KRISTEN PÅVIRKNING I NORSK KULTUR

Kapittel 13 Tro som bærer -Kirkehistorie og kirkekunnskap: I dette kapitlet skal vi lære litt om kristendommens påvirkning av norsk kultur gjennom mer enn tusen år, og vi skal vise sporene av denne påvirkningen.

Kompetansemål:

• Elevene skal kunne beskrive og reflektere over kristendommens betydning for kulturen uttrykt i viktige tradisjoner, kunst og musikk.

Religion har preget kultur, samværsformer og skikker mye mer enn vi til daglig tenker over. Først når en kommer til andre land, lærer andre språk og ser sin egen kultur utenfra, får en virkelig øye på det som er særpreget for Norge.

Kristendommen ble innført i landet vårt ca. 1000 e.Kr. Den har formet tenkning og levemåte i 1000 år. Først var landet merket av katolsk tro, så fra 1537 av luthersk kristendomsforståelse. Et annet viktig skille kom i 1845 med dissenterloven da andre kristne trosretninger fikk frihet til å virke og utbre seg. På 1900-tallet fikk asiatiske og amerikanske religioner og religiøse retninger innpass i Norge.

I dag er vi enige om å praktisere full religionsfrihet. Folk må få tro hva de vil, og de må kunne praktisere og fremme sin religion i full frihet.

Til tross for at mangfoldet er blitt større, sitter den kristne påvirkningen stadig dypt i folkelivet. Vi skal se på noen sider ved dette.

Hvilke høytider som feires, og hvilke dager som er fridager, varierer fra land til land.

Kristendommen har satt sine spor i den norske kalenderen.

Julen feires av alle i Norge. Selve ordet jul er ikke et kristent begrep, men har sammenheng med en midtvintersfest som ble kristnet da den nye troen ble innført. Slik faller julen sammen med at solen snur og dagene blir lengre igjen. I engelsktalende land snakker en om Christmas (Kristus-messe). I vår kultur feirer vi jul for å minnes at Jesus ble født, og at han er Messias (Kristus). At vi gir hverandre gaver i julen, kan ha sine røtter i den jødiske løvhyttefesten, se Nehemja 8,10–12. Julenissen knyttes fra gammelt av til St. Nikolaus, en helgen fra Lilleasia som var god mot alle. Mange smånisser i et gårdsmiljø har tradisjoner mer fra gammel overtro om nisser, tuss og troll, og på denne måten blandes gammel folketro inn i tradisjonene. Juletreet er annen velkjent juletradisjon i vår kultur, en tysk skikk som nå er innført i store deler av verden. Kjenner du symbolikken ved stjernen i toppen, pynten og juletrefoten?

Tidligere var det i strid med god skikk å begynne feiringen av julen for tidlig. De feiret den til gjengjeld til lang ut i januar (tjuende dag jul – 13. januar). Fordi julen nå er blitt så preget av varehandel, og dekorasjonene på tettstedene våre skal fremme gavesalget, prøve varehandelen å få folk til å komme i julestemning allerede i november.

Påsken kommer til forskjellige tider fra år til år, i samsvar med jødisk tradisjon, som igjen viser til månens posisjoner. Vårjevndøgn er 21. mars, og første søndag med fullmåne etter denne datoen, er 1. påskedag. De ortodokse kristne og jødene feirer påske i samsvar med månefasene, men etter en annen beregning. Den jødiske påsken har sitt opphav i jødenes utgang fra slaveriet i Egypt. Den ene plagen verre enn den andre kom over farao og egypterne fordi de ikke ville la jødene forlate landet. Til sist gikk en dødsengel gjennom landet og drepte alle førstefødte. Men der det var strøket blod fra påskelammet på dørstolpene, gikk dødsengelen forbi (forbigang = passach, påske). Kristne tenker også på lammets blod i påsken, men da i forbindelse med at Jesus ga livet sitt på korset som et sonoffer og på denne måten oppfylte det som den jødiske påsken skulle minne om.

Skjærtorsdag betegner dagen for renselse, og det var også dagen da nattverden ble innstiftet. Langfredag er den lange dagen for Jesus, da han led i mange timer på korset. Påskedagen er festdagen til minne om Jesu oppstandelse fra de døde.

Søndagen er for de kristne den fremste ukedagen, fordi Jesus sto opp fra graven på den dagen. Jødene feirer sabbaten, lørdagen, som hviledag som feiring av skapelsen, og de får følge i det av adventistene, som er et kristent samfunn. De store kristne kirkesamfunnene har bevart ideen om sabbaten som hviledag og festdag, og knyttet den til festdagen for det nye livet og håpet som kom ved at Jesus seiret over døden.

Advent er en feiring med kristen bakgrunn, og den markeres både i hjem, skole og barnehage. Selve ordet betyr komme (ankomst), og det handler da om Kristi komme i julen og gjenkomst på den siste dagen. Men folk flest knytter ordet advent like gjerne til vente og markerer advent som en vente- og forberedelsestid før julen. Det er fire søndager i advent, og første søndag i advent regnes som begynnelsen på et nytt kirkeår. Denne dagen er alltid den fjerde søndagen før 1. juledag, som alltid er 25. desember. Siden ukedagene ikke følger datoer, kan fjerde søndag i advent av og til falle på julaften, 24. desember.

Kristi himmelfartsdag kommer 40 dager etter første påskedag, det vil si alltid på en torsdag. For mange blir det en ekstra og populær langhelg i vårtiden, og ikke noe mer. Den er egentlig en minnedag for at Jesus fór opp til himmelen førti dager etter at han hadde kommet ut av graven. Kirken strever med å holde den oppe som en egen fest- og samlingsdag. Men de som arbeider for rettighetene til arbeidsfolk, vil ikke slippe den som fridag.

Pinsen heter på engelsk pentecost, og det navnet antyder femti dager etter første påskedag. Hvorfor vi feirer pinse, blir visst flere og flere usikre på. Vi minnes at Den Hellige Ånd viste seg på en spesiell måte, slik det er fortalt i Apostelgjerningene, kapittel 2. Disiplene fikk kraft og frimodighet til å forkynne om Jesus. Vi regner pinsen som kirkens fødselsdag. Tre tusen mennesker kom til tro og ble døpt på denne dagen, og fra da av foregikk en voldsom ekspansjon av kristendom over hele det gamle romerriket.

Det er mange minnedager ut over dem vi har nevnt. Enkelte vil markere nesten hver dag i året som fest for en helgen, en historisk begivenhet eller til fremme av en sak. Skikken med navnedager er nokså moderne og har ingen tilknytning til religion. Når vi nå nevner noen flere dager i kalenderen, må vi være klar over at ikke alle står like sterkt i folks bevissthet.

Sankthans er 24. juni, et halvt år før jul, til minne om døperen Johannes’ fødselsdag. Sankthansaften er da kvelden før, 23. juni. Dagen kalles fra gammelt av også for Jonsok. Antakelig knyttet kirken denne dagen til en allmenn midtsommerfest, og denne betydningen av dagen har for lengst blitt dominerende igjen. Det er knyttet mange folkelige tradisjoner også til sankthans, som det kan være interessant å sette seg inn i.

Olsok er en helt ut norsk kirkelig festdag, fordi den er knyttet til den norske Sankt Olav. 29. juli var dagen da kong Olav Haraldsson ble drept i slaget på Stiklestad, og en har fra gammelt av sett på denne dagen i år 1030 som dagen da kristendommen fikk gjennomslag i Norge. I middelalderen hadde Olsok en meget sterk posisjon som festdag, og i de siste hundre årene har en gjort mye i kirkelige miljøer for å styrke posisjonen for denne feiringen.

Bots- og bededag ble tidligere markert i slutten av oktober. En mente at hvis folket virkelig vendte seg om til Gud, kunne en spares for pest og ulykker. Bots- og bededag er nå lagt til søndagen før Allehelgensdag, som er en minnedag for de avdøde. Den er søndagen nærmest 1. november og kalles også helgemesse. Før tenkte en mest på de kristne som var gode forbilder i tro og liv, helgenene, denne dagen. I de senere årene er allehelgensdagen blitt mer av en allmenn minnedag for våre kjære som har gått bort. Forholdsvis nylig har skikken spredt seg med å tenne lys på gravene gjennom denne helgen, og en har spesielle gudstjenester der sorg og håp er hovedtema.

