Luther var ikke den eneste som protesterte mot Den katolske kirke. Vi skal i dette kapitlet høre om andre personer som brøt med Den katolske kirke. Det førte til at vi fikk ulike protestantiske kirkesamfunn.

Kompetansemål:

• Elevene skal kunne gjøre rede for hva som kjennetegnet Uldrich Zwinglis og Jean Calvins virksomhet, utviklingen i England og Den katolske kirkes motangrep.

Reformasjonen på 1500-tallet kan knyttes til mange personer. Den som satte størst spor etter seg, var Martin Luther. Vi har alt hørt om John Wycliffe i England og Johan Hus i Tsjekkia. Nå skal vi høre om noen andre også.

Uldrich Zwingli i Sveits

Zwingli var katolsk prest i Østerrike og Sveits. Han ble kritisk til handel med avlat, og at man dyrket jomfru Maria. Da han fikk lese skriftene fra Luther i 1520, ble han mer overbevist om at det var på tide med en grundig reformasjon av kirken.

Når noen lar være å spise en tid, for å samle seg mer om bønn og lytte til Gud, kaller vi det å faste. Det var strenge regler for faste fra mat på den tiden. Men Zwingli mente at Bibelen ikke påla de troende så strenge regler. Da biskopen gikk imot ham, forfattet Zwingli skrifter der han også tok avstand fra den katolske læren om frelsen. Byrådet i Zürich var enig med ham, og slik ble det en allianse mellom reformatoren og myndighetene mot pavemakten.

Zwingli gikk også imot bestemmelsene om at prester, munker og nonner ikke kunne gifte seg. Mange hørte på hva han sa om dette, og de forlot klostrene. Da Zwingli hevdet at man ikke skulle avbilde noe guddommelig i malerier, ble bilder fjernet fra kirkene. I det hele tatt ble Zwingli mer radikal enn Luther, også når det gjaldt å ordne gudstjenesten. Luther fjernet fra den katolske messen bare det han mente var i strid med evangeliet. Zwingli startet i det han mente var Bibelens gudstjenesteordning, og gjorde det hele mer enkelt, med bønn, preken, syndsbekjennelse og tilgivelse, og så velsignelse.

Zwingli og Luther møttes en gang for å diskutere nattverden, men de kunne ikke bli helt enige. Zwingli mente at nattverden vesentlig er et minnemåltid, og at vi mottar Guds velsignelse på en åndelig måte. Luther hevdet mot dette: – Da Jesus sa: «Dette er mitt legeme», så er det virkelig det han sier. Vi mottar virkelig Kristi legeme «i, med og under» brødet. Dette kalles realpresens, at Kristus virkelig kommer til oss i nattverdens brød og vin.

Jean Calvin

Calvin var franskmann og bodde i Genève, Sveits, fra 1536. Der ble han professor i teologi og gjennom sine bøker, undervisning og predikantgjerning ble han den ledende personen i det kirkelige miljøet byen. Han hadde ikke bare studert teologi, men også jus. Det forklarer at han var interessert i også lov og rett i samfunnet. De som ikke oppførte seg ordentlig, ble satt under kirketukt, dvs. utestengt fra kirken. Alle i byen måtte si ja til en kristen bekjennelse. Dette syntes mange var for strengt, så Calvin måtte dra fra byen. Han bodde en del år i Strasbourg og ble kjent med folk fra flere land, mange som hadde flyktet fordi de var protestanter.

I 1541 kom Calvin tilbake til Genève, der det var blitt mer kaotiske forhold. Nå ordnet Calvin kirkelivet i samsvar med detaljerte regler. Alle prestene satt i et råd som het konsistoriet, som la stor vekt på at folk fulgte etiske regler. Alle skulle gå i kirken. Teaterforestillinger var forbudt. Folk skulle leve som kristne med en nøktern livsstil.

Noen vil si at Calvin etablerte en slags gudsstat – at Gud var byens egentlige hersker, og at kirken var overordnet de verdslige styresmaktene. Dette er nok overdrevet, men i ettertid vil de fleste mene at Calvin i for liten grad talte for et skille mellom kirkelig og verdslig makt.

