I dette kapittelet av  «Tro som bærer- Etikk» ser vi på: Hva er det som gjør oss mennesker ansvarlige for våre egne handlinger?

Kompetansemål:

  • Elevene skal kunne gjøre rede for etisk ansvar, oppgjør og tilgivelse og Guds vilje med livet.
  • Elevene skal kunne reflektere over etiske spørsmål knyttet til ansvar for egen kropp, relasjoner gutt-jente og kunne bruke bibeltekster i den etiske refleksjonen.

Ansvarlig – jeg?

«25-åringen innrømmer at han stakk kameraten sin med en brødkniv den skjebnesvangre oktoberkvelden slik at han døde. Men han erkjenner intet ansvar. Han hevder at han handlet i nødverge, og at hensikten hans ikke var å drepe, men å skremme.»
–Intet ansvar? Dummeste jeg har hørt. Elling satt i garderoben etter treninga og leste høyt fra en avis noen hadde lagt igjen. –Du stikker bare ikke en kniv i en mann for å skremme ham litt. Når du bruker en kniv, da er du ute for å skjære i noe. Og stikker du kameraten din med vilje, så er du liksom ikke ansvarlig? Hvem skulle ellers være ansvarlig? Er det knivens skyld? Eller han på jernvaren som solgte den?
–Altså Elling, verden er bare ikke fullt så enkel som du tror. Bård så over på Elling mens han stappet treningstøyet ned i sekken. –Det kan jo hende at han som drepte har hatt en innmari vanskelig oppvekst med mye fyll og sånn. Og hvis kameraten hans begynte å slå løs på ham, var det kanskje ikke så rart at han grep etter kniven til slutt? Da er det i hvert fall ikke bare han som skal ha skylda for det som skjedde.
–Men skal han ikke holdes ansvarlig? Da kan jo alle bare stikke en kniv i hvem som helst, og etterpå si at det skyldtes en vanskelig barndom… ?  

Fordi jeg ikke er en robot

cc: Plutor

Er du selv ansvarlig for dine handlinger? Selvsagt, hvem ellers? sier du, og denne tenkemåten er grunnleggende i vårt samfunn. Dersom du gjør noe galt eller ulovlig, må du selv svare for hva du har gjort. Det er å stilles til ansvar. I utgangspunktet har den enkelte ansvar for sitt eget liv, hva de sier og gjør.

Og samtidig lever vi ikke alene i verden, men sammen med andre mennesker. Derfor får valgene og handlingene våre ofte noen følger for andre.

’Våre barns liv – ditt ansvar’

Et slikt skilt står ved veien i et boligområde. Vi skjønner hva de mener. Vi er mennesker som har evne til å tenke over hva vi gjør, og ikke roboter. Derfor stilles vi til ansvar for våre liv og alt vi gjør.

I noen situasjoner kan det tenkes at han som stakk kameraten med kniv, ikke var ansvarlig for det han gjorde. Hvis han for eksempel var sinnsforvirret da han utførte handlingen, får han ikke straff, men tas hånd om på annen måte. Eller hvis han var under 14 år. Da blir det en sak for barnevernet.

Å ta ansvaret for seg selv, sitt liv og sine valg er veldig viktig – og iblant ganske vanskelig. Hva skal jeg velge? Hva skal jeg gjøre nå? Hva er rett og hva er galt? Og ikke minst: Hva er egentlig viktig? Har du kjent at du iblant kan bli helt matt av sånne vanskelige valg og tanker?

Sagt på en annen måte: Å velge er en del av det å bli voksen. Det kan iblant være ganske slitsomt. Men du slipper ikke unna å ta valgene selv. Det er først og fremst du selv som velger hva du vil påvirkes av, hvilken livsstil og hvilke verdier du ønsker skal være dine. Men det er viktig å lære av andres erfaringer, og lytte til råd fra noen du har tillit til.

Gud elsker alle – faktisk

Fordi vi er mennesker, velger vi iblant feil når vi tar våre valg. Mine gale valg må jeg selv stå til ansvar for, enten de bare går ut over meg selv eller også rammer flere. Å ta feil, gjøre noe galt eller kanskje dumme seg ut kan noen ganger gi meg en følelse av ikke å være bra nok som menneske. Da er det viktig å vite at Gud elsker meg akkurat like høyt selv om jeg valgte feil og gjorde noe galt.
Når jeg vet at jeg har valgt feil, og sagt eller gjort noe jeg ikke skulle, har jeg den fenomenale fordel som kristen at jeg kan be Gud om tilgivelse. Og Bibelen sier at dersom jeg gjør det, trenger jeg ikke gå rundt og lure på om Gud kan tenke seg å tilgi eller ikke:
1 Joh 1,9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett.
Jeg har altså et ansvar for å gjøre opp når jeg har gjort noe galt. Men det ansvaret går lenger enn til bare et oppgjør med Gud. Det betyr også at jeg går til den jeg har gjort noe galt mot, og ber om tilgivelse. Det skal jeg faktisk gjøre først av alt:
Matt 5,23–24 Dersom du bærer fram et offer til alteret og der kommer til å tenke på at en annen har noe å anklage deg for, så la offergaven ligge foran alteret og gå først og bli forlikt med ham. Kom så og bær fram ditt offer!

Det er ofte surt å måtte innrømme feil, og enda vanskeligere å be en annen om tilgivelse for noe galt jeg har gjort. Men hvem har sagt at det skal være lett? Gud utfordrer oss til å ta ansvar også for de gale ting vi gjør, selv om det koster.

Når jeg er ærlig på det jeg gjør galt, både overfor meg selv og andre, blir jeg bedre i stand til å gjøre bedre valg neste gang. Da kommer jeg inn i en positiv spiral, og det som i utgangspunktet var noe ondt, kan vendes til noe godt.

Mine drømmeprosjekter

Å godta seg selv slik man er og ser ut er ikke alltid like enkelt. Hver eneste dag får vi en mengde bilder og impulser som dreier seg om hvordan vi bør se ut og hva vi bør eie for å bli maksimalt lykkelige. De fleste av oss har et langt stykke igjen før vi er der reklamen sier vi bør være. Og tenk å kunne være så utrolig rapp i munnen og kvikk i tanken som folkene i tv-debattene. Eller levd så spennende som den familien det sto om i avisa; de hadde slått seg ned på en øy i Det indiske hav. Det virkelig supre livet – er sikkert et annet sted enn der jeg er nå.

Å drømme er en viktig del av det å leve. Drømmer kan bli inspirerende visjoner som jeg har lyst til å prøve å få til i virkeligheten. Men drømmene kan også bli negative hvis jeg aldri blir tilfreds med meg selv og min situasjon slik den er, og hvis mine drømmeprosjekter stort sett er bortenfor enhver realisme.

Jeg – en ekte perle

En viktigere utfordring er det å fokusere på hvem og hva jeg egentlig er, få øye på mine evnerog muligheter og utvikle dem. Det gir meg mulighet til å bli kjent med meg selv, og godta at jeg er den jeg er.

Dessuten er jeg i Guds øyne som en enormt verdifull perle. Gud er grenseløst glad i meg akkurat slik jeg er. Det er fordi han selv har designet meg og gjort meg perfekt i sine øyne. Akkurat SLIK skal du være, ikke lik noen av de andre jeg har skapt, tenkte han da han hadde formet meg og tok den avsluttende finpussen. Slik tenkte også Job i Det gamle testamente da han hadde en lang prat med Gud:

Job 10,8 Det er du som har formet og skapt meg.
Og Forkynneren snakker om det samme:
Fork 7,29 Se, dette er det eneste jeg har funnet: Gud skapte menneskene slik de skulle være.
Gud har gitt oss evner, talenter og forstand som Han vil vi skal bruke til noe godt, og utvikle oss selv. Ja, han pålegger oss faktisk å være glad i oss selv.
’Du skal elske din neste som deg selv’; Matt 22,39.
Det er en sunn egenkjærlighet som ikke er det samme som egoisme. Hvis jeg går rundt med et super-negativt selvbilde og en stor porsjon selvforakt, er det i hvert fall ikke etter Guds vilje.

Vakker – og lykkelig?

(en reklame for bikini eller andre sommerklær; modellen er superslank og superpen; en flott kar i bakgrunnen; alt er vakkert og vellykket og ånder av ungdom, helse og lykke)

Vi drukner nesten i denne typen reklame til hverdags. Har du tenkt over hva en slik reklame gjør med folk? Den er med på å forsterke en kroppsdyrking som iblant blir ganske ekstrem. Kropp er topp, ånd er bånn. Utseendet får maksimal oppmerksomhet og får oss til å tenke at vakre mennesker er lykkelige mennesker – og motsatt.

Den sterke kroppsfokuseringen er også med på å øke pornoflommen. Plastiske operasjoner for å forbedre utseendet langt ut over det som er nødvendig for helsa, er blitt storindustri. Mange bruker mye penger på helsestudioer, kroppsbygging og treningsprogrammer. Fokuset på kropp slår for noen ut i overdreven slanking som gjør at enkelte blir alvorlig syke.

I den motsatte grøfta finner vi dem som mer eller mindre gir blaffen i sin egen helse, og lar kroppen forfalle. De spiser altfor mye usunn og fetende mat. Fysisk aktivitet sees på som lidelse og tortur. Øl og røyk forsterker forfallet. For enkelte har slike holdninger sammenheng med en kroppsforakt som i hvert fall ikke har noen bibelsk støtte:
1 Kor 6,19–20 Vet dere ikke at deres legemer er et tempel for Den Hellige Ånd som er i dere, og som dere har fått av Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv: Dere er kjøpt, og prisen betalt. Bruk da legemet til Guds ære!

Den kroppen jeg går omkring med, er altså også et tempel for Den Hellige Ånd. Da er det viktig at den ikke blir som et falleferdig hus. Gud utfordrer oss til å ta ansvar for oss selv, kroppen og helsa vår. Men er ikke det vanskelig?

Neida. Det handler egentlig om å leve et ganske normalt liv med sunn og variert mat og med nok fysisk aktivitet til at jeg holder meg i vanlig god form. Det fikser de fleste.

Frivillig lidelse

Det er ikke bare usunn mat og fysisk latskap som kan ødelegge kroppen vår. Forskjellige former for rusmidler kan føre til ganske store helseskader og død. Hvert år dør omkring 1300 mennesker i Norge som følge av alkoholbruk. Omkring en fjerdedel av sykehusplassene opptas av skader som skyldes alkohol. Innen EU regner man med at alkoholen er skyld i 60–70 % av all kriminalitet. Et flertall av trafikkulykkene skjer under påvirkning av alkohol. I tillegg vet vi at alkohol er den direkte eller indirekte årsak til skader av ulike slag, voldshandlinger, ulykker, branner, sykdommer og familieproblemer.

Salg av øl, rusbrus, vin og brennevin er under streng kontroll i dag.Det er en aldersgrense på 18 år for å få kjøpt alkoholholdige drikkevarer. Men tenk på dette: Fordi alkohol gjørså mye skade, både på det personlige plan og i samfunnet, ville kanskje alkohol blitt forbudt dersom det hadde kommet på markedet for første gang i dag, omtrent som narkotika.

Trodde du at staten tjente store penger på øl- og vinsalg? Det gjør den ikke – enda avgiftene er så høye. Alkoholskader koster hvert år samfunnet mange milliarder kroner, mye mer enn hva som tas inn i avgifter på alkoholsalget.

Røyking og annen bruk av tobakk er også veldig skadelig for helsa, og gir samfunnet store utgifter hvert år. Det er ingen dårlig spøk når det utenpå sigarettpakkene står skrevet at ’Røyking dreper’. Det ble for mange år siden forbudt å reklamere for tobakk og alkohol i Norge, og det er ikke lov å røyke på offentlig sted. Flere mener også det bør bli forbudt å bruke tobakk innendørs i hjemmene.

I en klasse for seg kommer narkotika. Bruk av narkotiske stoffer, som hasj, ecstasy og heroin, fører mange mennesker hvert år inn i et ubeskrivelig helvete av rus, sykdommer og kriminalitet som det er nesten umulig å komme seg ut av. De fleste narkotikabrukere får sine liv totalt ødelagt, og mange dør en tidlig død på grunn av overdose eller sykdommer forbundet med rusbruk.

Var det noe mer da?

Å ta ansvar for deg selv og din kropp handler også om ditt forhold til seksuell aktivitet. Kristen etikk lærer at seksuelt samliv hører til i ekteskapet. Når du følger den bibelske undervisningen på dette området, vil det også beskytte deg ganske effektivt mot sykdommer som oftest overføres seksuelt, slik som HIV-viruset som kan forårsake AIDS.

Ærlig talt, sier mange; kristen etikk ender opp med å bli ganske gledesdrepende og livsfiendtlig når den er så kritisk til bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler, og har et så negativt syn på seksuelt samliv før ekteskapet.

Sannheten er en annen. Nettopp fordi den kristne tro står på livets og de positive verdienes side, sier den et klart nei til rusmidler og en livsstil som skader liv og helse.

Tar du ansvar for egen kropp og helse hvis du basehopper i Trollveggen, driver skiflyvning eller kjører rallycross på skogsveier i 180 km i timen? Det er som regel ikke bare enkle ja- eller nei-svar på spørsmål som handler om etikk. Det ligger en dyp trang i oss mennesker til å teste ut yttergrensene for hva vi mestrer og våger. Samtidig er det visse former for ekstremsport som fort kan gå over en etisk grense, fordi de er forbundet med meget høy risiko for liv og helse. I tillegg kan du også sette andres liv og sikkerhet i fare. Og hvem skal betale for å berge deg når ting går galt og du må ha hjelp?

Oppgaver:

Hva husker du fra dette kapitlet?

1.      Hva betyr det å ta ansvar for sitt eget liv?
2.      Hvordan kan vi være sikker på at Gud tilgir alle som bekjenner det gale de har gjort, uansett hva det er?
3.      Hvorfor er den store kroppsfokuseringen i samfunnet i dag et problem?
4.      Hvor mange mennesker dør årlig i Norge som følge av alkoholbruk?
5.      Hva er den mest effektive beskyttelsen mot HIV/AIDS?

Hva mener du om dette:

1.      Alle mennesker må ta fullt ansvar for det de sier og gjør. En håpløs oppvekst, uansvarlige foreldre og alvorlig omsorgssvikt reduserer ikke ansvaret. Altså kan to mennesker ha vidt forskjellige muligheter til å leve et ansvarlig liv. – Synes du dette er rettferdig? Bør ikke de to dømmes helt forskjellig hvis de gjør noe galt?
2.      Når jeg har gjort eller sagt noe galt, kan jeg alltid be Gud om tilgivelse. Og Gud vil alltid tilgi når jeg bekjenner, sier Bibelen. – Kan ikke det bli en skikkelig sovepute?
3.      Er det en fare for at alt snakket om å godta seg selv slik man er, kan føre til at mange ikke gidder prøve å forbedre seg?
4.      Den sterke kroppsdyrkingen og fokuset på ’pene mennesker’ i samfunnet i dag er negativ, sies det. Kan ikke det bare være et utslag av misunnelse?
5.      Kroppsdyrking og kroppsforfall er to typer grøftekjøring. Idealet er et ’normalt liv’ et steds midt i mellom. Stemmer det med ordet i Åpenbaringsboken 3,15 om at ’hadde du bare vært kald eller varm!’?
6.      De sterke advarslene fra kristen hold mot rus og uansvarlig sex gjør bare at dette blir enda mer spennende å prøve seg på for ungdom i dag, sier noen. Derfor har advarslene motsatt effekt. – Hva mener du om det?
7.      De kristne burde advare mot det å leve, fordi omtrent alt du gjør også kan bli farlig, blir det sagt. – Er du enig i at kirken er for engstelig og advarende?

Oppgaver:

1.      Går det noen grenser for hvor ansvarlig jeg er? Er det alltid mitt ansvar dersom jeg kjører over en unge på veien i et boligfelt? Er det bare greitt å sette opp et skilt med ’Våre barn – ditt ansvar’?
2.      Slanking, kroppsbygging og helsestudioer er viktige hverdagsting i den vestlige verden. I store deler av den fattige verden er man ’naturlig slank’ på grunn av sult, folk holder seg i form på grunn av hardt kroppsarbeid fra åtte til åtti år, og livet er en lang kamp mot sykdommer og dårlig helse. – Oppnevn en debattleder i klassen, og ta en debatt om forskjellene mellom den rike og den fattige del av verden. Noen stikkord: livsstilsykdommer kontramangelsykdommer, slanking kontra sult og trim kontra kroppsarbeid.
3.      Bør pasienten selv betale for fettsuging, siliconinnlegg i brystene, utblokking av trange blodårer på grunn av røyking, og behandling av leverskader forårsaket av stort alkoholbruk? Eller hva med skader etter hanggliderulykke? Eller redningshelikopter etter basehopp i Trollveggen? Hvem bør ha ansvaret for å dekke alle slike utgifter – samfunnet eller den enkelte? Kjør debatten – på skolen, og gjerne rundt middagsbordet hjemme hos deg.
4.      –Å ‘ta ansvar’ for seg selv og sin kropp slik de kristne tenker, betyr å si nei til det meste her i livet, sier noen. –Feil, kristentro er framfor alt en ja-tro, sier andre. – Diskuter i klassen hva det innebærer å ta ansvar for seg selv – i forhold til temaer som alkohol, narkotika, nettsurfing, sex, pengebruk, miljøforvaltning, risikosport, tidsbruk, chatting, omgangskrets. Er det andre områder hvor det er vanskelig å velge rett? – Diskuter også uttrykkene ja-tro og nei-tro; hva legger dere i disse begrepene?

Riktig eller galt? Noen etiske tankenøtter:

1.      Er det riktig å smugle Bibler til et land der myndighetene forbyr folk å ta med Bibler?
2.      Min beste kamerat har gjort et innbrudd, og jeg får vite det av ham. Politiet kommer til meg og spør hva jeg vet. Skal jeg fortelle sannheten – og svikte min beste kamerat?
3.      Skal jeg gi penger til narkomane som tigger?
4.      Ville du farget håret – eller gitt pengene til sultne barn i Afrika?
5.      Sykehusene mangler penger, og kan ikke helbrede alle. Skal de unge eller de gamle prioriteres?
6.      Du skal på skolen og har glemt busskortet. Hva gjør du? 1) Løper hjem og henter kortet, og kommer en time for sent til skolen. 2) Sniker på bussen og kommer tidsnok.
7.      Du trenger et nytt kontantkort til mobilen din, og har akkurat nok penger. Venninnen din ber deg om å få låne penger som hun trenger ganske akutt. Hva gjør du?
8.      Gamle tante Gertrud sitter og venter på besøk, og har gjort det lenge. Du blir invitert med ut på kino av noen venner. Hva prioriterer du?
9.      Din vennine er 13 år og har akkurat begynt på ungdomsskolen. Så blir hun gravid. Hun spør deg om råd om hva skal hun gjøre: beholde barnet og slutte på skolen, eller ta abort?
10. Du vet at en klassekamerat stadig baksnakker deg. Hvordan skal du reagere? Skal du bare ‘vende det andre kinn til’, slik det står i Bibelen, og godta det, eller skal du ta igjen?
11. Du skal ha klassefest, og mor din sier at det bare er plass til 10 av de 18 i klassen. Hvem skal du be? – de du liker best og som du har mest lyst til å be, eller de som ikke er så populære?
Publisert med tillatelse © NLA Forlaget