Undervisningsressurs, filmanalyse. Menneskesyn i populærkulturen vs det kristne menneskesynet. Aktualisering: Filmen Noah (dvd 2014). Utfyller kapittel 6 og kapittel 9 i læreverket Tro som bærer, Etikk.

Denne ressursen inkluderer en analyse av filmen Noah og forutsetter at elevene har sett filmen.
Finn analyse-spørsmål til filmen i pdf her.

Aktuelle kompetansemål fra offentlig plan KRLE:

  • beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til kristendommen
  • beskrive og reflektere over særtrekk ved kunst, arkitektur og musikk knyttet til jødedommen
  • forklare hva livssyn er, og vise hvordan livssyn kommer til uttrykk på ulike måter
  • forklare særpreget ved livssynshumanisme i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende forskjeller
  • diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn
  • reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt
  • gjøre rede for begrepene etikk og moral og bruke etisk analyse med utgangspunkt i grunnleggende etiske tenkemåter
  • føre dialog med andre om sammenhenger mellom etikk, religioner og livssyn

Forslag til plan for timen:

1. Analysere menneskesyn i filmen Noah.
2. Gå gjennom hovedpunktene i det kristne menneskesynet.
3. Sammenligne menneskesynet som skildres i Noah-filmen med det kristne menneskesynet.

Hvis klassen ikke går direkte fra film til analyse, start timen med et klipp for å friske opp innholdet og stemningen i filmen.

1. Analysere menneskesyn i filmen Noah.

Bruk spørsmålene til individuelt arbeid, gruppearbeid eller samtale i plenum. Velg gjerne en kombinasjon, hvor elevene arbeider selvstendig først og deretter går i grupper eller samtaler i plenum.

1. Hvor kommer menneskene fra?
2. Blir det antydet noe om hva som skjer med menneskene etter døden?
3. Hvordan fremstilles menneskene generelt i filmen?
4. Hvordan fremstilles Noah og familien?
5. Blir noen mennesker fremstilt som mer verdifulle enn andre?
6. Hva tenker Noah selv om menneskets verdi sett i forhold til dyrenes og naturens verdi, slik du tolker det ut fra filmen?
7. Er det noe i filmen som antyder at menneskene kan ha håp om et bedre/godt liv etter flommen?
8. Hva sier Noah om menneskenes ansvar og oppdrag på jorda?
9. Hvordan kan Noah se det som sitt ansvar å drepe de nyfødte tvillingene? (Stikkord: Gudsbilde, menneskesyn, forvalteransvar)
10. Hva sier filmen oss om det onde, hvor kommer det fra? Hvor er det onde?
11. Er det noe i filmen som viser at mennesket er skapt i Guds bilde?

2. Gå gjennom hovedpunktene i det kristne menneskesynet.

Teksten under er et bearbeidet utdrag av Johannes Kleppas artikkel Kristen tenkning I, 3.1 Menneskesynet.
Du kan dele ut teksten under i sin helhet, eller du kan trekke frem noen stikkord som du bruker i en gjennomgang fra tavla.

Gud er skapar
Bibelen startar ikkje med å forklara oss kven Gud er, men fortel at Gud skaper. Gud berre er der. Han er den absolutt suverene. Han har ingen å takka for noko som helst, men alle og alt  har Han å takka for sin eksistens.

Gud skaper himmelen og jorda, altså heile universet (1 Mos 1,1ff), og han skaper og ordnar på systematisk og målretta vis alt som er i universet og på jorda, slik det er fortalt gjennom sju skapingsdagar. Denne skapinga skjedde ved Jesus som skaparordet og alt vart skapt med mål og meining. Difor står også alt ved lag ved Kristus og høyrer han til (Kol 1,16f). Dette legg grunnlaget for at mennesket kan oppleva livet meiningsfylt og målretta – til forskjell frå det darwinismen lærer om at alt har vorte til på reine slumpen, utan mål og meining.

Skapt som ein del av naturen
Det står i Bibelen at Gud forma mennesket av jorda (1 Mos 2,7), noko som understrekar at mennesket høyrer skaparverket og naturen til. Det set preg på mennesket i det ytre, det som gjeld lekamen. Både dyr og menneske er skapte av Gud og skal leva på den same jorda og under ytre sett like vilkår. Difor er det naturleg at det med tanke på kroppen og dei ulike organa er mykje som er likt.

Eit vesen med unik verdi
Det som gjer mennesket ulikt dyra og alt anna Gud har skapt, er at det er skapt i Guds bilete. Menneskeverdet  går langt ut over det som gjeld dyr, planter og alt som måtte finnast av levande organismer. Mennesket er skapt med Guds person, vesen og vilje som utgangspunkt og modell – og med det lite ringare enn Gud (Salme 8, 4-7).

Fordi vi er skapte i Guds bilete, er det som om vi kan sjå oss i Han som vi ser oss i ein spegel. Den spegelen er Guds ord, som er som Gud, og vi kan difor læra oss sjølve rett å kjenna ved å sjå oss i lys av Bibelen.

Eit ævevesen
Det er mange sider ved det å vera skapt i Guds bilete, men det fundamentale er at vi er åndelege og evige vesen. Æva er lagt ned i menneskehjarta, seier Guds ord (Fork 3,11) – og det gjeld berre mennesket. Difor er det unaturleg og innsnevrande å leva som om det ikkje er noko etter død, og som om alt er materielt.

At mennesket er skapt som ævevesen, vil og seia at det er skapt til å leva saman med Gud. Difor gjekk Gud i lag med Adam og Eva i Edens hage og dei snakka naturleg med Skaparen sin (1 Mos 2, 16ff; 3,8ff), og på den nye jorda skal Gud på nytt bu blant menneska (Op 21,3). Vi er skapte som personar fordi Gud er person, og vi har fått livet vårt ut frå den levande Gud (1 Mos 2,7).

Eit talande vesen
Samfunnet med Gud innebar ord og kommunikasjon. Difor skapte Gud oss slik at vi kunne høyra hans tale og tiltale, og han skapte oss med språk slik at vi kunne tala med Gud og med kvarandre. Som den menneskelege kommunikasjonen føregår ved ord, gjer den åndelege det også. Av denne grunn har Gud gitt oss sitt ord i Bibelen, gjennom den kan Gud få oss i tale og vi ha samfunn med Han.

Eit ansvarleg vesen
Ved at vi vart skapte i Guds bilete, vart vi også skapte til å gjera rekneskap for Gud og til å forvalta det som var på jorda på Guds vegner. Dette siste kallar vi forvaltar- eller kulturoppdraget. Dette gjorde at det fekk radikale fylgjer då mennesket svikta i forhold til Gud og hans vilje, slik det skjedde då Adam og Eva åt av kunnskapens tre og syndefallet var eit faktum. Mennesket høyrde på Satans ord og med det kom alt som fylgjer med Satan inn på jorda – synd, vondskap, liding og død.

Eit vesen som treng frelse
Syndefallet førte slik synda med alle sine konsekvensar inn på jorda. Det mest fundamentale var at samfunnet med Gud vart brote og mennesket vart jaga ut av Paradiset (1 Mos 3,23f). Det gudsbilete vi var skapte i, vart knust, men det vart ikkje fjerna. Mennesket vart ein syndar, men ikkje djevelsk. Mennesket treng frelse, og det kan frelsast – men som Gud suverent skapte mennesket, må Gud suverent også frelsa det.


3. Sammenligne menneskesynet som skildres i Noah-filmen med det kristne menneskesynet

Del inn i grupper eller to og to. Be elevene diskutere og notere stikkord om hva som er likt/ulikt i filmen og den kristne tro når det gjelder  menneskesyn. Avslutt med å gå gjennom noen av svarene i plenum.

Ekstra: Analyser også gudsbildet i filmen vs det kristne gudsbildet.

(Foto: Filmweb)