen – Galilei til livsvarig husarrest. Han måtte beklage at han hadde gått for langt i å forsvare at jorda gikk i bane rundt sola.
I ettertid er det blitt påstått at Galilei ble fengslet og torturert for sin naturvitenskapelige overbevisning. Dette er feilaktig. Striden omkring Galilei hadde mange sider. Den oppsto etter reformasjonen, en tid med sterke kirkelige og politiske brytninger. Den katolske kirke ønsket å verne om sin autoritet. Striden om verdensbildet dreide seg også om hvem som forvaltet sannheten om himmelen. Uansett er det ingen tvil om at inkvisisjonens behandling av Galilei var en stor tabbe. Det kan aldri være rett å bruke kirkemakt til å dømme i naturvitenskapelige spørsmål. En annen lærdom er: Kirken bør ikke se det som sin oppgave å forsvare samtidens naturvitenskapelige teorier. Vitenskapen og verdensbildet er i stadig forandring, og kirken bør ikke binde seg til en bestemt forståelse av naturen.
Endringer i verdensbildet
Vårt verdensbilde har gjennomgått store endringer i løpet av de siste 400 årene. Forskning innen geologi har vist oss at jorda er formet gjennom en lang utvikling. Den tynne jordskorpen dekker en flytende glovarm masse. Skorpen er sprukket i store plater som beveger seg sakte. Når de presses fra eller mot hverandre, kan havområder og fjellformasjoner oppstå eller endres. I sprekkdannelsene skjer ofte vulkanutbrudd og jordskjelv. I dag er det en utbredt oppfatning at jorda ble skapt for 4,5 milliarder år siden, mens de første spor av liv kom omkring en milliard år senere. Fossiler i ulike geologiske lag tyder på at ulike arter har levd på jorda til ulike tider.
For hundre år siden mente de fleste naturforskere at universet var relativt lite. Men nå er det oppdaget mange milliarder stjerner i vår egen galakse, mens det er mange milliarder galakser i universet. Nye himmellegemer oppstår stadig, mens andre oppløses. Hele universet utvider seg med stor hastighet vekk fra et ørlite skapelsespunkt, der materie, tid og naturlover plutselig ble til for ca 13,7 milliarder år siden. Det som skjedde den gangen, omtales som Big Bang. Men det dreier seg ikke om en tilfeldig eksplosjon. For innebygget i dette skapelsesøyeblikket lå spiren til det ordnede universet og det levende livet vi har på jorda i dag.
Evolusjonslæren
Charles Darwin satte i 1859 fram sin utviklingsteori om at alt levende liv er oppstått fra enkle celler gjennom lang tid. Denne teorien er senere videreutviklet ved nye oppdagelser innenfor genetikken. Det oppstår variasjoner i arvematerialet innenfor en art. I kampen for å overleve og formere seg, vil de individene som er best tilpasset føre sine gener videre. Dette fører på lang sikt til at nye arter oppstår. Denne mekanismen er kjernen i utviklingsteorien.
Helt fra evolusjonslæren ble introdusert, har den møtt motforestillinger fra mange hold. Kristne har forholdt seg til den på ulike måter. Noen har akseptert den som en naturvitenskapelig beskrivelse av den skapelsesprosessen som Gud har stått bak. Blant disse tenker noen at evolusjonen er innebygget i de lovene som lå der fra universet ble skapt, slik at alt liv har utviklet seg uten senere inngrep fra Guds side. Andre tenker seg Gud som en aktiv deltaker i hele skapelsesprosessen. Ikke få kristne tenker seg at det skjer en naturlig evolusjon innenfor artene, men at vesentlige artsendringer og spesielt skapelsen av mennesket krever et særlig guddommelig inngrep som ikke bare kan forklares med tilfeldigheter og naturlover. Den såkalte ”Intelligent Design”-bevegelsen påstår at naturvitenskapen gir grunnlag for å hevde at livet må være skapt med hensikt. Noen kristne vil tolke Bibelens skapelsesfortelling bokstavelig og fastslår at skapelsen skjedd over seks vanlige dager for mindre enn 10 000 år siden. At jorda er så ung, kan imidlertid ikke uten videre forenes med naturvitenskapelige teorier.
Skal man vurdere de motsetningene som har oppstått i forholdet mellom tro og evolusjonslære, bør man også være klar over at evolusjonslæren fremstilles på ulike måter. Mens Darwin selv ikke betraktet sin teori som et oppgjør med kristen skapertro, ble den tidlig brukt av andre for å fremme et ateistisk livssyn. Den engelske biologen og ateisten Richard Dawkins er i dag en av de mest kjente som i dag bruker evolusjonslæren til å underbygge sin egen ateisme. Mennesket blir her redusert til et høyerestående dyr, og evolusjonslæren brukes så i stor grad til å forklare all menneskelig atferd og tenkning. Da kampen for å overleve og få avkom er mekanismen bak evolusjonsteorien, blir seksualdriften sentral for å forstå hvordan mennesket oppfører seg. Men denne teorien får problemer med å forklare hvorfor mange mennesker bruker preventive midler og velger å leve barnløse.
Med grunnlag i evolusjonslæren ble det tidlig fremmet tanker om at menneskene måtte kunne kontrollere folks arveegenskaper. For å bedre menneskets arvemateriale ønsket man at mennesker med dårlige arveegenskaper (visse raser eller mennesker med arvelige sykdommer) ikke skulle få formere seg. De ble sterilisert. En slik politikk ble fremmet av arbeiderbevegelsen i Norge før krigen, og steriliseringsloven ble først opphevet i 1977. I dag er en liknende tenkning er i ferd med å dukke opp igjen. Et fosters gener kan analyseres så tidlig at det er mulig å foreta abort på ufødte barn med uønskede arveegenskaper.
Darwinistiske teorier har vært overført til andre fagområder. Innenfor økonomien hevder noen betydningen av fri konkurranse mellom bedrifter på samme marked. De som ikke tilpasser seg markeds behov, går til grunne, og dette er til fordel både for produsenter og kunder, sier man. Noen religionshistorikere vil forklare dagens religioner som et resultat av en evolusjon der bare de best tilpassede overlever. En bør være skeptisk til teorier som enkelt overføres fra et fagfelt til et annet.
Det finnes forøvrig flere eksempler på at naturvitenskapelige kjensgjerninger er blitt motarbeidet av ideologiske grunner. Den russiske biologen Trofim Lysenko (1898-1976) lærte at egenskaper som ble tilegnet fra miljøet eller ved opplæring, kunne gå i arv. Denne tenkningen var stikk i strid med arvelæren. Likevel fikk den tilslutning fra Josef Stalin fordi den passet godt til en kommunisme som lærte at dersom samfunnsforholdene ble gode, ville også mennesket bli godt. Arvelæren ble motarbeidet av Stalin, med katastrofale konsekvenser for landbruket og for all biologisk forskning i Sovjet.
Et annet eksempel er at et menneskefoster også i dag av ideologiske grunner blir omtalt som en del av kvinnens kropp. Slik dreies oppmerksomheten bort fra at det dreier seg om å ta livet av et annet menneske. Fosteret er aldri en del av kvinnens kropp. Hver celle i det ufødte barnet har arveegenskaper som er forskjellig fra morens. Dette naturvitenskapelige faktum ønsker noen å skjule.
Skapertro og naturvitenskapelig kunnskap
Naturvitenskapen og teologien er to fagområder som betrakter den verden som omgir oss på ulike måter. De har ulike formål, ulike metoder og ulike begrensninger. Om de beskriver virkeligheten på ulike måter, behøver ikke fremstillingene å være i strid med hverandre. Sender vi en forstmann, en kunstmaler, en ornitolog og en poet langs samme sti gjennom samme skog, kan det de forteller fra turen variere mye – fordi de er opptatt av ulike sider ved det de ser og opplever. De supplerer hverandre framfor å være i strid. Slik kan vi også tenke om teologien og naturvitenskapen.
Bibelens lære og begrensning
Kristendommen forteller oss at Gud er skaper og at han styrer historien. Den første trosartikkel lyder: Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, som skapte himmel og jord.” Naturen er skapt av Gud, og mennesket er en del av Guds skaperverk. Bibelen lærer oss å tenke slik.
Den bibelske åpenbaringen er gitt oss for å vise oss hvem Gud er, hans vilje med oss mennesker og veien til frelse ved Jesus Kristus. Bibelen er ingen naturvitenskapelig lærebok. Den har aldri vært skrevet med et slikt formål. Den beskriver naturen slik menneskene ser den og opplever den. En slik beskrivelse kan forstås av ulike kulturer til ulike tider. Bibelens skapelsesberetning er genial til sitt bruk. Den er kortfattet og enkel. Den slår fast at Gud er skaper og at alt er blitt til etter hans gode vilje. Gud er herre over det skapte, men han har ikke trukket seg tilbake. Skulle Bibelens skapelsesberetning vært skrevet i vår tids vitenskapelige språk, ville den bare ha blitt forstått av en meget liten gruppe spesialister i vår egen tid, og antagelig vært utdatert om noen år.
Naturlovene er en Guds gave. Naturens lovmessighet gjør det mulig å leve et ordnet liv. Men naturen opphever ikke menneskets frie vilje. Mennesket har ansvar for sine handlinger. Gud er på sin side ikke begrenset i sin allmakt. Han kan handle også på tvers av naturlovene, slik det skjer i Bibelens underberetninger. Hans handlinger kan ikke begrenses til det som vi kan forklare.
Den kristne tro kan ikke bevises ved naturvitenskap og fornuft. Da ville mennesket ha vært herre over Gud. Vår tenkeevne er begrenset. Guds åpenbaring av frelsen og hva som er et rett liv, lar seg ikke avdekke ved vitenskapelige metoder og kan ikke beskrives med vitenskapens språk. Troen trenger ingen støtte i naturvitenskapen som alltid er i bevegelse. Kristne må ikke redusere Gud til forklaring på fenomener som ikke kan forklares på andre måter. Da putter man Gud i kunnskapens hull, og ettersom kunnskapen øker, fortrenges Gud.
Naturvitenskapens begrensning
Naturvitenskapens påstander skal kunne etterprøves. En teori skal kunne prøves, det vil si at det skal finnes metoder til å teste om teorien er falsk. Setter vi opp påstanden: Alle faste stoffer utvider seg ved oppvarming, må vi prøve ut om dette er gyldig. Nå viser forsøk at støpejern trekker seg sammen i et temperaturområde, og da er påstanden ikke riktig.
Forsøk og eksperimenter får derfor en viktig plass i naturvitenskapen. Men da må vi også vite at naturvitenskapen bare kan si noe om fenomener som kan registreres med sansene våre, enten det skjer direkte eller ved avlesning av måleinstrumenter. Deler av virkeligheten som ikke kan registreres med sansene våre, ligger utenfor det naturvitenskapen kan si noe om. Også vår menneskelige hjerne er en begrensende faktor. Det er ikke sikkert at den er i stand til å beskrive all virkelighet på en sakssvarende måte.
Naturvitenskapen er beskrivende, ikke normativ. Det vil si: Den beskriver hvordan naturen er, men kan ikke si noe om hvordan den burde være. Naturvitenskapen kan ikke brukes til å utlede noen moral. Den kan heller ikke si noe om naturens hensikt eller om hvem som har skapt den.
Oxford-professor John C. Lennox har brukt en enkel illustrasjon på dette: Tenk deg at du inviterer en fremragende gruppe vitenskapsmenn med ulik fagbakgrunn til et velutstyrt laboratorium. Der får de utlevert en kake. Oppdraget deres er å finne ut mest mulig om kaka. De kan måle og veie den, finne ut hva den er laget av, kalori-innholdet osv. Men uansett hvor lenge de holder på, kan de ikke finne svar på spørsmålene: Hvem lagde kaka? Og: Hva var formålet med å bake kaka? Men det kan den som bakte kaka fortelle. Vi kan nå erstatte kaka med naturen eller universet. Naturforskningen kan finne ut mye. Men ikke noe om hvem som skapte det hele og hva formålet var.
Noen tenker at siden vi kan beskrive naturen og avdekke naturlovene uten å behøve å trekke inn Gud som årsak, finnes det ingen Skaper. Dette er også logisk sett en feilslutning. En enkel illustrasjon kan vise dette. La oss tenke oss et menneske som har vokst opp langt fra alle siviliserte samfunn. Plutselig kommer han over en moderne bil. Noe liknende hadde han aldri sett. Men mannen er intelligent. Han undersøker bilen grundig, og finner ut hvordan forbrenningsmotoren virker og hvordan alle de ulike delene fungerte. Kunne han da med rette si: Siden jeg nå vet hvordan den fungerer, kan ingen ha konstruert bilen? Nei, det er selvsagt en feilslutning. Slik er det også feil å avvise at naturen har en skaper, fordi forskere har beskrevet den og fått innsikt i naturens lovmessighet.
Noen vil hevde at bare det som kan avdekkes ved naturvitenskapelige metoder, er virkelig. En slik tenkning er uttrykk for en kolossal overvurdering av naturvitenskapens rekkevidde og kompetanse. Naturvitenskapens forskningsområde utgjør en avgrenset del av virkeligheten. Andre vitenskaper kan si noe om andre sider ved tilværelsen. Språkfag gir innblikk i hvordan mennesker kommuniserer. Historievitenskap gir innblikk i fortidens hendelser og tanker. Statsvitenskap gir innsikt i hvordan et samfunn kan styres. Hver enkelt vitenskapsgren kan kaste lys over en del av tilværelsen, men aldri slik at summen av all menneskelig kunnskap gir oss oversikt over alt som er virkelig.
Naturvitenskap som peker mot en Skaper
Ikke få naturforskere vil i dag si at naturen selv peker mot en Skaper. Universet er et ordnet univers med naturlover som mennesker er i stand til å forstå og anvende. Dette tyder på at universet og menneskets hjerne er skapt av samme Skaper. Universets naturkonstanter, sammensetning og oppbygning er utrolig fininnstilt. Ytterst små avvik hadde ført til at stabiliteten ville vært ødelagt og universet kunne ikke ha eksistert. Forholdene på jorda vår (avstanden til sola, de klimatiske forhold osv) synes å være skapt med tanke på at liv skal være mulig.
Liv kan ikke oppstå av seg selv av død materie. Straks noe levende dør, går kompliserte molekyler over i enklere forbindelser, gasser og vann. En varde med mange steiner oppå hverandre er ikke et produkt av naturlover og tilfeldigheter. Den informasjonen som ligger innebygget i DNA-molekylet, er en oppskrift på liv. Og informasjon er noe annet enn materie – likesom innholdet i en bok er noe annet enn det materialet boken er laget av. Slike resonnementer har vært brukt for å underbygge at det må finnes en Skaper. Men at denne skaperen er det samme som Bibelens Gud, kan aldri bli et naturvitenskapelig resultat. Her dreier det seg om åpenbaring og tro på det som ikke vitenskapen kan etterprøve. «Ved tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord» (Hebr 11:3). En slik tro står imidlertid ikke i strid verken med naturvitenskapen eller fornuften. Tvert imot. En kristen kan frimodig si: Gud har skapt alt. En kristen trenger heller ikke å frykte naturvitenskapen. For sann kunnskap om naturen kan ikke være annet enn det som Gud har skapt. Kristendommen har en høy vurdering av menneskers arbeid. For noen mennesker blir naturforskning og teknisk utvikling en viktig livsoppgave.
Det menneskelige genom består av hele menneskets arvelige informasjon som er lagret i DNA-molekylet i alle kroppens celler. Det inneholder tre milliarder ”bokstaver” skrevet i en kjemisk kode. Da oppdagelsen ble presentert av president Bill Clinton i år 2000, sa han i en satellittsending som nådde store deler av verden: «I dag har vi lært det språket Gud brukte da han skapte liv. Vi får stadig mer ærefrykt for kompleksiteten, det vakre og det underfulle ved Guds mest herlige og hellige gave.” Og lederen for det internasjonale genomprosjektet, Francis S. Collins fortsatte: ” Vi har fått de første glimt inn i vår egen instruksjonsbok, som tidligere bare var kjent av Gud.” Collins var tidligere ateist, men forteller i sin bok «The Language of God» (2006)om hvordan naturvitenskapen viste vei til kristen tro. Der skriver han blant annet: ”Big Bang roper etter en guddommelig forklaring. Vår tilværelse har en begynnelse. Jeg kan ikke se hvordan naturen kunne ha skapt seg selv. Bare en overnaturlig makt som står utenfor tid og rom kunne gjøre dette.”
Etiske konflikter ved bruk av naturvitenskapelig kunnskap
Naturvitenskapen har ført til mange oppdagelser og oppfinnelser som har gjort livet lettere og bedre. Kjemisk industri har gitt oss nye stoffer. Gjødsel og landbruksmaskiner har bedret matproduksjonen. Medisinsk forskning har ført til nye medisiner, nytt diagnoseutstyr og nye operasjonsinstrumenter. Datautstyr har gitt store muligheter for utveksling og lagring av data. Lista over fremskritt kan gjøres lang. Samtidig stiller denne utviklingen oss overfor store etiske utfordringer. Vi kan kort nevne noen av dem.
Den samme atomkraften som kan omformes til elektrisk energi i atomkraft, kan også brukes i bomber som kan drepe store folkemengder og spre radioaktiv stråling som virker over lang tid. Kunnskap om kjemi og biologi anvendes til å lage kjemiske og bakteriologiske våpen med grusomme konsekvenser.
Teknologi kan gjøre oss i stand til å bruke jordas naturressurser på en god måte. Men rovdrift kan tappe jorda for kull, olje og gass, som er energikilder som ikke kan fornyes. Utslipp kan forurense jorda og atmosfæren. Menneskeproduserte klimagasser kan føre til en økt drivhuseffekt, slik at temperaturen på jorda stiger med uheldige endringer i våre livsvilkår. Det antas at 99 % av de artene som har levd på jorda er utdødd ved naturlige prosesser og naturkatastrofer. Men økologiske miljøer kan også ødelegges av menneskelig aktivitet. I dag står mange arter av planter og dyr i fare for å dø ut. På Verdens naturvernunions rødliste over truede arter (IUCNs rødliste) finnes en oversikt over hvilke arter dette gjelder.
Etter at det menneskelige genomet ble oppdaget i år 2000, har man fått stadig bedre innsikt i sammenhengen mellom arveanlegg og sannsynligheten for å få ulike sykdommer. Her oppstår det da en rekke problemer av etisk art. Skal alle mennesker få undersøkt sitt arvestoff og få vite om hva fremtiden kan bringe? Skal andre mennesker få vite dette, for. eksempel. forsikringsselskaper? Skal et fosters arveanlegg kunne undersøkes før abortgrensen, slik at abortinngrep kan foretas dersom moren ikke ønsker barnet? Skal man kunne konstruere barn ved å bruke sæddonor eller eggdonor med spesielle egenskaper?
Ut fra et kristent syn har et menneske fullt menneskeverd fra unnfangelsen til den naturlige død. Alle mennesker er skapt av Gud med samme verdi, uansett arveegenskaper. Intet menneske har rett til å ta livet av et annet.
Arbeidsoppgaver:
- Hvordan har kristendommen hatt positiv innflytelse på naturvitenskapelig tankegang?
- Gi eksempler på hvordan kirken har reagert på en uheldig måte i møte med nye naturvitenskapelige oppdagelser og teorier.
- Hva er naturvitenskapens oppgave, og hva er dens begrensning. Og hva er Bibelens formål og begrensning?
- Hvilke kjensgjerninger peker i retning av at jorda og universet er skapt og ikke blitt til ved en tilfeldighet?
- Bruk internett til å finne eksempler på dyre- og plantearter som er truet i Norge.
Gruppeoppgaver:
Del klassen opp i seks grupper som fordeler oppgavene nedenfor:
- Sett opp argumenter for og imot a) fri abort b) tidlig undersøkelse av et fosters arvelige egenskaper c) sterilisering av mennesker d) inseminasjon av lesbisk kvinne e) bruk av surrogatmor f) aktiv dødshjelp. Hver gruppe kan legge frem argumentene for klassen. Det kan åpnes for debatt .
12.2 Kristendommen i møte med filosofisk tenkning
Kompetansemål:
- Elevene skal kunne presentere noen betydningsfulle filosofiske retninger
- Elevene skal kunne forklare spenningsforhold mellom disse filosofiske retningene og den kristen tro
Gjennom kirkens historie har filosofi og tro stått i nær forbindelse. Da universitetene oppstod rundt år 1000, var det studiet av kristendom som stod i sentrum: Teologien var “dronningen blant vitenskapene”. Andre studier, som logikk, filosofi og jus var sett på som hjelpevitenskaper.
Hvordan er forholdet mellom kristen tro og universitetet i dag? Her har det skjedd store omveltninger. Universitetene har løsrevet seg fra religiøse institusjoner. De er nå kjent for kritisk tenkning og skepsis, ikke for tro. Mange har i dag forestillingen om at det er konflikt mellom tro og viten, mellom religion og vitenskap.
Til ettertanke
Hva sier påstanden “Tro kan du gjøre i kjerka, her skal du vite” om synet på tro, kirke og viten?
Vi skal se litt på tre viktige endringer som har vært med å skape “nytiden”: Nytt syn på viten, på religion og på mennesket.
1. Nytt syn på viten: Hva kan vi stole på?
Tenk deg at du lever i en samtid med stor uro. De man lenge har trodd på ender opp i høylytt krangel og beskyldninger. Samfunnet oppløses av krig og konflikter. Hvem skal du stole på da? Hva skal du tro?
Rene Descartes (1596-1650) levde i en tid hvor alt omkring syntes å rase. Nye oppfinnelser og oppdagelser gjorde at gamle sannheter måtte falle. Jorden var visst ikke sentrum i universet likevel. Kirken hadde nettopp blitt splittet opp i flere grupper som kranglet. Katolikker stod mot protestanter, og konflikten endte i den blodige “trettiårskrigen” (1618-1648), en blanding av politikk, maktkamp og religion.
I dette kaoset kjempet Descartes med tvil: Hva skulle han tro på? Var det noe som var sant i det hele tatt? Descartes ble stadig mer opptatt av spørsmålet om det fantes noe fast og sikkert punkt i tilværelsen. Var det noe han kunne være helt sikker på?
Til ettertanke
Kjenner du deg igjen i Descartes’ forvirring? Hva mener du: Finnes det noe vi kan være helt sikre på?
Metodisk tvil
Descartes ønsket å finne noe som var sikkert, som kunne heves over tvil. Ved å bruke “tvilens metode” mente han at han kunne tvile på alt han hadde lært. Også sansene kunne han tvile på. Det var bare én ting han kunne være sikker på: At han tvilte! Descartes tenkte da: Dersom jeg tviler, tenker jeg jo. Og dersom jeg tenker, så må jeg jo være til!
“Cogito ergo sum”: “Jeg tenker, derfor er jeg til” er setningen Descartes er mest kjent for. Han satte agendaen for 300 år i filosofihistorien. “Hva kan vi vite?” ble nå grunnspørsmålet. Med sin metodiske tvil og sin strenge matematiske logikk la han grunnlaget for en ny måte å tenke på. Han er kalt “den moderne filosofiens far”.
Hva skal vi tenke om “den metodiske tvil”?
Tvil er en viktig ting. En sunn skepsis kan hjelpe oss å rydde bort falsk trygghet og få oss til å søke sannheten mer oppriktig. Det er viktig ikke å stole blindt på hva man hører. Det er viktig å tenke selv og undersøke selv. Uten en sunn kritisk sans, vil troen bli usunn.
Men tvil kan også være usunn. Det er urettferdig av deg alltid å mistro dine venner. Det er håpløst å betvile alt man leser eller hører. Og tror du aldri på tallene i banken, eller på tallene på pengesedlene, vil du få problemer i hverdagen. Faktisk er vi i vår hverdag hele tiden avhengig av tillit. Vi kan altså ikke bare leve på tvil. For å kunne tenke er der alltid noe vi må tro på. For å leve må vi tro på noe. For å kunne bli kjent med andre mennesker, er du avhengig av tillit. Kjærlighet er avhengig av tillit. Om tvilen er aldri så nyttig for oss, vil det være sunt å tvile litt på tvilen i blant.
Tvil og Bibelen
Vi kan tydelig se at tvilens metode er anvendt på Bibelen de siste hundre årene. Gjennom denne kritiske granskingen har vi faktisk lært mye: Vi har funnet en måte å granske gamle tekster på som fører oss nærmere originalen. Dette kalles “tekstkritikk”. Vi har utviklet vitenskaper som historie og arkeologi som kan hjelpe oss med å forstå bibeltekstene og tiden de ble skrevet i. Kjennskap til religion og kultur kan gi få en bedre forståelse for hva tekstene vil si oss.
Men tvilen kan også overdrives: For to hundre år siden trakk man i tvil om Abraham kunne ha eksistert. Noen hevdet at man neppe kunne skrive på Moses’ tid, og at David bare en stammelegende. Her har arkeologien gang på gang kunnet bekrefte opplysninger i Bibelen og vist at skepsisen ikke har vært berettiget.
Arbeidsoppgaver:
- Finn ut hva Bibelen sier om det å tenke kritisk, å være sunt skeptisk, og det å undersøke. Se for eksempel 2 Tim 4:3-5, Apg17,11.
- Les om hvordan Jesus møtte disippelen Tomas etter oppstandelsen, Joh 20,24ff. Hvilke grunner hadde Jesus gitt Tomas for å tro han var stått opp fra graven?
Med Immanuel Kant (1724-1804) tok filosofien en ny radikal vending. Kant var opptatt av spørsmålet om hva vi kan vite. Han levde i en tid hvor naturvitenskapen så store fremskritt. Isaac Newton (1643-1727) hadde formulert tyngdeloven og loven om bevegelse, og la grunnlaget for moderne fysikk. Robert Boyle (1627-1691) hadde gjort det samme for moderne kjemi. Alt dette syntes å styrke troen på menneskets fornuft. Samtidig hadde filosofien (se Descartes ) stilt store spørsmål til fornuftens og erfaringens evne til å gi oss viten.
Fram til Kant var det vanlig å tenke at vår tanke passivt mottar informasjon utenfra. Våre oppfatninger tilpasser seg tingene utenfor oss. Kant foreslår at det er helt motsatt: Vår forstand er aktivt med og preger alt vi oppfatter. Det er ikke sansene som gjør oss i stand til å erfare virkeligheten, men det er fornuften som gjør oss i stand til å motta og tolke sanseinntrykkene.
Den kan vi ikke vite noe om
Virkeligheten, slik vi oppfatter den.
Her kan vi vite.
Kant kombinerte dermed en skepsis til den ytre verden (“das Ding an sich”) men en tro på at vi kan vite noe om vår oppfatning av den (“das Ding für mich”). Tid og rom, for eksempel, er ikke del av den ytre virkeligheten ifølge Kant. Tid og rom er noe vår fornuft legger på sanseinntrykkene våre.
Slik reddet Kant filosofien fra skepsis. Vi kunne igjen tro på fornuften og på muligheten for vitenskap. Men ifølge Kant har fornuften sine grenser: Den kan aldri vite noe om tingene selv (“das Ding an sich”). Og det var her, utenfor fornuften, Kant plasserte det religiøse, Gud og moralen. Fordi de ikke er tilgjengelige for oss, kan vi ikke kritisere disse vitenskapelig. Vi kan kun undersøke våre oppfatninger av Gud og av verdier. Kant trodde han slik hadde “reddet” religionen og etikken fra angrepene fra vitenskapen og fornuften.
Kant var opptatt av at vi må tenke forskjellig på ulike områder i livet. Han så for seg fire tenkemåter som vi ikke måtte blande sammen.
- En vitenskapelig tenkemåte når vi skal finne ut av den fysiske verden
- En annen måte når vi tar stilling til rett og galt
- En tredje måte når vi vurderer hva som er vakkert og flott innen kunst og musikk
- De religiøse spørsmålene innebærer en måte å tenke og vurdere på som er annerledes enn de tre andre
Dette er fire forskjellige filosofiske områder, sa Kant, og de svarer til en form for oppdeling som preger det moderne samfunnet: naturvitenskap, rettsvesen, kunst og religion. I følge Kant må hvert av disse områdene vise respekt for hverandres egenart.