Situasjonen i England

I England ble de kristne/folk fort oppmerksomme på Luthers skrifter. Blant studenter oppsto grupper som ble grepet av budskapet om frelse av nåde alene. De ville også ha en reformasjon av kirken. Dette ble tatt ille opp, og mange studenter måtte flykte til kontinentet.

En leder for den evangeliske bevegelsen var William Tyndale. Han begynte å arbeide med en engelsk oversettelse av Bibelen. Myndighetene prøvde å få tak i og brenne denne bibeloversettelsen, men arbeidet fortsatte. Da Tyndale var på besøk i Nederland, ble han tatt til fange, og keiser Karl 5 sørget for at Tyndale ble henrettet.

Kong Henrik 8. hadde først et positivt forhold til paven, men i 1534 ble det et brudd, idet parlamentet vedtok at kongen skulle være overhode for kirken. Kongen utnevnte Thomas Cranmer til erkebiskop, en mann som var påvirket av de evangeliske tankene. Blant annet giftet han seg, noe som hittil ikke hadde skjedd blant erkebiskoper.

I 1549 vedtok parlamentet Book of Common Prayer som gudstjenestebok. Den var evangelisk i teologien. Dermed hadde man markert avstand til det katolske i gudstjenesten, men boken var heller ikke luthersk, og langt mindre reformert.

Det ble et tilbakeslag under en ny konge. Først under dronning Elisabeth 1 ble den anglikanske nasjonalkirke etablert selvstendig i forhold til paven, og som forskjellig fra lutherske og reformerte kirker. Den anglikanske kirken har søsterkirker over hele verden, og er på en måte i en mellomposisjon mellom den katolske og de reformerte og lutherske kirkene.

Den katolske kirke – motreformasjonen

Hvordan gikk det så med den katolske kirken når den ble utsatt for så mye kritikk fra mange kanter?

For det første godkjente de en ny orden av prester og munker som het Jesuitterordenen. Det hele begynte med en ivrig spansk katolikk som het Ignatius Loyola. Sammen med venner dannet han en krets som ville være helt ut lojale mot paven. Dermed fikk man en kamporganisasjon som ville fornye det katolske kirkelivet, kjempe mot reformasjonen og vinne tilbake det som var tapt. Loyola hadde selv vært militær, og han var et utpreget viljemenneske.

Jesuittene arbeidet først og fremst med forkynnelse og undervisning, og målet var å gjøre levende den katolske trosarven. Disse prestene og munkene prøvde å få innflytelse gjennom å skaffe seg stillinger ved universitetene, og mange reiste ut som misjonærer. Fordi de var sterke og dyktige, ble de også fryktet. Den norske grunnloven hadde forbud mot at jesuitter kunne oppholde seg i Norge, og denne bestemmelsen ble opphevet først i 1956.

Det andre den katolske kirke gjorde, var å sammenkalle til et kirkemøte i Trient i 1546. Det viste seg sterke motsetninger på møtet. Keiseren ville gjerne at en skulle komme protestantene i møte, slik at en kunne ta vare på enheten. Andre mente at en bare skulle ta opp lærespørsmål på møtet, noen var ivrige for at biskopene burde få mer makt på bekostning av paven. Konsilet varte over atten år, i flere sesjoner, og resultatet ble at en bekreftet den katolske læren til forskjell fra den nye protestantiske. Dermed måtte en også innrømme at det var blitt en varig oppdeling mellom kirkesamfunn i Europa, og senere i hele verden.

Oppgaver

Hva husker du?

• Hva var det Uldrich Zwingli ville ha endret på i Den katolske kirke?
• Hva var det som skilte Luther og Zwingli?
• Jean Calvin søkte å reformere kirken i byen Genève. Hva la han vekt på?
• Hvordan svarte Den katolske kirke på de utfordringene de fikk fra de protestantiske kirkene?

Arbeidsoppgave

• Den anglikanske kirke ble startet i England. Hva var bakgrunnen for etableringen av dette kirkesamfunnet og hva særpreger denne kirken? (Du finner mer om dette på internett).

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget