I dag synger stjernene “In the bed all day, bed all day, bed all day”, og nei, Zayn Malik sover ikke.
Trend i musikktekster: Fra «Jeg vil holde hånda di» til sex
I en amerikansk studie fra 2017 undersøkes ‘seksuelle stereotypier i popmusikkens tekster i løpet av de siste fem tiår’. Tittelen for studien sier det meste; “From ‘I Want to hold Your Hand’ to ‘Promiscuous.’”. Forskerne har analysert 1250 popsanger fra 1960-2008, og fant tydelige spor av seksuell tematikk i musikktekstene, fremført av både kvinnelige og mannlige artister (med overvekt av mannlige).
Noen forsvarer denne trenden med at musikktekstene beveger seg i retning av et ‘mer realistisk syn på kjærlighet og romantikk’ enn det de svulstige tekstene fra 90-tallet hadde, hvor kjærlighet ofte ble likestilt med en livslang forelskelse. Det er imidlertid vanskelig å se hvor kjærlighet og romantikk kommer inn i for eksempel Ed Sheerans store hit “Shape of you” (“I’m in love with your body/And last night you were in my room/And now my bedsheets smell like you”), en hyllest til de tilfeldige, nattlige møtene med vakre fremmede som en møter i baren – hvor en håper den andre ikke vil “talk too much”.
Kjærlighetssangen er ikke utdødd, men den er utrydningstruet, i alle fall i populærmusikken og på hitlistene. På dagens Spotify-lister er det ofte sanger med ulike former for seksuelle referanser som dominerer, ikke kjærlighetsballaden. Det er meg og mine (seksuelle) behov i førersetet. Den umiddelbare tilfredsstillelsen, uten forpliktelse – og uten de ‘forstyrrende’ følelsene. Relasjonen er nedvurdert, kjærligheten er overvurdert. I beste fall kan man som i teksten til Zayn Malik: “Make it up, fall in love, Try.” Kanskje oppleves det så vanskelig, at man tyr til det man ‘får til’.
“ …Og størst blant dem er kjærligheten”, leser vi i Bibelen. I dagens populærmusikk synes ikke kjærligheten å være størst, verken den mellom mennesker eller kjærligheten fra Gud. I stedet er det den umiddelbare, personlige tilfredsstillelsen som står i fokus. Som kristne ønsker vi å bekrefte betydningen av sex, som skapt og ønsket av Gud. Det er den manglende rammen vi vil utfordre.
Det er naturlig at kjærlighet mellom to mennesker kulminerer i en seksuell relasjon, men innenfor rammen av tillit og en gjensidig, forpliktende relasjon. Populærkulturen fremhever imidlertid den kortvarige, forpliktelsesløse seksuelle nytelsen, hvor den livslange kjærligheten synes fjern og uklar.
I dagens populærmusikk synes ikke kjærligheten å være størst, verken den mellom mennesker eller kjærligheten fra Gud. I stedet er det den umiddelbare, personlige tilfredsstillelsen som står i fokus, skriver Ingvild Thu Kro.
Artikkelen har stått på trykk i spalten Kulturnotat i avisen Dagen.