Til ettertanke:
- Hva tenker du om de fire ulike tenkemåtene kant satte opp?
- Hva tenker du om Kants påstand at vi ikke kan vite noe om selve virkeligheten? (Hvordan kan Kant vite at vi ikke kan vite noe om selve virkeligheten?)
Et av Kants andre viktige bidrag var på etikkens område. Han formulerte det som kalles “det kategoriske imperativ”. Det vil si at all moral måtte vurderes ut fra om den kunne gjøres gjeldende for alle mennesker. Hvis du i en situasjon mener at det er greit å stjele eller lyve, må du altså godta at alle andre har rett til å stjele og lyve, også når de stjeler fra deg eller lyver for deg. Vil du leve i en verden der alle stjeler fra hverandre, og du ikke kan stole på noen? Slik kan vi ta for oss den ene handlingen etter den andre, mente Kant. Ønsker jeg at alle skal gjøre det samme som meg? Hvis svaret er nei, må jeg sette opp et moralsk stoppsignal for denne handlingen – noe som vil påvirke mine handlinger overfor andre. Det gjelder altså å overvinne egoisme.
2. Nytt syn på religion: Religion er følelse
Friedrich D.E. Schleiermacher (1768 – 1834) levde i en tid hvor tvilen utfordret religionen. Han så at kristen tro ble foraktet av mange av de intellektuelle og opplyste. Bibelens “primitive” fortellinger kunne man vel ikke tro på? Undere var vel umulig? Bibelen kan ikke være Guds egne ord? Schleiermacher så det som sin oppgave å forsvare troen mot slike angrep. Men han gjør det på en helt spesiell måte.
Schleiermacher forsvarer troen ved å si at religion egentlig ikke har med viten eller vitenskap å gjøre: Det betyr ingenting om Bibelen inneholder feil, om historiene er legender. Religionen dreier seg ikke om sannhet. Han sier: “Essensen i religion er hverken tanke eller handling, men intuisjon og følelse. Den forsøker å føle universet.” Tro er følelsen av absolutt avhengighet. Denne troen er ganske uavhengig av ytre ting, og er ikke engang avhengig av begreper som Gud og livet etter døden.
Til ettertanke:
Hva tenker du om hans syn på religion? Er religion dypest sett en følelse, og helt uavhengig av ytre hendelser?
Nå og da:
Det er ikke uvanlig å finne tanker som likner på Schleiermacher’s. Har du hørt følgende holdninger:
- Det er ikke så viktig hva du tror, det viktigste er følelsene.
- Jeg vil ikke ha dogmer og læresetninger, men opplevelser.
- Det er den indre følelsen av Gud, fred og kjærlighet som teller.
- Det viktige er ikke å forstå hva Bibelen mener, men å føle den taler til deg.
Hvor vanlig er dette synet på religion i dag?Les disse bibeltekstene: Luk.1,1-4, 2.Pet.1,16, 1.Kor.15,3-8. Hva sier disse om hva som er viktig for kristen tro: Er det bare følelser, eller er det noe mer?
3. Nytt syn på mennesket: mennesket er et dyr
Nytiden bragte ikke bare nytt syn på sann og sikker kunnskap og på religionen. Også synet på mennesket selv ble etter hvert radikalt endret. Den kristne arven i Europa bar med seg et syn på mennesket som “skapt i Guds bilde”. Dette betyr at hvert menneske er verdifullt, og alle mennesker har samme verdi. Vi ser dette menneskesynet formulert i USA’s uavhengighetserklæring, hvor det sees som selvinnlysende at alle mennesker er skapt like og har rettigheter gitt dem av Skaperen.
Arbeidsoppgaver:
- Les 1.Mos.1,28f: Hva sier teksten om mennesket, og hva tror du det betyr?
- Les om den amerikanske uavhengighetserklæringen (fra 1776): http://en.wikipedia.org/wiki/US_Declaration_of_Independence
Europas nye tidsånd skulle radikalt gjøre dette til alt annet enn selvinnlysende. Vi skal se på fire tenkere som har vært viktige for det moderne synet på mennesket.
Marx – mennesket som brikke i samfunnet
Karl Marx (1818-1883) er tenkeren som påvirket det 20 århundrets politikk mer enn noen annen. Han grunnla marxismen, som var grunnlaget for de kommunistiske revolusjonene i Sovjetunionen, Kina og Kambodsja. Han levde i en tid med store økonomiske forskjeller og med store sosiale forandringer. Industrien hadde skapt uverdige forhold for arbeiderne, og hvor rikdommen ble samlet hos noe få rike. Marx var sterkt opptatt av rettferdighet. Det kunne ikke være rett at noen få skulle ha alt, og så utnytte de fattige. I kampen for sosial rettferdighet hadde han flere likhetstrekk med profeter som Amos i Bibelen.
Marx mente han hadde funnet ut hvordan historien utvikler seg. Historien dreier seg om kamp mellom sosiale klasser, mellom fattige og rike. Før eller siden ville dette utvikle seg til så ulevelige forhold at arbeiderne måtte gjøre opprør. Når arbeiderne (kalt proletariatet) tok over, ville de skape et “klasseløst samfunn”, hvor alle var like og fikk det godt.
Marx mente at det var bare den materielle verden som eksisterte. Han mente all religion bare var noe som menneskene trøstet seg til fordi de var fattige, og at troen på Gud ville falle bort av seg selv når arbeiderne fikk makten.
Arbeidsoppgaver:
- Hva tenker du om Marx sitt syn på klassekamp? Hvilke viktig ting hadde han å si? Hvor tenker du han tok feil?
- Mange ser likhetspunkter mellom Marx sin tenkning og Bibelen: Begge er opptatt av rettferdighet, begge kritiserer hensynsløs rikdom, begge hevder at historien går mot et mål og begge sier at det fullkomne en gang vil bli virkelig. Prøv å forklare forskjeller mellom Marx og kristendommen.
Fra Det kommunistiske manifest (1947), Karl Marx
Marx hadde ikke så høyt syn på mennesket. Mennesket var et produkt av samfunnet det levde i, styrt av usynlige og uimotståelige økonomiske krefter. Samtidig hadde han et optimistisk og rosenrødt syn på samfunnet. Når historien skaper det fullkomne samfunnet, da vil mennesker leve i harmoni. I dag etter kommunismens fall i Europa, er det lett å se at Marx har vært for optimistisk. Ikke bare er det fullkomne samfunnet uteblitt, men millioner (noen regner over 100 millioner) mennesker er blitt drept i marxismens navn.
Arbeidsoppgaver:
- Hvorfor tror du Marx kunne ha et så optimistisk syn på historien og på samfunnet? Deler du hans optimisme? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Finn ut hva Marx mente med at “religion er folkets opium”. Hvorfor hevdet Marx dette? Er du enig i at noen former for religion kan fungere slik Marx ser det?
- Hva sier kristendom om rettferdighet, om rikdom og fattigdom? Hvor mange ganger i NT nevnes orde “fattig”? Se www.bibelen.no
- Er det riktig, slik Marx antyder, at kristen tro gjør folk passive og likegyldige til urett? Vet du om kristne som er engasjert for fattige? Finn kristne hjelpeorganisasjoner på nettet. Hvor mange kan du finne?
- Hvordan har utviklingen vært for kristen tro i kommunistiske Kina som bygger på Marx sin tenkning?
Nietszche – mennesket på vei til overmennesket
Friedrich Nietzsche (1844-1900) er en av historiens mest radikale tenkere. Nietzsche er kjent for proklamasjonen “Gud er død”. Det betyr ikke at han mente Gud hadde en gang levd, og nå hadde dødd. Det han forsøkte å si, var at tenkerne i Europa nå hadde gjort tanken om Gud overflødig. “Gud” var ikke nødvendig lenger for å forstå hverken verden eller mennesket selv. For de ledende intellektuelle var altså Gud som død.
Arbeidsoppgaver:
- Forklar hva Nietszche mente med “Gud er død”.
- Hvilke grunner finnes det for å hevde at Gud finnes eller ikke finnes?
Nietszche stoppet ikke der. Han sa at dersom Gud ikke fantes, kan vi ikke fortsette å leve som om han gjorde det. Uten Gud er mennesket selv fritt til å eksperimentere med livet. “Moralen” er noe de svake har funnet på for å holde de sterke nede. Nietszche mente at det sterke, selvbevisste mennesket måtte heve seg over den gamle moralen, skape en ny moral som dyrker det sterke og forakter det svake. Når mennesket slik finner tilbake sin indre kraft, vil det kunne realisere drømmen om å skape et nytt menneske, over-mennesket.
Arbeidsoppgaver:
- “Dersom Gud ikke finnes, er alt tillatt”. Hva tenker du om denne påstanden?
- Hva tenker du om Nietzsches syn på svakhet?
- Vi har sett hva tanken om “overmennesket” kan gjøre med menneskeheten. Nietzsche selv var ingen antisemitt. Vi vet ikke om Hitler helt forstod Nietzsche, men han var inspirert av hans tanker.
- Nietzsche hadde et veldig negativt syn på kristendommen. Mange mennesker i dag har også et negativt syn på kristendommen. Hvorfor har de et slikt negativt syn, tror du?
- Nietzsche er kalt “postmodernismens far”. Hvilke fellestrekk kan du finne mellom Nietzsche og postmoderne tanker (se eget kapittel)?
- Tenk deg at du skulle skrive et brev til Nietzsche. Hva ville du skrevet
12.3 Kristendommens møte med aktuelle postmoderne tanker
Kompetansemål:
- Elevene skal kunne gjøre rede for kristendommens stilling i dagens kultursituasjon.
- Elevene skal kunne forklare hvorfor det er brytninger mellom kristen tro og postmodernismen.
Bakgrunnen og begrepet
| Premoderne tanker | Moderne tanker | Postmoderne tanker |
| Gud i sentrum | Mennesket i sentrum | Enkeltindividet i sentrum |
| Bibelen som autoritet | Fornuften som autoritet | Ingen autoritet |
| Åpenbaring – Guds tale |
Vitenskap – menneskets utforskning |
Mangfold av tolkninger – personlig smak |
I vårt eget land hørtes begrepet “postmoderne” stadig oftere fra 1970-tallet og utover. Poenget var da å beskrive holdninger og tanker som på mange måter er et opprør mot det moderne. Dette ble først synlig innen arkitektur, kunst og litteratur, men ble etter hvert en filosofisk retning som preget samfunnet som helhet.
Vår egen samtid er i store deler av verden sterkt preget av postmoderne tenkning. Dermed er vi alle, på ulike måter, preget av den. Nettopp derfor er det så utfordrende å prøve å få tak på hva de postmoderne tankene går ut på. Det postmoderne er også svært sammensatt og kan være vanskelig å forstå. Men det å forstå bakgrunnen for ordet “postmoderne”, slik vi nå har sett litt på, hjelper et stykke på vei.
(David Cook i Tro på avveier 1999:18 )
I det følgende skal vi si noe om denne tenkningen. Vi legger da vekt på tre typiske trekk, to typiske holdninger og en typisk verdi.
Tre typiske trekk
1. Ingen absolutt sannhet
Det kanskje mest kjente og typiske kjennetegnet ved det postmoderne, er gjemt i setningen “alt er relativt”. Ingenting blir sett på som absolutt sant, enten det gjelder hva vi skal tro på eller hvordan vi skal leve. Det eneste vi kan si noe om, er hva som er sant “for meg”.
Vi så tidligere at det postmoderne på mange måter er et opprør mot tanker og holdninger i det moderne. Menneskesynet var da svært optimistisk. Det ble hevdet at mennesket med tiden skulle kunne vite alt, ut fra seg selv og sin fornuft – uten Gud, uten åpenbaring. Men erfaringen viste at dette ikke var tilfelle, og da trakk man i stedet den slutningen at mennesket ikke kan vite noe sikkert om livet og verden. Det eneste det går an å uttale seg om, er hvordan dette fungerer for oss som enkeltpersoner, helt subjektivt.
Mens en i det moderne kastet troen på Gud og Guds åpenbaring over bord, kastes nå troen på menneskets fornuft og mulighet til å finne sann kunnskap, over bord. Det eneste som kan sies å være sant, er det jeg føler og erfarer som sant for meg. I en slik tankegang kan vi altså ikke finne noe som er sant for alle. Egentlig finnes det ikke svar i det hele tatt, bare spørsmål.
Arbeidsoppgaver:
- Hvordan vil du forklare utsagnet “Alt er relativt”?
- Hva tror du menes med følgende utsagn: “Dersom alt er like gyldig, blir alt likegyldig”?
Relativismen er ikke minst tydelig på det religiøse området. Her må vi ikke glemme at på grunn av de moderne tankene, ble den kristne gudstroen stadig mindre synlig i samfunnet.
Troen på Gud ble forkastet, og det ble stilt spørsmål ved all religiøsitet. I det postmoderne er det så blitt en stor åpenhet for å tro på hva som helst, og dermed råder relativismen.
Dette henger selvfølgelig sammen med samfunnsutviklingen, ikke minst fra 1970-tallet og framover. Innvandringen, turismen og medieutviklingen har skapt et flerkulturelt og pluralistisk samfunn. Dette betyr at det er flere alternativer å velge blant på de aller fleste områder i livet, også det religiøse. I møte med dette koldtbordet av ulike trosoppfatninger, trekker mange den slutningen at det ikke finnes én sannhet. En tenker at det som fungerer for meg, er sant for meg, mens det som fungerer for deg, er sant for deg.
(Skuespilleren Will Smith, intervju i Newsweek 5. des. 2008)
I en slik tankegang kan ikke en religion være overlegen de andre. Alle blir sett på som like sanne eller som å ha en del av sannheten. Dette har ført til det stadig vanligere synet at alle religioner fører til Gud, på samme måte som alle stier fører til toppen av fjellet eller alle elver fører ut i havet.
Arbeidsoppgave:
- Les sitatet fra Will Smith. Hva er du enig i, og hva vil du utfordre?
Arbeidsoppgave:
- Aktuell debatt om genteknologi, abort, aktiv dødshjelp og bruken av andre kvinner til å føde sine barn (surrogati) er bare noen av alle de områdene der det viser seg at mange argumenterer ut fra en postmoderne holdning til hva som er sant og rett. Velg ett av disse områdene og finn fram til ulike argumenter som brukes i debatten. Søk for eksempel på www.verdidebatt.no
- Hvorfor tror du de argumenterer som de gjør? Hvilke argumenter ville du bruke– og hvorfor?
(Gene Hunt i tv-serien Ashes to Ashes)
Ingen absolutt sannhet – og kristen tro som sann
I møte med den postmoderne tanken at det ikke finnes noe absolutt sant, er det viktig å merke seg at denne tanken faktisk fremstilles som en absolutt sannhet. På samme måte faller også setningen “alt er relativt” på sin egen urimelighet. Denne setningen må jo også tolkes som relativ dersom en skal være konsekvent.
Arbeidsoppgave:
- Diskutèr med en i klassen “Påstanden ‘Alt er relativt’ motsier seg selv”.
Samfunnet utvikler seg gjennom klassekamp frem mot et klasseløst samfunn.
Skepsisen til de store fortellingene, inkludert den bibelske fortellingen, er ikke minst grunnet i skepsis til den makten som ligger i fortellingene. Dette gjelder både politiske og religiøse fortellinger.
Det postmoderne har altså forkastet muligheten av å finne forklaring og svar i de store fortellingene. Men vi mennesker elsker jo fortellinger, så heller ikke i det postmoderne er fortellingene kastet over bord. Tvert i mot omgis vi av en mengde fortellinger, ikke minst i populærkultur og reklame. Poenget her er at ingen fortellinger blir sett på som sanne i seg selv, men de kan oppleves som sanne for den enkelte leser fordi de betyr noe for dem.
Hva skjer så når en slik holdning til fortellingen føres over på møtet med Bibelen? Jo, da leses ikke Bibelen som en sann, troverdig stor fortelling der alle de ulike fortellingene forankres i det større bildet. Den store fortellingen som sier hvor mennesket kommer fra, hva som gikk galt, hva som er redningen og hva som venter etter døden, har ingen betydning. Bibelen leses da bare som enkeltfortellinger som i beste fall ses på som sanne for den enkelte leser.
Arbeidsoppgave:
- Forklar hva som menes med Bibelens store fortelling.
Selve påstanden om at det ikke finnes noen stor, sann fortelling blir i seg selv en ny, stor fortelling. Derfor er ikke løsningen å avvise store fortellinger, men å spørre hvilken av de store fortellingene som stemmer best med virkeligheten.Når vi leser de ulike fortellingene i Bibelen innen den rammen som Bibelens store fortellingen gir; med skapelse, syndefall, frelse og håp, ser vi at Bibelen virkelig er troverdig,
3. Ingen ytre autoriteter
Mange tekster i populærkulturen gir uttrykk for en negativ holdning til autoriteter, og ikke minst viser livsstilen til mange kjendiser at de selv vil bestemme hvordan de skal leve.
Ser vi rundt oss i samtiden, finner vi da også mange tragiske eksempel på at de som er blitt tildelt autoritet, som foreldre, lærere, politikere, leger, ledere i menigheter osv., misbruker autoriteten sin.
Arbeidsoppgave:
- Sjekk i nyhetsbildet etter ferske eksempler på misbruk av autoritet.
Men er misbruk av autoritet det samme som at all ytre autoritet skal forkastes og “jeg og mitt” skal være rettesnoren? I følge det postmoderne, er svaret “ja”. Skuffelse og mistillit i forhold til autoriteter koples nemlig til den selvsentrerte og egoistiske holdningen som preger det individualistiske menneskesynet i det postmoderne.
Til ettertanke:
Hva tenker du om holdningen “I’m my own boss”?
Høyst sannsynlig finner du utfordringer med en slik holdning. Faktisk kan vi også spørre oss om det i det hele tatt er mulig å være sin egen herre, fullt ut? Ingen lever i et vakuum, og det besnærende er at usynlige autoriteter tar over når en tror at ingen ytre autoriteter styrer. Ikke minst finner vi mange av disse i mediene, særlig i populærkulturen.
(Artisten Britney Spears i sangen My Prerogative)
Hvem tenker du kan være slike usynlige autoriteter for unge mennesker i dag? Ingen ytre autoriteter – og Gud som “author” (opphavsmann)
Kjernen i denne postmoderne holdningen er at den avviser Gud som autoritet, Jesus som Herre og Bibelen som Guds ord. Det er her både tankevekkende og oppmuntrende å se på roten til ordet “autoritet” på engelsk. “Author” betyr forfatter eller opphavsmann. Bibelen forteller oss at alle mennesker er skapt i Guds bilde, og at Gud i positiv forstand har “opphavsrett” på oss. Bare Gud selv er verd å ha den fullstendige autoriteten over våre liv. All annen autoritet er derfor avledet.
To typiske holdninger
Arbeidsoppgave:
- Gi noen eksempler på sunn skepsis.
Dersom vi tenker etter, er det mange som har en skeptisk holdning til mye forskjellig i samtiden vår. Når en begynner å stille spørsmål ved alt og alle, da blir det mer enn bare å være litt tvilende. Da kan en kalles en skeptiker. Det er nemlig forskjell på å være litt skeptisk og å være en skeptiker.
”Å være en skeptiker er å være en tviler for tvilens skyld,” heter det. Slik tvil handler ikke om å ønske å få visshet, men er tvert imot en tro på at det er umulig å vite noe som helst sikkert. Derfor må man rett og slett tvile på alt. En skeptiker mener at vi ikke er i stand til å vite noe sikkert hverken om verden, virkeligheten, sannheten, menneskenaturen eller om moral.
Har du tenkt på at veien ikke er så lang fra å være kritisk til å bli skeptisk? Dette er en viktig sammenheng, og viser noe av hvorfor samtiden vår er blitt så preget av skeptisisme. I skolehverdagen oppmuntres både små og store elever til å stille spørsmål og være kritiske. Målet med “den kritiske metode” er å finne svar.
Men hva skjer når denne metoden koples til den postmoderne tanken om at det ikke finnes noen objektive svar, men bare svar som er ok for deg? Selvsagt ender vi da i tanken om at det bare finnes individuelle og subjektive sannheter. Den sunne kritiske holdningen og sunne skepsisen ender da i skeptisisme.
Skeptisisme – og Bibelens svar
I Bibelen møter vi et livsideal om å prøve alt og holde fast på det gode. Blind tro er ikke noe ideal ifølge Bibelen. Derimot oppfordres vi til å undersøke grunnene for troen. Dette er ikke minst synlig i de nytestamentlige beretningene om når disiplene møtte Jesus etter hans oppstandelse.
2. Kynisme
I deler av populærkulturen finner vi klare eksempler på slik kynisme, som hos rap-gruppa Gatas Parlament og popdronningen Lady Gaga.
Egentlig er det ikke så rart at skeptisisme og kynisme er to typiske trekk ved den postmoderne kulturen vår. Tankegangen er jo at det ikke finnes noen absolutte svar eller noen grunn for å ha noe håp. En er derfor skeptisk og kynisk både overfor livet, hverandre og absolutte sannheter, og står bare igjen med å stole på seg selv.
(Forfatter Oscar Wilde)
Hvordan kan kynismen vise seg i en tenåringsgjeng?Kynisme – og Bibelens realisme
Vi kan bli dypt skuffet i møte med andre mennesker – og i møte med livets mange utfordringer. Forståelig nok kan dette lett lede til skeptisisme og til kynisme.
Men selv om slik kynisme kan forklares, kan den ikke forsvares. Kynisme er nemlig en ødeleggende livsholdning, både for en selv og for omverdenen. En slik grunnholdning tildekker også at vi alle er en del av problemet i denne verden, ifølge kristen tro.
Det beste botemiddelet mot kynisme finner vi derfor i Bibelens realistiske menneskesyn, med fokus både på mennesket som skapt og som synder. Her åpnes en farbar vei mellom et ensidig positivt og et ensidig negativt perspektiv på livet. Det er derfor grunn til å ha tillit til Gud, mening i livet og håp for fremtiden.
En typisk verdi
Istedenfor å bli oppfordret til å se andre, oppfordrer det postmoderne oss til å gjøre vårt ytterste for at andre skal se oss. Helst skal mange se oss på en gang, på en scene eller via en skjerm. Dette budskapet møter oss daglig i ulike varianter fra forskjellige medier, og ingen av oss er upåvirkelige i møte med det.
Til ettertanke:
Hvilke aktuelle eksempler tenker du på her, og hvordan vil de påvirke deg?
Hovedgrunnen er at det postmoderne knytter menneskets verdi til det ytre, til det som kan sees. Mennesket er ikke gitt noen verdi og identitet, men må skape den selv. Image-et og stilen definerer hvem du er.
Arbeidsoppgave:
- På hvilken måte illustrerer Lady Gaga en slik tankegang i dette sitatet:
“People always used to make fun of me because of my wigs. But I’m just telling you; without my wigs I feel I can only be one person, and I wanna be so many” (sagt i forbindelse med framføring av sangen Hair i Good Morning America 27.05.11)
- “Be whoever you want to be…”, synger Lady Gaga. Hun er ikke alene om å oppfordre oss til å velge det som er godt og rett for oss, og å nyte livet. Slagord fra reklamen, som “Fordi jeg fortjener det”, understreker både individualismen og materialismen.
- Hva tror du menes med disse påstandene, og hvordan utfordrer dette deg?
“Du er det du presterer”
“Du er det du omgir deg med”
Det postmoderne fokus på image og det ytre fører lett til en følelse av at verdien ligger i det å bli sett av andre. Bibelens modell er derimot at vårt egentlige utgangspunkt er vårt dypeste holdepunkt. Som skapt i Guds bilde er vi bekreftet av Gud som uendelig verdifulle. Bibelen forteller at Gud så oss da vi bare var et foster, og Han ser oss og vil møte oss med kjærlighet og tilgivelse.Den sterke individualismen og oppfordring til nytelse møtes også av en annen tankegang i Bibelen. Der er “meg og mitt” erstattet av “vi og vårt”, og vi inviteres til fellesskap både med hverandre og med vår Skaper.
12.4 Kristendommen i møte med religioner og livssyn
Kompetansemål:
- Elevene skal vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn.
- Elevene skal kunne gjøre rede for de forskjellene mellom kristendommen og andre religioner.
Tro
Hva tenker du om påstanden: “Alle tror på noe. Spørsmålet er på hva, og hvorfor”?
Kanskje blir du provosert i utgangspunktet, fordi du er vant med å tenke at dette “noe” må være guddommelig/åndelig/religiøst? Siden slett ikke alle mennesker vil kalle seg religiøse, kan det vel ikke stemme at alle tror på noe?
Men hva om dette “noe” ikke behøver å ha med religion å gjøre? Artisten Anne Grete Preus hevder følgende: “Alle trenger noe å navigere etter. Men for meg kan det være Hegel, Jesus, Salman Rushdie eller Woody Allen”. Preus bruker altså bildet av å navigere for å vise hva det vil si å tro. Det vi navigerer etter, er det vi tror på og har tillit til. Alle mennesker har dette behovet, sier Preus.
Vi skal se nærmere på denne påstanden litt senere, men vi er ikke helt ferdige med sitatet enda. For hva kan vi navigere etter, ifølge Preus? Og er det noe som er bedre egnet enn noe annet? Til det første spørsmålet er svaret at det kan være en filosof, en religiøs skikkelse, en forfatter eller en filmskaper. Underforstått så kan det være noe religiøst eller noe sekulært, bare det er noe å se opp til. Til det andre spørsmålet hevder hun: “Nei.” Underforstått så er det ok, bare det fungerer for meg. I en slik tankegang, finnes det ikke noe som alle bør navigere etter.
De to påstandene vi har sett på nå innledningsvis, illustrerer hver på sin måte viktige sider ved det å være menneske og ved det å leve i en tid med stort livssynsmangfold. La oss først se nærmere på menneskets behov for å ha noe å navigere etter.
Livssyn
Helt enkelt kan vi forklare “livssyn” med “et syn på livet”. Noe mer presist, kan livssyn beskrives som menneskenes svar på de såkalte livsspørsmålene: Hvem er jeg? Hva er meningen med livet? Hvor kommer jeg fra? Hvor går jeg hen?
Alle mennesker forholder seg på en eller annen måte til spørsmål som: Hva er rett og galt, godt og ondt? Hva er det grunnleggende problemet vårt – og hva er eventuelt løsningen? Hvor kan vi finne mening? Er mennesket mer enn natur? Finnes det noen åndelig virkelighet, eller finnes det ikke noe mer enn det vi kan ta og føle på? Hvordan kan vi grunnen vite noe som helst?
Svarene vi gir, danner til sammen et visst syn på livet. Dette er da vårt personlige livssyn.
Det er umulig ikke å ha et personlig livssyn, selv om det kan være vanskelig å si hva det går ut på. Dypest sett navigerer vi alle etter noe eller noen, enten det er religiøst eller ikke.
Et utsagn som “Jeg har en ateistisk tro”, er svært overraskende for mange. Hvorfor? Jo, fordi vi er vant til å knytte tro til noe religiøst, slik vi pekte på innledningsvis. Men på samme måte som tro kan forstås som det å ha tillit til noe eller noen, enten det er religiøst eller ikke-religiøst (sekulært), så kan det personlige livssynet være religiøst eller ikke-religiøst (sekulært).
- Alle har et livssyn, bevisst eller ubevisst.
- Livssyn er svar på livsspørsmålene, om hvem vi er, hva som er meningen osv.
- Et livssyn består av
– menneskesyn
– virkelighetsoppfatning
– tro (tillit/forankring av mening)
- Det personlige/subjektive livssynet kan være
– sammenhengende eller sprikende
Livssynsmangfold
Vårt personlige livssyn er selvsagt ikke blitt til i et vakuum. Gjennom oppveksten har vi på ulike måter møtt det vi med et samlebegrep kaller livssynstradisjoner og – trender, altså religioner og filosofier. I vår personlige livssynsdanning henter vi materiale her, og det er mange alternativer å velge blant.
Bildet av et koldtbord illustrerer godt dette mangfoldet. Ikke bare har vi en rekke alternativer side ved side, men mange vil også gjerne plukke litt her og litt der, og så danne sitt eget subjektive livssyn. Det er ikke sjelden å høre noen si at: “Jeg tror jo på Bibelens Jesus, men også på reinkarnasjon og karma”. Da har man koblet sammen kristendom og østlig religion.
Hvordan skal vi så kunne orientere oss og finne likheter og forskjeller i dette mangfoldet?
En god innfallsvinkel er å spørre seg om livssynet er religiøst eller ikke-religiøst, og om mennesket blir sett på som en del at naturen eller ikke. De ikke-religiøse livssynene trer da fram enten som en spesiell gren av humanismen som kalles sekulærhumanismen (en humanistisk tenkning uten religion) eller som en form for naturalisme som ser bort fra menneskets åndelige dimensjon. Religiøse livssyn kan enkelt deles inn i de to hovedgruppene monoteistiske (jødedom, kristendom og islam) og panteistiske (østlige religioner og nyreligiøse bevegelser).
Med en slik inndeling, får vi følgende hovedgrupper livssyn:
| Religiøse perspektiv | Sekulære perspektiv | |
| Mennesket «over» naturen | Monoteisme | Sekulær-humanisme |
| Mennesket del av naturen | Panteisme | Naturalisme |
Kristendommen og andre religioner
Sett utenfra, fremstår kristendommen som en blant mange religioner. Samtidig finner vi i kristendommen noe av den sterkeste religionskritikken som er fremsatt. Kristendommen er sterkt kritisk til menneskers tanker om Gud. Bibelen fremstiller seg selv som det motsatte av mennesketanker: Det er Guds tale til mennesker. Gjennom Bibelens talsmenn avslører Gud hvem han egentlig er.
Arbeidsoppgaver:
- Les om Bibelens kritikk av kritikk av religion: Jes 48,18-24, Amos 5,21-24, Matt 23,13, Apg 17,22-31. Hva er det som kritiseres?
- Hva sier Jesus og apostlene om Bibelen? Matt 5,18, 2 Tim 3,15-17. Kan du finne flere tekster om Bibelens ord om seg selv?
Det finnes religioner i alle kulturer til alle tider. Mange sier derfor at menneskene er religiøst av naturen. De har et grunnleggende behov for å tro på noe. Hva de tror på er høyst ulikt. Alle religioner har særtrekk, noe som skiller dem fra de andre. Vi skal her se på noe av det som skiller kristendommen fra de andre religionene, hva som gjør kristendommen unik blant religionene.
Kristendommen – en unik proklamasjon
Bibelen er ikke en filosofibok. Bibelen er en fortelling. Den forteller om hva Gud har gjort: Han som en gang skapte alt godt, er fortsatt involvert i verden. Han vil gjenopprette det som gikk galt etter de første menneskenes opprør. Gjennom ulike mennesker og dramatiske hendelser over mange hundre år, viser Gud stadig mer hvem han er og hvilke tanker han har for sitt skaperverk. Gjennom Israels profeter gir han et håp om at en dag vil la “rettferdighetens sol gå opp” (Mal 3,1) og freden herske fullkomment (Jes 11,1).
Sentrum i fortellingen er Jesus. Han er fortellingens mål og mening. Gjennom Jesus vil Gud oppfylle sine løfter. Gjennom Jesus vil Guds frelse gå ut til hele verden. Gjennom Jesus skal hele Guds skaperverk en gang gjenopprettes (Ef 1,10).
Bibelen er altså en proklamasjon om noe som har skjedd: Den frelseren Gud lovet å sende, er hans egen sønn Jesus Kristus. Han levde i blant oss, ble henrettet, døde og stod opp av graven tredje dag. Oppstandelsen viser at Jesus var Guds Sønn (Rom 1,4), og at hans død var en soning for alle menneskers synder. Dette er kristendommens unike budskap.
Der finnes religioner som har myter om guder som blir mennesker. Noen har myter om guder som dør og står opp igjen. Bibelen er unik i påstanden om at dette skjedde i historien gjennom et konkret menneske: Jesus fra Nasaret. At dette faktisk skjedde og er vel bevitnet, vektlegges mange steder i Det nye testamentet (les f.eks. Lukas 1,1-4, 1 Kor 15,3-8).
Arbeidsoppgaver:
- Les om hvordan apostlene oppsummerer den kristne tro: 1 Pet 1,3-5, Gal 1,4, 1 Joh 1,1-3, Hebr 1,1-3. Hva finner du her som gjør kristen tro unik? Hva finner du som er felles med andre religioner?
- Søk på ordet “troverdig” i www.Bibelen.no.
Kristendommen – en unik frelse
Sentralt i religionene er beskrivelsen av hva som er galt med verden og mennesket, og hva som skal til for å gjøre det godt igjen. De fleste religionene lærer oss om hva mennesket må gjøre for å bli reddet.
Arbeidsoppgave:
- Kan du gi noen eksempler på hva religioner krever?
Bibelen dreier seg ikke om hva mennesker må gjøre for å bli reddet. Den forteller derimot om hva Gud gjorde for å redde oss. La oss se på hva Bibelen sier om vårt problem og løsningen på det:
Om vi er ærlige med oss selv, vet vi alle at vi har gjort, tenkt og sagt ting vi ikke skulle. Vi vet at verden hadde vært et bedre sted om vi alle hadde elsket hverandre. Vi vet at vi ikke elsker andre som oss selv. Vi elsker heller ikke Gud av hele hjertet, slik vi skulle. Det gjør oss usikre på hverandre og på Gud. Vi liker ikke helt tanken på noe “over oss”, og enda mindre tanke på å holdes ansvarlig. Alt dette er del av det opprøret mot Gud som kaller Bibelen “synd”: Det er en kraft som ødelegger våre liv og skiller oss fra Gud. Ifølge Bibelen er det dette vi trenger å reddes fra: Vårt problem er ikke at vi er mennesker, eller at vi er svake eller ikke vet nok. Vårt problem ifølge Bibelen er synden, altså vårt opprør mot vår Skaper, og skylden dette medfører. Derfor dreier redningen i Bibelen seg ikke om å forbedre seg eller bli klokere Bibelens løsning er sant “radikal”: Det vil si at den går til roten (latin: radix) av det onde: Gud har løst dette problemet for oss: Jesus bar verdens synd da han døde på korset. Der tok han på seg den skylden vi hadde opparbeidet. På korset var det “Gud som forsonte verden med seg selv” (Kol.1,22). På dette grunnlaget kaller han på nytt mennesker til et nytt liv, hvor Gud igjen blir i sentrum.
Denne løsningen innebærer at mennesker ikke har noe å bidra med når det gjelder sin egen frelse. Han har gjort alt som skal til for at vi skal bli frelst (les Ef.2,8-10). Denne gaven gir Gud “av nåde”. Det vil si at han gir det fordi han er god, ikke fordi vi fortjener det. Derfor er muligheten åpen for alle til å bli frelst.
Arbeidsoppgaver:
- Les Ef 2,8-10. Hva tror du menes med ordene “nåde” og “tro” i denne teksten? Hva betyr ordene “synd” og “frelse” i Bibelen? Søk på “synd” og “frelse” i www.Bibelen.no og se hva du finner ut.
- Les fortellingen om “den perfekte mannen” i Matt 19,16-22. Hva var hans problem?
- Sammenlikne dette synet på frelse med hva en annen religion lærer, for eksempel buddhismen eller Islam. Finn likheter og forskjeller.
- Bibelen sier vi ikke kan gjøre noe for å bli frelst: Her har Gud gjort alt. Men betyr det at det ikke lenger betyr noe hva vi gjør? Les hva Ro .6,1ff og Rom 12,1ff sier om hva våre gjerninger betyr.
Kristendommen – en unik åpenbaring av Gud
Mange religioner har tanker om en gud eller guder. I den verden Bibelen ble til i, var det vanlig å tro på mange guder (polyteisme). Bibelen fremstiller Gud som én (monoteisme), som skaper og som god.
Arbeidsoppgaver:
- Beskriv en av gudene du kjenner fra gresk eller norrøn religion.
- Les 1 Mos 1,1-5. Hva sier denne teksten om hvem Gud er?
Bibelen bruker ordet ‘hellig’ om Gud. Hellig betyr atskilt. Gud er atskilt fra alt som er ondt, skittent, syndig. Det at han er hellig, gjør at han ikke tåler ondskap. Det skaper et dilemma for oss mennesker: Vi trenger Gud, for han er livets kilde. Men vi tåler ikke Guds nærvær fordi vi er opprørere.
Arbeidsoppgaver:
- Les om Jesajas syn av den hellige Jes 6,1 ff, eller om israelsfolkets møte med Gud på Sinai, 2 Mos 19,1ff. Hvorfor var de redde for Gud?
- Forklar hva som menes med ordet “hellig” når det brukes om Gud. Gjerne søk på begge ordene hellig og Gud på www.Bibelen.no.
Bibelens Gud er ikke en fjern gud. Bibelens Gud er lidenskapelig engasjert i sitt skaperverk. Bibelen lærer oss at Gud er kjærlighet (1 Joh 4,7-10). Ikke en gang menneskenes ondskap stopper Guds kjærlighet. Menneskers ondskap rammet Jesus da han ble henrettet på korset. I Jesus tar Gud verdens synd og ondskap på seg selv. Ikke noe annet sted finner vi en slik beskrivelse av Gud. Mange vil hevde at en slik beskrivelse av Gud er makaber og smakløs. Men kristne ser dette som et uttrykk for Guds grenseløse kjærlighet.
Arbeidsoppgaver:
- Hva sier “den lille Bibel” (Joh 3,16) om hvem Gud er?
- Det unike bilde av Gud finner vi sammenfattet blant annet i noen dikt (som muligens ble sunget av de første kristne) i Det nye testamentet: Kol 1,15-20, Ef 1,3-14 og Fil 2,6-11.
Hele Bibelen holder fast på at Gud er én (5 Mos.6,4 og 1 Kor 8,6). I Det nye testamentet blir det tydeligere at der er tre personer i guddommen: Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd. Kristne bruker ordet treenighet om dette. Fordi Gud er tre personer i den éne Gud, gir det mening å si at Gud er kjærlighet: Gud har aldri vært alene. Treenigheten har alltid eksistert i gjensidig kjærlighet.
Arbeidsoppgaver:
- Når kristne leser Det gamle testamentet ser de spor av treenigheten. Kan du finne dette i 1 Mos.1,1-3? En nøkkel: Joh 1,1.
- Finn tekster i Bibelen hvor Faderen, Sønnen og Ånden nevnes samtidig. 1 Mos 1,1-3, Matt 28,18-20, Gal 4,6, Kol 1, 9-13, Ef 1,3.
- Forklar disse ordene: synd, hellighet, kjærlighet, treenighet. Knytt disse ordene til Joh 3,16.
12.5 Det religiøse mangfoldet: Nyreligiøsiteten
- Elevene skal kunne gjøre rede for nye religiøse bevegelser og samtale om ulike former for nyreligiøs praksis
Gammel og ny religiøsitet
- Mange tenker at ”Da Vinci koden” kan være en riktig beskrivelse av kristendommen i Europa
- Mange ser ukentlig tv-program om overnaturlige fenomen, ånder og demoner
- Mange har eksperimentert med det okkulte
- Mange er hyppige gjester i ”alternative forretninger” og stiftet bekjentskap med energier og chakra-punkter, har kjent duften av røkelse og de har passert Buddha-figuren ved inngangspartiet.
Flere av disse religiøse ytringene er eksempler på en utvikling som har foregått i Norge de siste ca 40 år. Verden har blitt mindre, turister stifter bekjentskap med andre lands kultur, og dermed også denne kulturens religiøsitet. Tenåringer kan gjerne sitte på eget værelse og ta inn 30 tv-kanaler etc. Alt dette bidrar til økt kjennskap til alternative religiøse ytringer, og det skapes også en nysgjerrighet til å prøve det ut.
Disse nyreligiøse ytringene er mangfoldige og kan ikke samles under et felles tak. Det er langt fra naturfolks religiøsitet i Amazonas jungel til Østens guruer. Like fullt kan de gi sine bidrag til en ny type religiøsitet. Synkretisme eller religionsblanding er et gjennomgående ord. Andre snakker om ”pizza-effekt”. Den italienske pizzaen bestod opprinnelig av stekt pizza-bunn med tomatsaus på. Ved markedsføring i USA fikk den dyttet på seg kjøtt, ost, diverse grønnsaker etc og ble dermed til den pizzaen som er kjent for de fleste av oss. Da denne pizzaen i neste omgang ble lansert i Italia, kjente italienerne igjen grunnsubstansen, men var undrende til påfyllet. Slik også med nyreligiøsitet. Opphavet er kanskje en av de store verdensreligionene, men det har skjedd noe underveis som gjør den religiøse ytringen er både kjent og ukjent på samme tid.
Hvis en likevel skulle bruke en fellesbetegnelse på denne nye religiøse tenkningen, så har en vanlig betegnelse vært ”New Age” eller Alternativ religiøsitet. Mye av tenkningen går tilbake til musikalen ”Hair” hvor men lovsynger ”The Age of Aquarius” – vannmannens tidsalder. New Age er vanskelig å plassere, men man henter elementer fra så vel verdensreligioner som naturfolks religiøsitet. Man ønsker å se seg selv i prosess, der man henter opp det beste fra ulike sammenhenger.
Denne tenkningen møter en norsk virkelighet der kristen tenkning har gitt de fleste impulsene til religiøsitet. Det kan derfor være hensiktsmessig å nevne noen sentrale begrep i denne tenkningen og se hvordan dette forholder seg til et tradisjonelt kristent livssyn.
gud og mennesket
Dette får også konsekvenser for det å være menneske. Man snakker gjerne om å forløse og utvikle det guddommelige i seg, at vi har altfor mange bremsemekanismer, filtre etc. ”Vi har mer å gå på” kan være en fellesbetegnelse.Tanken om energier har også betydning for den menneskelige helse. Energiene kommer utenfra og gjennomtrenger natur og organisme. Fra Kina har man hentet ideen om at denne energien beveger seg gjennom kroppens meridianer, mens India snakker om kroppens chakrapunkter eller energipunkter. Om man blir syk eller deprimert kan dette skyldes stans i energienes frie løp. Dette kan imidlertid kureres gjennom healing eller lignende for igjen å sikre energienes frie løp.
I den nyreligiøse tenkningen er det guddommelige identisk med alt, både mennesker og natur. Den kristne kirke tenker annerledes. Gud er utenfor og har skapt alt, og Gud ble menneske for å komme mennesket nær.
Hva med Jesus?
All nyreligiøsitet har et syn på Jesus, som regel et svært positivt syn. Jesus blir inspirator, forbilde, en engel, en profet for sin tid, etc. Innen det vi med en fellesbetegnelse kaller New Age, er man mer opptatt av Kristus enn av Jesus. Der blir ikke Kristus uten videre personen, først og fremst, men et utviklingstrinn. I forrige punkt ble det hevdet at et av de menneskelige mål er å innse egen guddommelighet. Har en innsett det, så vil noen da kunne hevde at man har oppnådd Kristus-bevissthet. Den historiske Jesus hadde kommet så langt at han hadde oppnådd denne bevissthet og derfor kunne kalles en Kristus. Forskjellen mellom det alminnelige menneske og Jesus blir en forskjell i tidsutvikling. Han blir inspiratoren og forbildet, men ikke redningsmannen som den kristne kirke hevder.
Historiesyn og reinkarnasjon
Jødedom, kristendom og islam er innbyrdes ulike, men de har et likt syn på historien: Gud skapte – lang historisk linje – Guds dom. Dette kalles gjerne det lineære historiesyn. Store deler av nyreligiøsiteten, ikke minst det vi tidligere har kalt New Age, har et annet historiesyn. Det kaller vi sirkulært. Det går i sirkler, noe gjentas.
Et resultat av dette syn er det vi kaller reinkarnasjon. Ordet er sammensatt av flere små ord: Re (noe som gjentas), in (i), karna (av latin carna, som betyr kjøtt). Rett oversatt betyr det ”å komme på ny i kjøtt”. Tanken er at mennesket ikke har nok med et liv for å nå sitt mål. Det trengs mange liv.
Mange vil være klar over at den hinduiske reinkarnasjonslæren er ganske pessimistisk. Hvert liv ses på som en negativ skjebne. Målet er om mulig å kaste seg ut av reinkarnasjonens sirkel. Den nyreligiøse varianten er mer optimistisk og har sine røtter i teosofien – en filosofisk religiøs retning fra slutten av 18—tallet. Denne retningens syn på reinkarnasjon synes å være påvirket av Charles Darwin – utviklingsteoriens far. Dermed fikk reinkarnasjonsteorien et sterkere preg av utviklingsoptimisme. Dette betyr ikke at alt går lettere for hvert liv. Man snakker fremdeles om erfaringsoppsamling.
Les for eksempel boken ”Fortellingen om Johan Pim” av Elisabeth Young (Aventura 1991). Johan har vært i dialog med sin himmelske mor som ber ham ta et liv til. Han mangler en erfaring, og blir født inn i en familie med en alkoholisert mor og en far som er jazzmusiker og mye på reise.
Tro på reinkarnasjon må ikke forveksles med tro på oppstandelsen. Troen på reinkarnasjon forteller at livet går i sirkler, mens det kristne syn på oppstandelsen er en engangsforeteelse i forlengelsen av den historiske linje og Guds dom.
Interessen for det okkulte
Okkultisme (latin “occultus”, skjult) er både et livssyn og en metode. Man hevder at virkeligheten er delt i to – en synlig og en usynlig del. Den usynlige del av virkeligheten er like viktig som den synlige. For å nå inn i den usynlige delen brukes ulike metoder. Man snakker om kontakt med de døde (spiritisme), sette seg i en trance-tilstand etc.
Tv-serier om åndetro, spøkelser, gjenferd etc har sin bakgrunn i et okkult system, hvor man bevisst eller ubevisst søker det skjulte og usynlige. Astrologi plasseres også i denne kategorien og må kunne anses som astronomiens okkulte fortolkning. Det kan være mange grunner til denne interessen: spenningssøken, materialismetretthet etc.
Oppgaver:
- Hvor møter du eksempler på nyreligiøsitet til daglig?
- Tenk over en tv-serie du har sett. Kom religiøsitet til uttrykk, og i tilfelle hvordan?
Publisert med tillatelse © NLA Forlaget