Halloween er en britisk og amerikansk feiring som vinner fotfeste over hele verden. Den er i utgangspunktet religiøs, for å lede oppmerksomheten mot onde ånder som herjer før allehelgensdagen, og som bør skremmes bort. Nå er den blitt en viktig salgsdag for mer eller mindre nifse drakter og tonnevis av godteri.

Valentins dag har også fått mer og mer innpass i Norge. De som driver handel med varer og tjenester, bruker 14. februar til å fremme salget av kort, gaver og mobiltellerskritt. Egentlig er dagen til minne om sankt Valentin. En legende forteller at han ble fengslet for sin tro og ble forelsket i datteren til fangevokteren. Da han skulle føres ut for å henrettes, etterlot han seg et brev til henne, undertegnet «Din Valentin».

Andre juledag, andre påskedag og andre pinsedag er særnorske helligdager. Bakgrunnen er at en utover landet kunne ha mange kirker og få prester. Ved å ha en ekstra festdag kunne de rekke å holde festgudstjenester dobbelt så mange steder.

Fastelavnssøndag innleder fastetiden, om lag 40 dager før påske. Noen markerer dagen med fastelavnsboller og fastelavnsris.

Ved siden av alle disse får vi flere og flere markerings- og minnedager i Norge. De fleste av dem er ikke knyttet til noe religiøst. Men fra gammelt av har det vært gudstjenester og andre kirkelige innslag på for eksempel første nyttårsdag og syttende mai.

Sosiologene vil snakke om overgangsriter og si at alle kulturer har sine merkedager når barn blir født, unge blir voksne, mann og kvinne gifter seg, og gamle dør.

I Norge har kirken tidligere hatt nesten monopol på disse festdagene i form av barnedåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse. Ordet monopol kan høres tvangsmessig ut. Få har tenkt på det som tvang, men heller hatt et ønske om at Guds evige lys må skinne over hendelser som vekker glede, undring, takk, bekymringer, sorg eller andre følelser.
Myndighetene sørger for at det blir bygd kirker omkring i landet, en i hvert sogn. Kirken fungerer som en rød tråd i mange menneskers liv gjennom merkedager som:

• Dåp,
• Konfirmasjon.
• Bryllup,
• Begravelse

Mange går i kirken i forbindelse med høytidene, og noen går jevnlig året rundt. Det viser seg også at mange finner trøst og ro i kirken når de er i krise som for eksempel ved tragiske dødsulykker.

Først i nyere tid har det vært lagt til rette for alternative måter å feire overgangsritene. Men folk viser seg å være konservative i forhold til slike merkedager, og de fleste ønsker ennå kirkelige handlinger knyttet til markering av viktige dager i livet. .

Bibelen har vært med på å prege mange navnetradisjoner. Maria er det vanligste navnet i den vestlige verden. Det betyr trolig vakker og er navnet til Jesu mor. Maria var regnet som et hellig navn og var av den grunn ikke tillatt som døpenavn i Norge før etter reformasjonen på 1500-tallet. Markus, Lukas, Johannes Per, Stefan og Anna er også navn som er mye brukt, og som har sine forbilder i Bibelen. Per er en avledning av Peter, som var en av Jesu disipler. Stefan kommer av Stefanus som var kirkens første martyr. Markus, Lukas og Johannes er navnet på tre av evangelieforfatterne. Anna er etter tradisjonen navnet på Marias mor. Navn som er avledet av ordet kristen, er også ganske vanlige. Når man slår opp på de mest brukte navn i Norge for tiden, er det mange bibelske navn på listene over de mest brukte.

Kongen skal i ifølge Grunnloven bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religionen. Når kongen åpner Stortinget i oktober, sier den folkevalgte forsamlingen i kor: Gud bevare kongen og fedrelandet.

Fedrelandssangen, ”Ja, vi elsker”, vitner også om at Gud er en integrert del av den norske kulturen, for eksempel gjennom denne strofen:

Norske mann i hus og hytte,
Takk din store Gud!
Landet ville han beskytte,
Skjønt det mørkt så ut.
Alt hva fedrene har kjempet,
Mødrene har grett,
Har den Herre stille lempet,
Så vi vant vår rett.

Skolen var i begynnelsen en kirkeskole. Den hadde til oppgave å lære folk å lese, så de kunne forstå Bibelen og lære seg Fadervår, budene og trosbekjennelsen.

Det var viktig å kunne lese for å stå til konfirmasjon, som innledet det voksne livet. Man måtte konfirmere seg for å få fast arbeid, avtjene verneplikten (militærtjeneste) og gifte seg. Etter hvert ble skolen annerledes. Det ble utdannet lærere til å arbeide der, og nye fag kom inn.

I skolens formålsparagraf fra 1969 stod det:

Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle deira evner, åndeleg og kroppsleg, og gje dei gode allmennkunnskap så dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

Mange kunstnere og kunstarter har blitt inspirert av Bibelen og kristendommen. Flere store musikere har for eksempel laget musikkstykker inspirert av bibelske fortellinger.

Händels Messias, Bachs Matteuspasjon og Mozarts Requiem er eksempler på musikalske storverk som spilles og synges over hele verden. Johann Sebastian Bach mente at han hadde fått komponisttalentet av Gud. Derfor skrev han Soli Deo Gloria, som betyr “til Guds ære alene” på alle musikkverkene sine.

Musikken er et viktig element innenfor kristendommen. Salmebøkene har blitt brukt i kirkene og hjemmene og vært virkelige folkebøker gjennom tidene. I vår tid er julekonserter med på å understreke at salmeskatten er blitt folkeeie.

Negro spirituals og gospelsjangeren har også sitt fundament i kristen tankegang. Verdenskjente sangere som Elvis Presley og Johnny Cash hadde sin musikalske bakgrunn i gospelmusikken fra det såkalte bibelbeltet i Sørstatene i USA.

I Norge har artister som Maria Arredondo og Maria Solheim m.fl. fått sin musikalske ”utdannelse” innenfor kristne forsamlinger og menigheter.

Arbeidsoppgaver:

1. Kjenner du andre gospelsangere som har bakgrunn fra Sørstatene i USA. Finner du ord og uttrykk i deres sanger som har bakgrunn i kristen tro og tanke?
2. Kjenner du andre norske artister som har bakgrunn fra kristne forsamlinger og menigheter.

Kunstnere har vært inspirert av Bibelen gjennom århundrene. Kirkene er rikt utsmykket i ulike stilarter og uttrykk. Altertavlene i de norske kirkene er en mangfoldig kulturarv. Bibelske motiver finnes i utallige uttrykk utenfor kirkene også. Her skal vi se nærmere på et bilde som har utgangspunkt i et kristent motiv.

Et maleri fra Nederland av Quentin Massys fra 1514 viser en pengeveksler og kona hans. De sitter ved siden av hverandre ved et bord. Han holder en vekt med to skåler som han veier mynter på for å finne verdien i forhold til en standard, antakelig i forhold til en vektenhet i gull. Lodden ligger på bordet. Kona har en oppslått bibel foran seg, og hun er akkurat i ferd med å bla om til neste side, der det er et bilde av Maria med barnet. I det hun blar om, kaster hun et blikk over på mannens arbeid. På bordet er det et rundt speil der vinduet som de sitter foran, er reflektert. De to er begge konsentrert om det de holder på med, og det hersker en dyp stillhet i rommet. Det er et vanskelig og viktig arbeid som foregår, for det dreier seg om store verdier som skal veies, og det er viktig at det ikke sniker seg inn i falske mynter.

Motivet er verdslig. Det betyr at det ikke er fra Bibelen eller fra en hellig historie. Men vekten kjenner vi igjen fra tidligere kunst, der engelen Mikael veier sjeler ved dommedag. I eldre tradisjon ble menneskenes gode og dårlige sider veid mot hverandre. Ble en sjel funnet for lett, endte den blant de fordømte. Lå det derimot nok positivt i vektskålen, kunne sjelen gå inn til saligheten. Maleriet med pengeveksleren som veier mot gull, kan man også se som et dommedagsmotiv. Det kristne innholdet i bildet utdypes ved påminnelsen om Jesu kors i refleksen i speilet og i avbildningen av Maria med barnet i konas oppslåtte bibel.

Kristendommen har vært med på å prege språket vårt. Ord og uttrykk med bibelsk opprinnelse har glidd inn som en naturlig del av dagligtalen. Noen brukes i billedlig betydning, og noen har blitt ordtak.

Arbeidsoppgaver:

Hva tror du menes med uttrykkene som følger under. Slå opp i Bibelen for å se tekstsammenhengen og prøv å forklare hva uttrykkene betyr.

Også mange enkeltord med utgangspunkt i Bibelen brukes i dagligtalen. Begrepet himmelsk står for eksempel for noe vakker og harmonisk. Salig brukes for å beskrive at en person er svært lykkelig.

Syndebukk er en betegnelse på en som alltid får skylda, blir hakket på eller blir mobbet. Uttrykket stammer fra Det gamle testamentet der en bukk eller en geit bar folkets synder ut i villmarken på den store forsoningsdagen ( 3. Mos 16,22). Presten sendte den ut som et symbol på at syndene var gjort opp og tatt bort fra folket.

Uttrykket ramaskrik brukes i forbindelse med sterke muntlige reaksjoner på en sak. Det kan være ramaskrik brukes i forbindelse med sterke muntlige reaksjoner på en sak. Media refererer om ramaskrik i mange sammenhenger, om bompengeringen, statsbudsjettet og mye annet. . Ordet har bakgrunn i ropene og klagene som ifølge Det nye testamentet oppsto da Herodes drepte alle guttebarna i Betlehem (Matt 2,13-18).

Noen uttrykk er ikke direkte sitater fra Bibelen, men har utgangspunkt i bibelsk tradisjon. Når man for eksempel skal uttrykke at man mener noe er helt sant, så er det like sikkert som amen i kirken. “Hun hadde englevakt” brukes ofte om en farlig situasjon som man kom underlig godt fra. “Davids kamp mot Goliat” brukes om ulikt styrkeforhold mellom to parter i en konflikt eller konkurranse, for eksempel når to fotballag på forskjellig nivå møter hverandre. Uttrykket skriver seg fra Det gamle testamentes fortelling om den unge David som slo den velutstyrte kjempen Goliat. “Alle har sitt kors å bære” brukes om vanskeligheter mange mennesker har. Bakgrunnen er Det nye testamentets fortelling om at Jesus oppfordrer til å ta sitt kors opp og følge ham (Matt 10,38).

Hva husker du?

• Hvorfor er årstallene 1000, 1537, 1736 og 1845 viktige?
• Hva er forskjellen på jødisk og kristen påskefeiring?
• Hvilke ferier og fridager i skoleåret har bakgrunn i kirkelige tradisjoner?
• Hva skrev Johan Sebastian Bach over alle sine verk, og hvorfor gjorde han det?

Arbeidsoppgaver:

1. Hva betyr det at kirken fungerer som en rød tråd i mange menneskers liv.
2. Sjekk hva som står i paragraf 2 i Grunnloven.
3. Hvordan er Gud omtalt i ”Ja, vi elsker”?
4. Gi noen eksempler som viser at kristendommen har inspirert musikere.
5. Forklar de ulike kristne symbolene som er brukt i maleriet ”Pengeveksleren” av Quentin Massys og hvordan maleriet utfordrer oss i det daglige livet.
6. Forklar begrepene syndebukk, ramaskrik og englevakt.

Hva husker du?

• Hvorfor er årstallene 1000, 1537, 1736 og 1845 viktige?
• Hva er forskjellen på jødisk og kristen påskefeiring?
• Hvilke ferier og fridager i skoleåret har bakgrunn i kirkelige tradisjoner?
• Hva skrev Johan Sebastian Bach over alle sine verk, og hvorfor gjorde han det?

Arbeidsoppgaver:

1. Hva betyr det at kirken fungerer som en rød tråd i mange menneskers liv.
2. Sjekk hva som står i paragraf 2 i Grunnloven.
3. Hvordan er Gud omtalt i ”Ja, vi elsker”?
4. Gi noen eksempler som viser at kristendommen har inspirert musikere.
5. Forklar de ulike kristne symbolene som er brukt i maleriet ”Pengeveksleren” av Quentin Massys og hvordan maleriet utfordrer oss i det daglige livet.
6. Forklar begrepene syndebukk, ramaskrik og englevakt.

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget