I dette kapitlet skal vi lære mer om buddhismen: bli kjent med noen tekster fra buddhistisk tradisjon, viktige historiske hendelser, buddhismens utbredelse – og forskjeller i forhold til kristendommen.

Her finner du kapittel 3 som PDF.

Kompetansemål:

Elevene skal kunne:

forklare særpreg ved buddhistisk tro og livstolkning og likheter og forskjeller i forhold til hinduismen
kjenne noen viktige buddhistiske tekster, samt kunne drøfte og fortolke dem
gi en oversikt over mangfoldet i buddhismen, viktige historiske hendelser og utbredelsen i verden og i Norge
kunne beskrive og reflektere over særpreg ved kunst, arkitektur og musikk brukt i buddhismen
gjøre rede for og reflektere over forskjellene mellom buddhismen og kristen tro og livstolkning

Den andre store religionen som kommer fra India, er buddhismen. Den er i dag mest utbredt i Asia. Samtidig støter vi også på mange mennesker i Europa og USA som bekjenner seg som buddhister uten at de har en asiatisk bakgrunn.

I det følgende skal vi se nærmere på buddhismens bakgrunn og særpreg.

På mange måter kan buddhismen sies å være en form for hinduisme. Den er oppstått i India, og stifteren var født som hindu. Han fikk i religiøs arv de kjernepunktene vi kjenner fra hinduismen:

Tanken om at verden og livet egentlig ikke har noen begynnelse eller slutt, men at mennesket hele tiden lever i et evig kretsløp av reinkarnasjoner. Når mennesket dør, er det bare for å bli født om igjen.
Tanken om at mennesket er fanget i Samsara – reinkarnasjonens grep.
Tanken om at det er Karma som holder mennesket fast i reinkarnasjonen og som gjør at man aldri kan komme ut av gjenfødelses-sirkelen. Karma er den evige loven om årsak og virkning – alle gjerninger vil føre til noe og at alt som skjer har en årsak i noe som er blitt gjort.

Men vi kan også nå se noen store forskjeller mellom hinduismen og buddhismen slik vi kjenner dem.

For det første har buddhismen i motsetning til hinduismen en klar begynnelse i tid, sted og person. Personen het Siddharta og han tilhørte slekten Gautama. Han levde enten fra år 566 – 486 f.Kr eller kanskje fra år 448 – 368. Akkurat hvilket årstall som er korrekt, er ikke så viktig for buddhistene, og da er det ikke det for andre heller. Han bodde i en landsby i Himalaya på grensen mellom India og Nepal.

Historien om ham forteller hovedtrekkene i hvordan buddhismen som religion blir forstått.

Hvordan Siddharta Gautama ble buddha.

Siddharta Gautama var født som prins i et lite kongedømme oppe ved Himalaya-fjellene i India. Hans far, kongen, var opptatt av at gutten skulle følge etter ham på tronen. Men faren ble bekymret over noen varsler han fikk. Det var blitt sagt at hvis gutten fikk se all elendigheten som vanlige folk levde under, kom han til å gå ut blant dem i stedet for å bli konge. Derfor sørget kongen for at gutten vokste opp under helt lukkede og beskyttede forhold på slottet, helt uten kontakt med omverdenen. Han fikk all luksus det gikk an å drømme om, men kunne ikke gå utenfor slottets murer. Han ble gift med en vakker kvinne og fikk en sønn med henne.

Men prinsen kom ut tre ganger allikevel, og da fikk han se både en som var fryktelig fattig, en som led under en fæl sykdom, en som var død og en omvandrende asket som hadde gitt fra seg alt i denne verden. Prinsen var da 29 år. Han hadde kone og barn og alt han ønsket seg, men var likevel ikke lykkelig og fornøyd. Han begynte å undre seg: Kunne man ved å leve i fattigdom bli fri fra meningsløsheten? En natt stod han stille opp, kysset sin kone og lille sønn og snek seg ut av palasset. Nå ville han bli asket.

Dette var i en periode i hinduismens historie da mange hinduer var rastløse og hadde mistet mye av troen på de gamle ordningene, og de søkte noe helt annet. Noen ble asketer, det vil si at de nektet å ha noe mer med denne verden å gjøre og fornektet alt det den kunne gi dem. De levde på et absolutt minimum av mat og klær, og var helt uten hus eller eiendom. Det de søkte var kun kunnskap, innsikt og visdom. Siddharta Gautama slo seg sammen med en flokk av disse hinduene, og han gikk lenger enn noen av dem i å fornekte seg selv og alt i denne verden. Han ble helt utmagret, men fant allikevel ikke det han søkte etter.

Han var full av fortvilelse og ville bare gi opp. Verken luksus eller forsakelse hadde gitt ham det han lengtet etter. Han forlot vennene sine, begynte å spise og satte seg under et fikentre – Bodhi-treet. Der satte han seg for å meditere og ville ikke vike derfra før han hadde fått den rette innsikt.

Mens han satt der, fikk han en drøm eller åpenbaring som viste den rette sammenhengen for ham, og dette fortalte han videre til sine asket-venner.

Hovedpunktene i det han sa, finnes i det som er blitt kalt Benares-talen og som legger grunnlaget for hele buddhismen.

Benares-talen

Siddharta Gautama fortalte at han nå hadde våknet opp – blitt en Buddha, som betyr oppvåknet eller opplyst. Han hadde forstått at ikke noe av det han hadde gjort eller lært tidligere i livet hadde noen egentlig verdi. Han hadde våknet opp til oppdagelsen av De fire store sannheter.

1ste store sannhet: Alt er lidelse!

Har man ingenting, har man det bare vondt. Men selv om man har alt man trenger, er det ikke bra. Jo mer man har, jo mer er man redd for å miste. Det er vondt å være helt alene og ikke ha noen å være glad i. Men jo flere man har å være glad i, jo vondere gjør det å miste dem. For alle mister jo før eller siden alt de har.

Tenk etter:

Er lidelsen alltid til stede i menneskelivet?

2dre store sannhet: Lidelse kommer av grådighet og begjær!

Det er derfor mennesker alltid vil ha mer, og aldri får nok samme hvor mye man får. Enten savner man det fordi man ikke har det, eller så vil man alltid bare ha mer av det man allerede har. Man kan alltid spørre seg selv: Når får du penger nok? Når er du frisk nok? Når er du populær nok?

Tenk etter:

Hvor mye av lidelsen i verden kommer fra grådighet og begjær?

3dje store sannhet: Lidelsen kan ta slutt!

Mennesket er i stand til å overvinne grådigheten og begjæret og gjøre slutt på lidelsen. Når det skjer, får man del i Nirvana som betyr Utslukking. Når lidelsen er slutt, slutter også reinkarnasjonen. For det som binder mennesket og holder det fanget i lidelsen, er uvitenheten om at dette skyldes menneskenes grådighet, begjær og hat

4de store sannhet: Veien ut av lidelse og reinkarnasjon er Den gylne middelvei.

Både ekstrem rikdom og ekstrem fattigdom binder mennesket til denne verdens lidelse gjennom alle reinkarnasjoner. Middelveien unngår alt ekstremt og har åtte deler eller åtte spor. Alle sporene må følges parallelt hele tiden. Dette kalles Den åttedelte veien.

Veiens åtte deler kan ordnes i tre grupper:

Den rette visdom. Den består av to spor:

Den rette innsikt eller erkjennelse og den rette intensjon.

Det er her tale om å kjenne den buddhistiske lære og ha tillit til den. Da skal man kjenne til hvilke vilkår menneskene lever under, de fire sannhetene og karmaloven. Deretter må denne innsikt følges opp av en beslutning om å gjøre det som er riktig og som er i samsvar med buddhistiske lære.

Tenk etter:

Hva tenker du om denne etikken. Er dette viktige leveregler? Hvorfor – hvorfor ikke?

Den rette etikk. Den består av tre spor:

Den rette tale, handling og levevei.

Buddhismen legger stor vekt på det moralske. Talen skal være preget av det gode og det sanne og ikke av tomt prat. Den rette handling skal holde seg til de fem viktige levereglene: man skal avstå fra å ta liv, man skal ikke ta noen som man ikke har fått, man skal avstå fra utilbørlig seksuell atferd, man skal avstå fra å tale usant og avstå fra å bruke rusmidler. Samtidig skal man ha en rett levevei eller yrke hvor man ikke skader andre mennesker og dyr.

Den rette meditasjon. Den består av tre spor:

Den rette anstrengelse, oppmerksomhet og konsentrasjon.

Målet med den rette meditasjon er å forstå tilværelsen slik den virkelig er, det vil si å nå fram til nirvana. For å kunne gå meditasjonens vei, trengs det en lærer som kan vise veien. Man trenger hjelp til å kunne anstrenge seg bl.a. for å kunne kontrollere alle sanseinntrykkene og de tanker man får når man ser, hører, lukter og berører tingene omkring seg. Hensikten er å skape gode tanker slik at man ikke bindes opp til karmaloven.

For å oppnå den rette oppmerksomheten, trengs det teknikker som gir hjelpe til å konsentrere tanken om et punkt som kan skape en dyptgripende sinnsstemning hvor sinn og tanke frigjøres fra begjær og uvitenhet. Dette leder over til en høyeste form for konsentrasjon om den rette innsikt. Da står man på terskelen til den endelige frigjøringen fra karmaloven og fra reinkarnasjonen, på terskelen til nirvana.

Likheter og forskjeller mellom hinduismen og buddhismen

Det var ikke så mange som fulgte den nye Buddha i begynnelsen. Men etter hvert vokste hans disippelskare, og hans lære ble mer kjent. Det gir oss mulighet til å kunne sammenlikne buddhismen med hinduismen og se hva som skilte dem fra hverandre.

Buddhismen og hinduismen har samme syn på Samsara, at reinkarnasjonen er et ufravikelig faktum som skyldes karma-loven. Hovedvekten ligger på karma som en årsak-virkningslov. Alt godt belønnes før eller senere, og alt galt straffes før eller senere. Ingen kommer ut av reinkarnasjonen.

Buddha brøt også med flere viktige sider ved hinduismen slik vi kjenner den:

Nirvana og paranirvana – buddha og bodhisattva

Alle kan bli en buddha (en opplyst). Da oppnår man Nirvana. For Nirvana er en tilstand, ikke et sted. Når man er blitt buddha, kan man i tillegg velge å gå inn i det endelige Nirvana når man dør. Dette kalles Paranirvana. De som går inn i Paranirvana, hører man ikke mere om. De blir ikke gjenfødt igjen. Man kan også velge å bli født til et nytt liv på jorden for å hjelpe og veilede andre til oppvåkning. En som gjør det, kalles en bodhisattva, en som har ofret sin egen Paranirvana for å kunne hjelpe flere til opplysning. Mahayana-retningen innen buddhismen legger stor vekt på slike bodhisattvaer. Andre retninger forkaster denne læren.

Ikke sjel.

Hinduismen tror at det er den samme sjelen (atman) som blir reinkarnert. Buddha mente at mennesket ikke har noe uforanderlig inne i seg i det hele tatt. Buddhistene snakker derfor mer om en ikke-sjel (anatman) som betyr at det er resultatet eller konsekvensene av det du gjør som blir reinkarnert. Det er karma som bestemmer hva man blir i neste liv.

Det gir oss et interessant spørsmål: Hvis mennesket ikke har noen evig sjel som lever videre i en ny kropp når det dør, hva er det da som blir gjenfødt og føres videre?

Det som fortsetter, er selve livet som en slags kjedebevegelse, som når en biljardkule støter borti en annen biljardkule og får den til å rulle. Det er selve tanken om at – jeg – finnes som en sjel, som er feil etter buddhistisk tro . Mennesket må innse at jeg’et ikke finnes. Det er en illusjon at jeg er et individ. Jeg er bare en del av all bevegelse i verden.

Ikke guder

Buddha brøt med hinduismens gudelære. Han regnet ikke med guder over oss i det hele tatt. Det vil si at gudene fantes kanskje, men de spilte ikke noen rolle. Hvis de var der, var de allikevel underlagt samme karma-lov og samme lidelse som menneskene. Samtidig må det sies at innen de aller fleste retningene innenfor buddhismen finnes det mer folkelige tradisjoner hvor man tror og tilber en lang rekke guder.

Ikke kaster

Buddha brøt også med kastesystemet i hinduismen. Alle mennesker stilles helt likt, for de er alle underlagt samme grunnlov i tilværelsen. Alt er lidelse enten man er høy eller lav, kvinne eller mann.

Buddhismens utbredelse

Etter sin oppvåkning reiste Buddha rundt som en tiggermunk. Mange sluttet seg til ham, og de ble et slags munkesamfunn. Disse samlet seg ikke bare om Buddha, men også om hans lære. Munkene tok vare på læren, og de ønsket å leve i pakt med det de lærte. Disse munkefellesskapene ble helt avgjørende for buddhismens overlevelse og utbredelse.

Munkene skulle ikke eie noe. De skulle leve tilbaketrukket og vie sine liv til meditasjon og til undervisning og veiledning. På den måten ble læren både bevart, fortolket og spredd til samfunnet omkring klostrene. Slik kom buddhismen til å spre seg rundt i store deler av Asia.

Det er i dag omtrent 460 millioner buddhister i verden, og gjennom en historie på omtrent 2500 år er det blitt mange retninger og forskjellige utforminger av det som var opprinnelig.

Det er vanlig å skille mellom tre hovedretninger innen buddhismen. Disse kan i stor grad avgrenses til visse områder i Asia.

Buddhismen startet i India, men i dag er det lite igjen av buddhismen der. Hinduismen beholdt grepet omkring indernes religiøse liv. I tillegg ble buddhistene forfulgt også av muslimene da de inntok India. Samtidig oppstod det splittelser blant buddhistene i India.

Theravada – buddhismen, ofte kalt «den lille vogna»

En av retningene som hadde en streng fortolkning av læren, blir kalt – de eldstes lære(theravada). Omkring 250 f.Kr. etablerte disse seg på Sri Lanka og spredte seg derfra til andre land i Sørøst-Asia slike som Thailand, Myanmar (Burma), Laos, Kambodsja og Vietnam.

Selv om denne retningen ville bygge på tradisjonen fra Buddha, kom den til å tilpasse seg lokale kulturer. Det førte til at retningen også fikk et mer folkelig uttrykk som ikke hørte hjemme i den opprinnelige buddhistiske tradisjon. I mange buddhistiske hjem finnes det ikke bare buddhafigurer, men også altere for fedrene (fedredyrkelse) og for forskjellige ånder og guder..

Ved siden av slike mer folkelige uttrykk blant buddhistene, så har theravada-buddhismen en sterk vektlegging på tradisjonen fra Buddha. Det har ført til at det legges betydelig vekt på askese og på munkebevegelsen. Man kan ikke nå Nirvana uten at man først er blitt munk. Det kan bli ganske stor avstand mellom hvordan munker og alminnelige lekfolk lever. Spesielt i Thailand er det et ganske vanlig syn med oransjekledde unge gutter som bor et år eller to i et kloster og lever uten å eie noe mer enn en skål til å tigge mat i. Det de skal spise, får de av andre mennesker.

Mahayana –buddhismen – «den store vogna»

Mahayana kan oversettes med «den store vognen». I det ligger det en tanke om å gjøre buddhismen mer romslig slik at det blir plass til flere. Mens theravada-retningen har et elitepreg som passer best for munkene, vil man innen mahayana-retningen gjøre det buddhistiske ideal og Nirvana oppnåelig for alle. Retningen vokste fram i perioden 200 f.Kr til 100 e.Kr. Det er ulike forklaringer på hvorfor den oppstod. I dag er denne retningen dominerende i Kina, Taiwan, Korea og Japan i forskjellige utgaver.

Den største av disse retningene kalles «Det rene land» som bygger på en buddha ved navn Amitabha («uendelig lys»). Han var opprinnelig en bodhisattva og sverget på at når han en gang oppnådde oppvåkning, skulle det området han rådde over være det reneste og beste av alle de områder hvor buddhismen fikk råde. Dette området ble kalt «Det Rene Land».

«Det Rene Land» er ikke det samme som nirvana, men et rike eller paradis man blir gjenfødt til etter sin død. I dette paradiset finnes det ikke lenger noe som skaper en dårlig karma, og det som var igjen av en dårlig karma fra et tidligere liv, var nå borte. I praksis og i alminnelig folketro blir ofte «Det rene land» oppfattet som ekvivalent med Nirvana, det ytterste mål.

Hvis buddhismen skal gi hjelp til å vinne frelse, så kan ikke munkene isolere seg i templer. De må ut og møte folket med undervisning og veiledning. De kan da hente inspirasjon fra tidligere lærere som etter et langt liv i askese og søken etter opplysning lot være å gå inn i nirvana – bodhisattvaene. Samtidig lærer mahayana-retningen at alle bærer i seg en trang til opplysning og oppvåkning som kan gi dem innsikt i tilværelsens dypeste sannheter. Denne trangen til opplysning må næres. Da kan de få hjelp både av lærde munker og av hellige skrifter.

Vajrayana -buddhismen

Denne retningen innen buddhismen er den minste og finnes først og fremst i Tibet, men også i Mongolia og Nord-Kina. I Vesten er den kjent gjennom den 14. Dalai Lamas (1935-) virksomhet etter at han måtte flykte fra Tibet på grunn av Kinas invasjon i 1959. Han blir sett på som en reinkarnasjon av en tidligere leder.

Denne retningen har visse særpreg som først og fremst er knyttet til de hemmelige ritualene. Den raskeste veien til innsikt og oppvåkning bygger på en rekke hemmelige tradisjoner som man må innvies i gjennom hemmelige seremonier. Disse inkluderer en lang rekke ritualer, bønner, asketiske øvelser og et nært samarbeid med lærde åndelige veiledere.

Selv om det åpnes opp for at man kan oppnå nirvana allerede i dette livet og ikke først etter en rekke gjenfødelser, er veien fram vanskelig, krevende og hemmelighetsfull. De fleste må derfor nøye seg med den vanlige åttedelte veien og prøve å nå så langt som mulig ut fra de forutsetningene man har. Da kan man håpe på at i det neste liv kan man nå en høyere opplysning ved at man blir gjenfødt på et høyere nivå, ved at man for eksempel blir munk.

Den folkelige tilpasningen og forholdet til andre religioner

Det er store folkegrupper som er under innflytelse av buddhismen. Ikke alle er like godt kjente med de buddhistiske skrifter, men kjenner den filosofiske tenkningen om tilværelsens sammenheng og de høye idealene for livsførsel. På grunnplanet blandes buddhistiske tanker med folkelige uttrykksformer. Ikke minst gjør det seg gjeldende gjennom fedredyrkelsen og en mer magisk tro på at de rituelle handlingene gir en overnaturlig beskyttelse mot det som er vondt og vanskelig i livet.

Buddhismens forhold til andre religioner har vært preget både av kritikk og av tilpasning. Den hadde sin bakgrunn i India hvor hinduismen var rådende. Vi har tidligere pekt på at buddhismen tok med seg viktige lærepunkter fra hinduismen, samtidig som den brøt med andre. Buddha skal ha sagt til en av sine disipler hva som var de viktige kritiske punktene i møte med andre religioner. En falsk religion kunne gjenkjennes på følgende:

Den aksepterte bare den materielle verden og fornektet et liv etter døden.
Den oppfordret til et umoralsk liv.
Den benektet menneskets frie vilje og moralske ansvar.
De hevder at alle vil bli frelst uansett.

Andre religioner som deler noen av buddhismens forestillinger, kan bli betraktet som stadier på vei mot den buddhistiske sannhet.

Buddhismen har i all hovedsak vært en fredens religion. De som søkte de grunnleggende sannhetene om tilværelsen og den åttedelte vei til frelse, grep ikke etter voldelige kampmidler for å utbre religionen. Men i nyere tid finnes det eksempler på at også buddhismen har utviklet en form for nasjonalbuddhisme. Det har skjedd på Sri Lanka hvor man har ført kamp mot hinduer og kristne som tilhører den tamilske folkegruppen. Også i Thailand har det vært voldelig uro.

Buddhismens høytider, templer, kunst og musikk

Buddhismen har ingen felles kalender for høytider som gjenfinnes over alt. Det er store variasjoner, og høytidene preges av landenes egne tradisjoner. De store begivenhetene i Buddhas liv har vært utgangspunkt for flere høytider. Hans fødsel, oppvåkning og død blir mange steder feiret, ofte i mai måned. Høytiden som feirer oppvåkningen kalles Vesak, (kommer av et sanskrit ord som referer til en bestemt fullmånedag i den buddhistiske kalender).

En annen høytid kalles «alle sjelers fest» og feires noen steder i juli og andre steder i august. Da bærer man fram offer og bønner for de døde om deres utfrielse fra den pine de er i. Dette er en høytid hvor mange søker til templene, men for mange er dette også en hjemmets høytid hvor man tenker seg at familiens døde ånder vender tilbake.

I tillegg feires høytidsdager som markerer årsrytmen og månefaser. Da besøker man gjerne templene og ofrer blomster og bærer fram røkelse. Noen steder blir det også holdt prekener.

Templene er viktige samlingssteder. Der kommer man for å meditere og søke lærdom hos munkene. Klostrene skiller seg ut fra templene, for her bor mennesker over lengre tid, samtidig som klostrene er et sted for tilbedelse, meditasjon og studier. Templene har gjerne flere rom, men det har alltid ett rom hvor buddhastatuen står. Her samles man for å ofre, be og meditere. I tillegg er det gjerne et større rom hvor flere kan samles for å lytte til undervisning. Til templene finnes det også et minnesmerke over Buddha, kalt en stupa.

Mye av den buddhistiske kunsten tar utgangspunkt i Buddhas liv. Et eksempel er fotavtrykket som symboliserer Buddhas mottagelse av opplysning. Aller mest kjent er de mange buddhafigurene. De kan være svært forskjellige. Noen tar utgangspunkt i den historiske Buddha og legger vekt på hans øyne, for han ser alt. Noen framstiller ham mager som en asket. Når han framstilles fyldig og med blide øyne, symboliserer det hans nirvanatilstand.

Musikken i buddhismen brukes i ulike seremonier. Viktig er den rytmiske gjentagelsen av ord og lyder i meditasjonens tjeneste. Flere steder brukes trommer, bjeller og blåseinstrumenter for å kalle til konsentrasjon i meditasjonen.

Buddhismens utbredelse i Vesten

Buddhismen er en asiatisk religion. Utbredelsen i Vesten skjer ført og fremst ved innvandring. Allerede fra 1850-tallet var det en stor asiatisk innvandring til vestkysten av USA som førte til etablering av buddhistiske samfunn med bygging også av templer. Etter Vietnam-krigen på 1970-tallet kom det store grupper innvandrere fra Vietnam, Kambodsja og Laos til både Europa og USA. Etter den kinesiske erobringen av Tibet, kom det også flyktninger derfra til Vesten.

De buddhistiske innvandrersamfunnene avspeiler ulik etnisk bakgrunn, og de bærer med seg sin nasjonale kulturelle og religiøse egenart.

Til Norge har det kommet buddhister særlig fra Vietnam og Thailand. De samler seg gjerne i organisasjoner hvor de prøver å ta vare på sin nasjonale og kulturelle bakgrunn. Ofte er det en milepæl når det kan bygge sitt eget tempel. Nordens kanskje flotteste buddhisttempel finnes på Lørenskog og er bygd av vietnamesiske innvandrere.

I 2011 var det 14 580 buddhister som var registret som medlemmer i buddhistiske trossamfunn i Norge. Sannsynligvis er det mange flere buddhister som bor i Norge, kanskje opp mot 30 000 totalt.

I det siste århundret har også personer med en vestlig bakgrunn blitt buddhister. De er ikke så opptatt av de religiøse tradisjonene, men er grepet av de filosofiske og etiske sidene ved buddhismen. I en materialistisk tid preget av forbruk og nytelse har mange funnet en ny åndelighet i buddhismen, et nytt syn på livet. Her har de gjerne tatt med seg læren om reinkarnasjonen, men den er fortolket slik at tilstanden etter døden alltid blir bedre enn i dette livet, og det høres spennende ut å ha levd et tidligere liv. I buddhismen er imidlertid reinkarnasjonen alltid noe negativt som en skal befris fra, og etter buddhistiske lære kunne man bli gjenfødt på forskjellige plan, til dyreverdenen, til menneskenes verden eller til en gudeverden. Mange i vestlige land har gjerne også gjort erfaringer med buddhistisk meditasjonsteknikker som har gitt ro i sinnet og en konsentrasjon om det som oppleves som viktig i livet. Også buddhismens respekt for alt liv i naturen har fasinert mange med interesse for naturvern.

I Vesten trer derfor buddhismen fram med to ansikter, et preget av innvandrernes praksis og et preget av vestlig tradisjon med innebygde protester mot materialisme og vår tids ødeleggelse av naturen.

Forskjeller mellom buddhismen og kristendommen

Hovedfokuset i buddhismen er mennesket – og hva mennesket er i stand til å gjøre. «For verdensløpet er ikke skapt av noen gud eller ånd. Tomme går fenomenene sin gang, betinget av årsaksrelasjonene», sies det i det buddhistiske skriftet Visuddhimagga. Hovedfokuset i kristendommen er ikke mennesket, men Gud – og hva Gud har gjort gjennom Jesus. Det første vi møter i Bibelen i 1. Mosebok er fortellingen om at Gud skapte himmelen og jorden, les 1Mos 1,1.

Verden og virkeligheten

I likhet med hinduismen har buddhismen derfor et helt annet syn på verden og universet enn kristendommen. En forskjell er synet på tiden. I hinduismen og buddhismen skapes og forgår universet i en evig rundgang, mens den kristne tro taler om en begynnelse og en slutt på det som er den falne verden. Et annet punkt er forskjellen i syn på verden som materiell. I hinduismen og buddhismen er det materielle bare noe vi innbiller oss, en illusjon. Kristendommen hevder at verden og universet er virkelig, men skal forgå fordi det ble underlagt død og forgjengelighet på grunn av synden. Til sist skal det gjenskapes en verden som aldri forgår.

Buddha og Jesus

Liksom Jesus regnes som kristendommens stifter, må vi regne Buddha som buddhismens stifter. Likevel er forskjellene større enn likhetene. Buddha regnet seg selv som et menneske som oppnådde å bli opplyst med innsikt i tilværelsens hemmeligheter. I kristendommen regnes Jesus som en guddom som lot seg føde og ble et virkelig menneske. Liksom Gud Fader er Gud, slik er også Jesus Gud. Og det har han alltid vært, fra før han ble menneske, se Joh 1,1. Jesus var Gud som ble født som menneske for å bli vår Frelser, se Joh 1,9-10. Buddha var et menneske som ble opplyst og nærmest guddommeliggjort ved å frelse seg selv.

Gud og «gudene» i buddhismen

Vi har hørt at Buddha nærmest ignorerte de hinduiske gudene. Han regnet dem som uten betydning for oss mennesker. Derfor blir det av og til sagt at buddhistene ikke tror på noen gud.

Likevel er det slik at de fleste buddhistene ber til og ofrer til Buddha liksom til en gud. Vi kan nok derfor si at i praksis regnes Buddha som en gud. De fleste ber og ofrer også til en rekke andre buddhaer i tillegg til Siddharta Gautama. I Øst-Asia er buddhaen Amitabha veldig populær, spesielt innenfor retningen som kalles «Det rene landet». I tillegg ber og ofrer østasiatiske buddhister til en lang rekke bodhisattvaer som man betrakter som guder. Den meste populære bodhisattvaen innen østasiatisk buddhisme er Guanyin – en kvinne. Man ofrer også til fedrene, slik det er vanlig i kinesisk folkereligiøsitet. I folkereligiøsiteten skiller man ikke skarpt mellom forfedrene og gudene. Gudene har sine fødselsdager, liksom vi mennesker, og de får spesiell oppmerksomhet på fødselsdagene sine.

Sammenligner vi denne gudstroen med kristendommen, kan vi godt si at den ligner mer på helgentilbedelsen i katolisismen enn troen på Gud.

Menneskesynet

Menneskesynet i buddhismen ligner, som vi har sett, i stor grad på menneskesynet i hinduismen. Forskjellene mellom kristendommen og buddhismen blir derfor mye de samme som forskjellene mellom hinduismen og kristendommen.

En vesentlig forskjell der buddhismen kommer kristendommen i møte, er synet på kastesystemet som gjør så stor forskjell på mennesker. På den annen side går buddhismen enda lenger enn hinduismen i å fraskrive mennesket varige kjennetegn. Ikke bare kroppen, men også sjelen (atman) er å regne som noe foranderlig, en illusjon som en bare bør bli kvitt. Da blir det naturlig nok vanskelig å forstå hva som blir igjen av oss når vi dør – hva blir gjenfødt? Men nettopp dette er det opplysningen skal vise oss. Det er lett å se at en her tenker helt forskjellig fra kristendommen, som regner mennesket som bestående av både ånd, sjel og kropp i en enhet.

Hva er frelse?

Den kristne forståelsen av frelsesmålet er nokså forskjellig fra den buddhistiske. Det kristne håpet er en kroppslig oppstandelse fra graven når Gud vekker opp alle døde, se 1 Kor 15,20ff. De oppstandne skal så få leve evig i Guds evige rike. Røveren på korset hadde forstått at Jesus skulle til en annen plass da han uttrykte følgende: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.» Luk 23.42-43.

Mens det evige gudsriket kan beskrives ved sammenligninger med de gode sidene ved livet på jorda, kan ikke Nirvana beskrives i det hele tatt. Nirvana er nærmest fravær av alt det vi kjenner fra livet her. Mange buddhister er derfor mye mer opptatt av «Det rene landet» – som på mange måter beskrives som et paradis og er et forstadium til Nirvana. Beskrivelsene av «Det rene landet» har mye til felles med de kristne tankene om Guds evige rike, men «Det rene landet» er å forstå som et sted man kommer til, før man får komme til Nirvana.

Hvordan oppnå frelsen?

Buddhismen tror – liksom hinduismen – at gjerningene våre skaper karma – konsekvenser i form av straff eller belønning. De gode gjerningene bidrar til et bedre liv ved neste gjenfødelse (reinkarnasjon) og de onde bidrar til et lavere og vanskeligere liv.

Buddha viser vei til frelsen, Nirvana, men ifølge den opphavlige theravada-buddhismen er han ingen frelser. Han viser oss veien, men vi må gå den selv. Innen mahayana-buddhismen er en mer åpen for å mene at buddhaene og ikke minst bodhisattvaene kan hjelpe oss til opplysning og frelse. Man trenger heller ikke bli munk før man kan bli frelst. Bodhisattvaene kan blant annet bidra ved at noen av deres gode gjerninger tilregnes oss. Innen Det rene landet-buddhismen er det mange som mener at det er nok å ære buddhaen Amitabha med bønn og offer, så vil man komme til Det rene landet når en dør. Noen har sammenlignet denne læren med læren om frelse ved troen på Jesus i kristendommen, men da er det bare tale om en ytre likhet.

En slik tilsynelatende likhet mellom kristendommens frelsesvei og buddhismen finne i troen på buddhaene og bodhisattvaene i mahayana-buddhismen. For det første er frelsen tilgjengelig for alle – ikke bare munkene. For det andre dreier det seg om en slags tro på en eller flere buddhaer eller bodhisattvaer i form av hengiven tilbedelse til dem. Men en slik ytre likhet blir helt borte når man går til selve kjernen i spørsmålet. For i kristendommen er poenget at Gud tilbyr frelse fordi Kristus levde og døde for oss og sonet for våre synder. I mahayana-buddhismen dreier det seg mer om en hengivenhet man må skape selv.

Etikken

Buddhistisk etikk inkluderer noen grunnleggende bud som ligner mye på de ti bud i jødedommen og kristendommen. Viktigst er de fem nevnte levereglene: (1) man skal avstå fra å ta liv (jf. det femte bud i Bibelen), (2) man skal ikke ta noe som man ikke har fått (jf. det åttende bud), (3) man skal avstå fra utilbørlig seksuell atferd (jf. det sjette bud), (4) man skal avstå fra å tale usant (jf. det sjuende bud) og (5) man skal avstå fra å bruke rusmidler (jf. formaninger til måtehold i Bibelen).

I østasiatisk buddhisme er etikken ellers i stor grad påvirket av kinesisk (konfutsiansk) etikk. En vektlegger holdninger som medmenneskelighet, medlidenhet, omsorg, rettferdighet, høflighet, trofasthet, ærlighet, underdanighet, og flere andre. Det gjør ikke likhetene med kristen etikk mindre siden kinesisk og kristen etikk har mye til felles. Vi skal imidlertid merke oss at kjærligheten mangler, og det er ikke uten grunn. Kjærligheten vil binde en altfor mye til den man elsker. Derfor framheves i stedet medmenneskelighet og medlidenhet. Etter buddhistisk syn bør en ikke binde seg følelsesmessig til noe annet menneske. Det vil hindre opplysningen.

Fra et kristent ståsted vil man regne etisk fellesstoff som et uttrykk for den allmenne åpenbaring – det at Gud til en viss grad har gitt sin etiske vilje til kjenne blant alle folkeslag i alle religioner.

Arbeidsoppgaver:

Hva kjennetegner en asket?
Hva er nirvana?
Hva er karmaloven?
Hva er reinkarnasjonen?
Hva er fedredyrkelse? Kan du finne mer om dette på internett?
Hva heter de tre hovedretningene inne buddhismen? Kan du si noe om forskjellene mellom dem?
Dalai Lama (1935-) er en kjent skikkelse fra Tibet. Lag en biografi om ham.
Gi en fyldig beskrivelse av Buddhas oppvekt, liv og gjerning. Bruk internett!
Kan du finne likhetstrekk og forskjeller mellom buddhismen og hinduismen?
Dersom du tenker på toleranse – hvilke av disse to religionene hinduismen og buddhismen utfordrer deg mest?
Kan du peke på hovedforskjellene mellom kristendommen og buddhismen. Hva innebærer det for en kristen å vise toleranse mot en buddhist?
Hvilke likhetstrekk finnes mellom kristendom og buddhisme?
Hva innebærer det for en kristen å vise toleranse mot en buddhist?
Finn mer ut om buddhismen i Norge.
Finn ut hvorfor lotusblomsten er et viktig symbol i buddhismen.
Hva feirer buddhistene under høytiden «Vesak»?
Finn ut hvordan de velger ut en ny Dalai Lama når den 14. Dalai Lama dør. Filmen «Lille Buddha» kan være til hjelp.
De buddhistiske munkene har sammenlignet med vanlige folk mange ekstra bud de må følge. Finn ut hva disse budene krever av munkene.
På adressen http://www.buddhanet.net/wheel2.htm finner du en interaktiv side om «Livets hjul». Forklar hva denne siden forteller. Teksten er på engelsk.

KAPITTEL 3 – BUDDHISMEN – VISMANNEN FRA HIMALAYA OG HANS LÆRE

I dette kapitlet skal vi lære mer om buddhismen: bli kjent med noen tekster fra buddhistisk tradisjon, viktige historiske hendelser, buddhismens utbredelse – og forskjeller i forhold til kristendommen.

Kompetansemål: