Har du noen gang tenkt over disse spørsmålene? – Hvem er jeg? Hva gjør meg verdifull?
Det er mye som vil påvirke hva vi tenker om oss selv. Men hva er egentlig sannheten om menneskets verdi?
Bakgrunnsinformasjon til læreren:
De unges mediehverdag er mer enn underholdning, også når de bare vil slappe av. Men hvilke typiske verdier og holdninger, menneskesyn og virkelighetsoppfatninger møter de i mangfoldet av historier som omgir dem? Og hvordan knytte an til disse i formidling av kristen tro? Damaris Skole Grs inviterer til å utforske hvilke utfordringer og muligheter dette gir i skolehverdagen.
- Dette er en del av et undervisningsopplegg som er utarbeidet i forhold til «Tro som bærer» for 8.trinn og består av fire deler:
- Undervisningsressursen er lagt opp til at man bruker denne PPT
- TIPS: man kan også bruke denne undervisningen som en forberedelse til uke 6.
Tips til ord for dagen/aktualisering: «Du kan bli det du vil»
Folkehelse og livsmestring
I KRLE handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene skal få utforske eksistensielle spørsmål og svar. Arbeidet med faget gir elevene kunnskap om menneskeverdet og hvordan dette forankres i ulike religioner og livssyn. Kristent menneskesyn gir fremtidshåp, det understreker alle menneskers verdi og at alle kan bety noe for andre, selv når de strever med å mestre livet. Faget bidrar til å utvikle elevenes evne til å reflektere over etiske spørsmål og problemstillinger som gjelder identitet, kjønn, seksualitet og psykisk helse, og setter dem i stand til å bygge fellesskap og ta ansvar for seg selv og andre.
Kompetansemål KRLE etter 10.trinn
#2 Min verdi og prestasjoner
Lysbilde 1
Har du noen gang tenkt over disse spørsmålene? – Hvem er jeg? –Hva gjør meg verdifull?
Lysbilde 2
Det er mye som vil påvirke hva vi tenker om oss selv. Men hva er egentlig sannheten om menneskets verdi?
Lysbilde 3 – Hvorfor blir vi påvirket?
”Filmen treffer oss direkte i følelsene uten å mellomlande i intellektet…” (Regissør Ingmar Bergman)
Sitatet kommer fra Ingmar Bergman, kjent svensk teater- og filmregissør. Han sa at filmene går direkte til følelsene våre, uten å mellomlande i intellektet. Filmer appellerer spesielt sterkt til følelsene våre, og derfor kan det være en utfordring å også tenke over budskapet i forskjellige filmer.
«Det kommer vel egentlig ikke som en overraskelse at populærkulturelle produkter som filmer og tv-serier er mer enn «bare underholdning». Jeg tipper de fleste av oss har kjent på sterke følelser i møte med filmfortellingene. Vi blir både rørt og rystet, vi ler, vi gråter og fylles med glede», skriver Eivind Bø, tidligere redaktør for snakkomtro.no
Til lærerern:
Med dette i bakhodet er det interessant at filmer, og tv-serier kanskje enda mer, kan regnes som kulturelle «spydspisser» når det gjelder sensitiv tematikk. Det er nemlig ofte her utfordrende problemstillinger og tabuer blir utforsket. Gjennom populærkulturen blir vi presentert for nye livsstiler, andres ulike valg og andre måter å leve livet på. Og bevisst eller ubevisst begynner vi å vurdere og ta stilling til de ulike verdispørsmålene som dukker opp. Medieforskningen viser nemlig også at populærkulturen gjør mer enn å presentere temaer og tabuer, den kan også være med på å føre til holdningsendringer og normalisering av det ukjente og «unormale». (Eivind Bø)
Lysbilde 4 – Er det utseendet mitt som gir meg verdi?
Hva tenker du når du ser deg selv i speilet? – Tiden vi lever i, har stort fokus på det ytre. Mediene er fylt av kjendiser med et «perfekt» utseende. På sosiale medier gjelder det å bli sett og få tilbakemeldinger. Mange føler seg mer verdifulle når de får høre at de er fine. Ikke rart, da, at mange strever med å få den «perfekte» kroppen.
Lysbilde 5 – Er det gode prestasjoner som gir meg verdi?
Hvor viktig er det for deg å prestere veldig bra for å føle deg verdifull? Mange har et så sterkt ønske om å utmerke seg, at de setter skyhøye krav til seg selv enten det er på skolen, i idrett, i ulike fritidsaktiviteter eller i det sosiale liv. Når en lykkes, er selvfølelsen god – og motsatt. Da kommer også lett følelsen av å være mindre verdt snikende. Men hvis prestasjonene våre bestemmer verdien vår, vil verdien vår stadig være i forandring.
Lysbilde 6
Her er ulike eksempler fra forskjellige TV-program der det gjelder å prestere:
Lysbilde 7
Er det sånn at dyktige og populære fotballspillere har mer verdi fordi de presterer sterkt på fotballbanen? Må man bli en verdenskjent fotballspiller for å føle seg verdifull?
- Lionel Messi (Argentina)
- Neymar (Brasil)
- Christiano Ronaldo (Portugal)
Lysbilde 8
Opplever du karakterpress?
Her ser man en scene med Eva, Isak og Jonas fra NRK-serien «Skam», sesong 1. Isak og Jonas får 5 og 5+ på siste prøve. De spør Eva hva hun fikk, først vil hun ikke svare, men etter å ha blitt overtalt forteller hun:
– Jeg fikk 4–
Hun får da denne responsen:
– Du er god til så mye annet
Lysbilde 9
Sannheten var at Eva ikke fikk 4- på prøven, men 3+. Det er ikke alltid like kult å si hva man får på prøven når man verken får like bra som klassekameratene eller det man selv ønsker.
Lysbilde 10
Sangen «Hall of Fame» handler om berømmelse. Dersom jeg lykkes og blir berømt, gir det meg mer verdi?
Utdrag fra teksten:
You can be the greatest
You can be the best
You can be the King Kong banging on your chest
Er det sant? – At du kan bli best, bare du bestemmer deg og øver tilstrekkelig?
Har du noen gang hørt noen voksne si: «Du kan bli hva du vil!«? Drøft den påstanden.
Lysbilde 11
Norske jenter har bedre karakterer enn noensinne, bruker mindre rus og er mer pliktoppfyllende enn før. Men aldri har de slitt mer med prestasjonspress, stress og psykiske plager. I tv-serien «Sykt perfekt» gir sju jenter mellom 15-23 år et usminket møte med presset de møter om å prestere det perfekte på alle områder. «Sykt perfekt» viser syv jenters kamp mot presset fra «generasjon perfekt».
Det man hører fra samtidens mange budskap, er dette: Du er ikke gitt en verdi, du må skape den selv – ved å prestere det perfekte.
Lysbilde 12
Her er et klipp fra en halloweenfest fra tv-serien The Big Bang Theory. Howie og kona er utkledd som smurfer.
Tenk etter: Hva snakker man om i et selskap eller på en fest? Om det som man er god til?
I dette klippet: Hva er det som gir Howie følelse av verdi?
– Jo, det er at han kan fortelle at han har vært en astronaut i verdensrommet. Dersom han kan fortelle om hva han har prestert, føler han at han er «verdt noe». Er det noen som kan kjenne seg igjen i det? Enten at andre forteller som sine bragder eller at du selv legger ut om det du har gjort, prestert og vært flink til?
Men legg merke til slutten, hva er det Bernie (kona) forteller Howie?
=Den vanlige Howie W er den beste jeg vet!
Lysbilde 13
BEKREFTE: Du har fått gaver og talenter å forvalte, men du er fortsatt verdifull selv om du ikke får til alt du skulle ønske. Vi er verdifulle fordi vi er skapt i Guds bilde, og fordi vi er elsket av ham.
UTFORDRE: Bibelen forklarer at Guds kjærlighet til oss ikke avhenger vår prestasjoner!
Lysbilde 14
Det er altså ikke det vi presterer som gir oss verdi. Ikke minst er dette tydelig når det gjelder frelsen. Frelsen bygger ikke på hva vi har gjort, men på hva Jesus har gjort for oss. Derfor bruker vi ordet «nåde», som betyr noe som er gratis, noe som blir gitt uten at vi fortjener det.
«For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» Ef. 2,8-9
Det er nettopp dette med nåde og frelsen som skiller kristen tro fra andre religioner også.
Gud er opptatt av hva du gjør med det livet du har fått. Men hvis prestasjonene våre bestemmer verdien vår, vil den stadig variere.
Lysbilde 15
EKSTRA: Dersom det er ønskelig med flere illustrasjoner som kan forklare frelsen at er en gave, ikke en noe man kan prestere selv, er Narnia-fortellingen en god hjelp.
I filmatiseringen av C.S. Lewis’ tidløse fortelling følger vi de fire Pevensie-søsknene – Lucy, Edmund, Susan og Peter – som blir evakuert fra London til en eldre professors herregård under andre verdenskrig. Her oppdager åtte-åringen Lucy et klesskap som fører inn i den snødekte verdenen Narnia, med snakkende dyr, dverger, fauner, kentaurer og kjemper.
Det er duket både for kos og drama når alle søsknene kommer inn i Narnia og støter på beverne som inviterer dem hjem på middag. Edmund røper dette for Heksa Hvit, som har kastet en forbannelse over landet. Dermed starter en intens jakt som ender i et spektakulært slag der barna kjemper sammen med den edelmodige og mystiske herskeren Aslan for å overvinne Heksa Hvit sin iskalde forbannelse over Narnia for alltid.
Lysbilde 16
Sentralt i fortellingen står Edmunds svik og den uskyldige Aslans offer, som er eneste løsning for å kunne møte kravene i Narnias evige lov.
I Narnia måtte noen dø som følge av at Edmund først hadde forrådt søsknene sine og deretter også den hvite heksa. Det naturlige ville vært at Edmund selv døde, siden det var han som var forræderen. Men Aslan kjente den «dype magien» i Narnia som sier: «Når et offer som ikke har begått forræderi blir drept i en forræders sted, vil steinbordet bli knust og selv døden bli snudd om.»
Vi ser her spor av forfatterens egen tro: Jesus som gir sitt liv for menneskene!
Hentet fra Manus for livet? –Film som verktøy i trosopplæringen av Margunn Serigstad Dahle og Lena Skattum (red), Iko forlaget.
