Vi har tidligere vist at etter kristen tro og tenkning har alle mennesker samme verdi.

Bibelen har et utblikk som favner alle mennesker og Gud gjør ikke forskjell på folk. Dette gjelder alle på tross av forskjeller knyttet til kjønn, statsborgerskap, språk, tro, alder, kulturell tilhørighet, penger eller arbeid.

Det er her tale om en universell verdi: Det betyr at den gjelder for alle mennesker.

Både Bibelen og historien viser at ikke alle menneskene levde slik at enhver fikk den samme verdighet og respekt. Derfor preges menneskenes historie av urett, krig og undertrykkelse. Til alle tider har det vært en utfordring for menneskene å skape et samfunn preget av respekt for menneskenes gudgitte likeverd.

Under den siste verdenskrig (1939-45) fikk mennesker i alle verdensdeler erfare konsekvensene av at stater og styresmakter ikke respekterte alle menneskers likeverd. Da ble folkegrupper og enkeltmennesker forfulgt fordi de ikke tilhørte den ”rette” rase, det ”rette” parti eller fordi de ikke hadde de ”rette” meningene. Det som skjedde ble etter krigen oppfattet som den største forbrytelsen mot menneskeheten.

Erfaringene under krigen krevde at noe måtte gjøres. Først ble statslederne i USA, Storbritannia og Sovjetunionen enige om at det måtte opprettes en organisasjon som kunne forene alle nasjoner og som kunne arbeide for fred mellom dem. 24.oktober 1945 ble De Forente Nasjoner (FN) opprettet. Samtidig ivret mange for at det måtte utarbeides en erklæring som sa noe om de grunnleggende verdiene som alle folk, nasjoner og individer måtte rette seg etter. Det ble nedsatt en komité som utarbeidet et forslag. I komitéen var det representanter fra ulike religioner og livssyn. Erklæringen er ikke forankret i en bestemt religion, men den har tydelige spor fra den kristne, jødiske og humanistiske tradisjon i europeisk historie. Samtidig finnes det tilknytningspunkter til tanker og uttalelser i andre religioner og livssyn. Det gjelder den såkalte ”gjensidighetstanken”, eller ”den gylne regel”, som finnes gjengitt i mange religioner og livssyn. I Koranen finnes også tanken om at Gud har skapt alle mennesker. Her er Islam påvirket av jødedommen og kristendommen.

Erklæringen ble vedtatt av FN 10.desember 1948.

Menneskerettighetserklæringen er særlig oppatt av å få fram hvert enkelt menneskes rettighet i forhold til statens makt. Det er individer og grupper av individer som må vernes mot urettferdig maktutøvelse.

Artikkel 1 starter med det mest grunnleggende:

Artikkel 2 viser mer konkret hvem dette gjelder for:

Alle artiklene omtaler situasjoner i enkeltmenneskers liv som det er viktig å verne om. I forhold til religions-, samvittighets- og meningsfrihet er det to artikler som må framheves.

Artikkel 18:

Artikkel 19.

Menneskerettserklæringen er ikke bindene for hver enkelt nasjon før de ulike delene er tatt inn i landets egne lover. Mange land har gjort det. Men for å øke påtrykket på alle FNs medlemsland, har FN også utarbeidet det som kalles konvensjoner eller avtaler som søker å beskytte menneskerettigheten på ulike områder i samfunnet. I 1966 ble for eksempel ”Den internasjonale konvensjon for sivile og politiske rettigheter” vedtatt. Når et land underskriver en slik konvensjon, blir den en del av landets lovverk. Senere er det vedtatt flere slike konvensjoner.

Da erklæringen ble vedtatt i FN i 1948, var det 48 land som stemte for, ingen stemte imot, men åtte stemte blankt. De kommunistiske landene ledet av Sovjetunionene mente dokumentet var for ”borgerlig” fordi det holdt fast på individets politisk rettigheter og eiendomsretten. I tillegg avholdt Saudi-Arabia seg fra å stemme fordi de ikke delte synet på religionsfriheten (art. 18) og Sør-Afrika fordi deres politiske styresett (apartheid-styret) var i strid med erklæringen.

Denne avstemningen avslørte noen av de problemene en stod overfor når Verdenserklæringen om menneskerettighetene skulle gjennomføres. I en rekke land har de politiske systemene vært slik at det stadig har vært brudd på menneskerettighetene. Det har særlig gått utover de som har kritisert den politiske ledelsen i et land.

Spørsmål:

Kan du på internett finne eksempler på opposisjonelle som er blitt fengslet for sin kritikk av den politiske ledelsen

Det finnes mange land hvor religionsfriheten står svakt. På 1950- og 1960-tallet var det mange kristne som ble forfulgt i de kommunistiske landene både i Europa og i Asia. Også i dag er det mange som blir forfulgt for sin religiøse tro. Noen ganger resulterer det i vold og tap av liv. Det har skjedd i noen land i Asia som har muslimsk eller hinduistisk styre og det skjer i Nord-Korea med et kommunistisk styresett, men det har også skjedd i Afrika. Dette er eksempler på religionskonflikter som har utløst krig og forfølelse.

Spørsmål:

Kan du finn fram eksempler på slike konflikter og forfølgelser. Se Åpne Dørers hjemmeside her.

Vi leser stadig i avisene om at det er konflikter mellom ulike religiøse grupper i et land. Når ulike religioner eller ulike retninger innen en religion står i mot hverandre, da må en søke å finne fredlige måter å møte hverandre på. I alle religioner finnes det en rekke fortellinger om hvordan avvikere er blitt forfulgt. Slike beretninger finnes også i kristendommens historie. Vi må derfor alltid arbeide for at religionsfriheten blir respektert. Ingen kan ved forfølgelse tvinges til å tro. I sted må vi lære å omgå andre med en annen tro på en fredelig måte.

I Bibelen finner vi mange gode grunner for dette. Vi lærer at:

Konsekvensen av dette er at vi skal vise respekt for alle mennesker. Samtidig kan vi være dypt uenig med det andre tenker, mener og tror. På denne bakgrunn er det viktig å vise toleranse. Da snakker vi om en holdning preget av respekt for andre mennesker rett til å mene noe annet enn det vi selv mener. Det betyr at vi ønsker at meningsforskjeller skal komme klart til uttrykk for at vi kan forstå hverandres tanker og samtidig kunne leve med uenighet. Dette er en fredelig måte å møte utfordrende forskjeller i tro og tanke på.

Det kan være lett å stille krav om toleranse og fred når det er snakk om religionskonflikter i andre land. Men dette har også noe med vår måte å møte personer fra andre religioner i vårt eget land.

Spørsmål:

Hvordan vil du beskrive et tolerant møte mellom kristne og muslimer i Norge i dag?

Menneskerettighetene er viktige i vår tid med sterke og mektige nasjoner som kan overkjøre både andre land og egne borgere. Statene trenger derfor grenser for sin maktutøvelse hvor respekten for menneskeverdet må være avgjørende. Selv om menneskerettighetene tar for seg viktige områder i samfunnslivet liv, er det ikke alt som er tatt med. Det sterke fokuset på rettigheter kan føre til at vi glemmer pliktene som preger et godt fellesskap mellom mennesker.

I kristen etikk står det helt sentralt at menneskene skal tjene hverandre i omsorg, kjærlighet og tilgivelse. Kjærlighetsbudet gir uttrykk for dette:

I de ti bud blir det vist hva denne kjærligheten betyr i forhold til min neste ved å konkretisere at en ikke skal stjele, myrde o.s.v.

Menneskerettighetene mangler en dypereliggende forankring i en autoritet som ligger utenfor mennesket og som sier noe om alle sidene ved menneskets liv. Den kristne tro og tanke forankret i Bibelen har sitt utgangspunkt i at Gud er Herre over alt han har skapt. Han er også den som kjenner alle sider ved skaperverket og vet hva som er til beste både for menneskene og naturen. Den kristne tro på Gud som skaper og frelser setter derfor alle menneskerettighetene inn i en større sammenheng. Troen på Gud skaper både en etisk forpliktelse og en motivasjon til å leve etter de verdiene som er satt opp. Samtidig er det slik at troen på Gud gjør den enkelte ansvarlig både overfor Gud og mennesker.

---

Arbeidsoppgaver:

Det er også organisasjoner som arbeider for å fremme menneskerettighetene i verden. Kan du lage en presentasjon av Amnesty International?

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget