ARTIKKEL FOR LÆREREN: Vi lever i en stadig mer sekulær kultur. Ofte skrives Gud ut av manus, enten dette gjelder mediebudskap, utdanning eller kulturarv. I møte med dagens sekulære selvfølgeligheter trenger vi å bygge en sterk apologetisk kultur. Men hvorfor er en sekulær holdning så utbredt i vår kultur?
Utdrag fra utvidet overordnet del for kristne friskoler
Kompetansemål etter 10.trinn, KRLE
Martin Luther spurte etter en nådig Gud. I dag spør vesteuropeere flest om Bibelens Gud faktisk eksisterer. Kontrasten mellom reformasjonens kultursituasjon og vår egen er slående.
Det er mer enn 500 år siden Luther offentliggjorde sine teser. Det er fortsatt dype teologiske forskjeller mellom klassisk katolsk tro og klassisk reformatorisk tro. Men mye står vi sammen om, ikke minst det å utfordre dype sekulære holdninger som vil påvirke oss alle i vår tid.
Vår kulturs sekulære selvfølgeligheter
Her har vi alle mye å hente fra boka til den kjente amerikanske pastoren og forfatteren Tim Keller. I Making Sense of God: An Invitation to the Skeptic utforsker han på en klargjørende måte vår kulturs sekulære selvfølgeligheter.
Keller har selv vært misjonær blant skeptikere på Manhattan helt siden 1989. Etter en krevende begynnelse, har Redeemer Presbyterian Church vokst til å bli en av New Yorks mest kjente evangeliske kirker. I dag er Keller kjent verden over gjennom sin forkynnelse og sitt forfatterskap, samt gjennom en målrettet menighetsplanting.
Gjennomslaget som forfatter kom med The Reason for God i 2008. Boka, som på norsk har tittelen Gud? Kristen tro møter moderne skepsis, var på bestselgerlisten til New York Times. Keller argumenterer her for Bibelens Gud og Bibelens Jesus, med en slik litterær kvalitet at han ble omtalt som «C. S. Lewis for vår tid».
I sin bok tar Keller et par steg tilbake og reflekterer over hvorfor så mange mennesker i Vesten i dag ikke er åpne for å lytte til argumentene for kristen tro – og hvorfor mange kristne blir usikre i sin tro. Han mener at mye av svaret ligger i utbredte, delvis skjulte sekulære holdninger som fungerer som sekulære selvfølgeligheter i vår vestlige kultur. Disse formidles først og fremst gjennom fortellinger i populærkulturen og påstander i sosiale medier.
Forfatteren gir flere viktige eksempler på sekulære holdninger som ligger under overflaten i mange av mediebudskapene rundt oss. Alle er høyst gjenkjennelige fra norsk mediehverdag, slik som eksempelvis i de aktuelle TV-seriene Skam* og Nobel.
– En utbedt halvsannhet er at vi ikke trenger å tro på Gud for å leve et godt liv med mening og håp
En utbedt halvsannhet er at vi ikke trenger å tro på Gud for å leve et godt liv med mening og håp. Det stemmer jo at det ikke er nødvendig å tro på Gud for å ha et meningsfullt liv. Men, som Paulus så treffende uttrykte det i Lystra: Det er Gud som «gir glede i hjertet» til alle, uavhengig av tro.
– En annen halvsannhet; vi ikke trenger å tro på Gud for å ha et grunnlag for moral og menneskerettigheter
Parallelt med dette peker Keller på holdningen at vi ikke trenger å tro på Gud for å ha et grunnlag for moral og menneskerettigheter. Igjen er dette en halvsannhet. Det er jo fullt mulig å ha en god moral uten å tro på Gud. Men uten Gud, finnes det ikke grunnlag for noen absolutt moral.
– Individualismen
Individualismen preger flere av de andre utbredte holdningene som Keller løfter fram. «Du bør være fri til å leve slik du føler for, så lenge det ikke skader andre.» «Du finner deg selv når du er sann i møte med dine dypeste drømmer og begjær.» Slike holdninger er ikke bare ubibelske, men i realiteten også selvødeleggende.
– Misforståelse om forholdet mellom tro og vitenskap
Under det hele ligger så holdningen at det finnes få eller ingen argumenter for at Gud finnes eller at kristen tro er sann. Her spiller særlig et misforstått syn på forholdet mellom vitenskap, fornuft og kristen tro en avgjørende rolle. Luthers spørsmål om en nådig Gud er altså utenfor horisonten for folk flest.
Bygg en apologetisk kultur
I møte med dagens sekulære selvfølgeligheter trenger vi å bygge en sterk apologetisk kultur i våre kristne fellesskap. Både for å gjenreise trygghet i eget trosliv, og frimodighet til å dele troen på en nådig Gud. Dette er da også hovedbudskapet i kollega Stefan Gustavssons bok Trenger troen forsvares. En programerklæring for kristen apologetikk. Og derfor har vi i Damaris Norge også lagt vekt på et mangfold av apologetiske ressurser på våre ressurssider for kristne grunnskoler og kristne videregående skoler.
*Aktualisering fra serien Skam
Bruk dette klippet fra Skam om forholdet mellom tro og vitenskap. (Stopp ved 01,26.) Drøft påstanden fra Isak:
Jeg tror på naturvitenskap, evolusjonsteori, ikke en dritt utenom det.
Flere ressurser for læreren:
- Kristne naturforskere gjennom tidene
- Hvilke sentrale likheter og forskjeller er det mellom kristen tro og de to sekulære livssynene sekulærhumanismen og naturalismen?
- Tante Matildes kake
Artikkelen bygger på en artikkel publisert som Kulturnotat i avisen Dagen i forbindelse med reformasjonsjubileet i 2017.