FOR LÆREREN: 8 kjappe om kristen tro – sekulærhumanismen og naturalismen

Sekulærhumanismen deler virkelighetsoppfatning med naturalismen og sier at mennesket har unik verdi, men har både rett til – og ansvar for – å gi mening til eget liv.

Naturalismen kan ses som en videreutvikling av deismen, der Gud er redusert til den som kun startet det hele, og deretter trakk seg tilbake. I naturalismen er Gud blitt helt overflødig.

Kristen teisme (kristen tro) kombinerer den jødiske troen på den ene, gode Skapergud med bekjennelsen til Jesus som Messias, Guds Sønn.

Kompetansemål KRLE etter 10.trinn

Hentet fra «Sa du nøytral?» 

Oversikten under er hentet fra kapittel 5 v/ Bjørn Hinderaker i boka Manus for livet? Film som verktøy i trosopplæringen (Dahle &Skattum, IKO-forlaget 2010)

Kristen tro

Naturalismen

Sekulærhumanismen

1. Den virkelige virkeligheten

 Den ytterste virkeligheten er Gud. Naturen (materien) er alt som finnes. Materien er alt som finnes.

2. Verden

 Skapt av Gud og bærer preg av Skaperen med sin skjønnhet og orden. Årsak og virkning fungerer i «åpent system», hvor både Gud og mennesket har frihet til å gripe inn. Verden er også preget av menneskets opprør, noe som har fått følger på alle plan. En mekanisme som styres av årsak og virkning, i et «lukket system». En mekanisme som styres av årsak og virkning, i et «lukket system».

3. Mennesket

 Skapt «i Guds bilde», og har dermed en unik verdi og er gitt en rolle som forvalter av  skaperverket. Samtidig er mennesket i opprør mot sin Skaper, noe som også har skadet relasjonen til hverandre, til naturen og til en selv. Videre er menneskets unike verdi forankret i Guds kjærlighet, slik den viser seg i Jesus Kristus. En kompleks «maskin». Vår personlighet er et produkt av kjemi og biologi som vi enda ikke forstår helt ut. Et høyt utviklet dyr. Men ved vår høyt utviklede fornuft og samvittighet er vi «over dyrene». Hvert menneske har en unik verdi, i kraft av å være menneske – noe som er formulert i FNs menneskerettighetserklæring. Mennesket omtales ofte som ansvarlig, fornuftig og godt.

4. Døden

 Bibelen sier lite om hva som skjer «etter døden», men vektlegger at alle mennesker en dag skal stå opp fra de døde og stå til regnskap for sine liv. Det vil være en rettferdig dom som vil danne grunnlaget for menneskenes skjebne. Utslettelse av vår individualitet og personlighet. Utslettelse.

5. Kunnskap. Hvordan kan jeg vite?

 Fordi Gud har skapt både menneskets fornuft og verden, er det naturlig å forvente at vi med vår fornuft til en viss grad kan forstå verden. Samtidig er menneskets fornuft begrenset og feilbarlig. Hensikten og meningen med verden kan bare åpenbares av Skaperen selv, noe han har gjort gjennom sine profeter og apostler (i Bibelen), og aller mest gjennom sin sønn, Jesus Kristus. Vi kan forstå universet gjennom vår fornuft og gjennom vitenskap. Universet er som det skal være (normalt), ikke «fallent». Gjennom vår medfødte fornuft og gjennom vitenskapelig metode.

6. Rett og galt

 Forankret i Gud selv, som et fullkomment vesen. Dette reflekteres delvis i menneskets samvittighet. Moralen har bare med mennesker å gjøre. Hvert menneske har rett til – og ansvar for – å forme og gi mening til sitt eget liv. «Mennesket er alle tings målestokk».

7. Menneskets historie

 Lineær: Beveger seg fra universets skapelse, via menneskets fall og frem mot skapelsen av en ny himmel og en ny jord med fullkommen harmoni. Mennesket har en viktig plass i denne historien, der Jesus Kristus, sann Gud og sant menneske – og hans frelsesplan, er sentrum. Lineær, styrt av årsak og virkning. Den har ikke noe større mål. Lineær, styrt av årsak og virkning, uten bestemt retning eller mål. Vi må selv gi mening til våre liv og til historien.

8. Grunnverdi

 Selvoppofrende kjærlighet, å elske Gud og sin neste, etter Jesu forbilde. Enhver kan selv velge hva en vil bruke livet til. Mennesket – og det å leve som et godt menneske.