Her skal vi møte den yngste av verdensreligionene, Bahai (uttales:  Ba-haai). Den ble stiftet i Persia, i dagens Iran, men har sitt hovedsete i Haifa i Israel.

Læringsmål

• Elevene skal kunne gjøre rede for Bahai-religionens opprinnelse og utbredelse.
• Elevene skal kunne gjøre rede for særtrekk ved Bahai-religionens tro, tenkning og praksis.
• Elevene skal kunne gjøre rede for viktige forskjeller mellom Bahai og kristendommen.
• Bahai-religionen er den yngste verdensreligionen med over 6 millioner tilhengere i over 190 land.

Det hele startet i Persia, i dagens Iran, som var og er et sjia-muslimsk land. I 1844 stod en ung mann fram og sa han var den 12. imamen som det var profetert om innen sjia-islam. Han kalte seg Bab, som betyr «Porten» på arabisk. Etter hvert var det mange som hørte på ham og ble hans tilhengere. Men han ble ikke akseptert av det muslimske presteskapet i landet. Og det endte med forfølgelse og tortur da Bab ble fengslet og drept i 1850. I en rekke forfølgelser over hele landet ble omkring 200.000 tilhengere drept. Babs lik ble senere smuglet ut av landet, og han ble gravlagt i Haifa i Israel.  Der ligger i dag hovedsenteret for Bahai-religionen.

I sine skrifter hadde Bab sagt at det skulle kom en etter ham som Gud ville åpenbare seg for, og han skulle få kjennskap til Guds plan med menneskeslekten. Det var snakk om den frelseren som alle religionene så fram mot skulle komme.

En av Babs tilhengere skilte seg ut fra de andre, Bahaullah (1817-1892). Han tilhørte en av Persias store adelsfamilier, men det gav ham ingen fordeler. Han ble likevel arrestert og fengslet i 1852. I fengslet fikk han et syn, og han fikk høre hvilken oppgave Gud ville gi ham:

Sannelig, vi vil gjøre deg seierrik ved deg selv og ved din penn. Sørg ikke over det som har tilstøtt deg, og frykt ikke, for du er trygg. Om kort tid vil Gud oppreise jordens skatter.

Bahaullah ble senere forvist fra Teheran og var stadig forfulgt og på flukt. I 1863 gjorde han det kjent for sin familie og nærmeste tilhengere at han var gitt et guddommelig oppdrag i verden. Det skapte en viss indre spenning blant dem, men de fleste samlet seg om ham. I 1866 sendte han ut et brev til alle verdens mektigste politiske herskere og religiøse ledere og erklærte at han var Guds budbringer til verden.

I 1868 ble han forvist til en statlig fangeleir i Akko i dagens Israel. Der døde han og ble gravlagt i 1892. I dag vender alle bahaier seg mot hans grav når de ber.

‘Abdu’l-Bahá var Bahaullahs eldste sønn. Bildet er hentet fra Wikimedia Commons.

I sitt testamente skrev Bahaullah at hans eldste sønn skulle overta etter ham. Sønnen tok tittelen «Abdulbaha» (1844-1921) som betyr «Glansens tjener». Han ble nå den eneste rette fortolker av Bahaullahs skrifter. Også han ble forfulgt og ble først løslatt i 1908 da det kom et nytt tyrkisk regime.

Abulbaha ledet Bahai-samfunnet så lenge han levde. Deretter overtok sønnesønnen, som levde fram til 1957.  Deretter ble ledelsen av Bahai-religionen på verdensplan omorganisert. I dag ledes den av et råd på ni personer som kalles Det Universelle Rettferdighetens Hus. Hvert år den 21. april sender de ut et budskap til alle bahaiene i verden.  I disse kunngjøringene blir alle informert om arbeidet på verdensplan. Med visse mellomrom kommer det handlingsplaner for en lengre periode. Første gang handlingsplanen kom var i 1953, og den gjaldt for ti år. Senere er det kommet fortløpende planer. De siste og gjeldende planene er femårsplaner.

Bahai-religionen ble først etablert i Iran og spredte seg først i den muslimske verden. Fra starten til i dag har bahai-troende mennesker blitt forfulgt eller fått begrensede muligheter til å praktisere sin tro i land med muslimsk flertallsstyre eller i land med store islamistiske grupperinger. I deler av verden hvor religionsfriheten er respektert, har bahaisamfunnet vokst.

I begynnelsen gikk det sent med utbredelsen av Bahai-religionen. I 1963 var det ca. 400.000 bahaier i verden. Men etterpå er det kommet en betydelig økning, slik at det i dag er mellom 6 og 7 millioner som tilhører denne religionen.

Bahai-religionen kom til Norge i 1927. Da vendte Johanna Schubarth (1877-1952) tilbake til Norge fra USA hvor hun var blitt vunnet for Bahai. Hun oversatte Bahai-bøker til norsk, men religionen hadde liten framgang. Først i 1947 kom det flere tilhengere i Norge, alle i Oslo. Året etter ble det første Rådet for Bahaier i Norge stiftet.  I dag bor det ca. 1000 bahaier i Norge. Mange av dem er etniske nordmenn, men mange er også innvandrere. Mange av bahaiene flytter rundt i verden og sprer sin tro på denne måten.

Bahaullah – åpenbarer av sannheten

De som erklærer seg som bahaier, anerkjenner Bahaullah som Guds profet for vår tid. Skrifter av Bab og Bahaullah ansees som guddommelige åpenbaringer og gjelder alle mennesker i vår tid. Alle senere skrifter og uttalelser fra Bahai-religionens ledere er veiledende fortolkninger av denne opprinnelige guddommelige åpenbaringen.

Bahaullah kjente til de andre store verdensreligionene. Han anså både Abraham, Moses, Buddha, Jesus, Muhammed og andre som guddommelige sendebud for sin tid og situasjon. Men alle disse profetene hadde sine begrensninger, og deres budskap måtte derfor justeres i lys av den åpenbaring som Bab og Bahaullah hadde fått.

Bahaullah tenkte seg at det var en utvikling i den guddommelige åpenbaring gjennom tidene. I åpenbaringen til ham og i hans skrifter hadde den nådd sitt høydepunkt.

Tro og lære

En guddom, en verden, en menneskeslekt

Bahai er en monoteistisk religion. Bahaiene tror på en gud som har skapt hele universet. Gud er personlig, og derfor ber bahai-troende til sin gud. Men samtidig er gud utilnærmelig og hevet over alt. Det skapte universet oppfattes som uendelig, og det består av flere påfølgende verdener. Når mennesket dør, føres sjelen over i en ny verden. Etter som sjelen vokser i åndelig modning, vandrer den inn i nye verdener. På denne måten blir det et mystisk drag over Bahai-religionen.

Så lenge menneskene lever i kroppen, lever de i denne verden. Bahaiene understreker at det er denne verden som er gitt til alle mennesker. Hver og en er derfor en verdensborger, og alle er skapt til å arbeide for at menneskeslekten skal leve i enhet og fred preget av respekt og av nestekjærlighet.  Bahai-religionen preges dermed av en moralsk tenkning som inkluderer alle mennesker, og bahaiene arbeider for at verden skal bli styrt på en måte.

Bahai-religionen ønsker dermed å bygge ned alt som setter skiller, mellom mennesker.

1. Religionene må forene seg i en tro og Bahai-troen gir uttrykk for den ene felles tro.
2. Alle former for rasisme, kastesystem eller rangordning som kan sette skiller mellom mennesker, motarbeides. Bahaiene tenker seg at alle mennesker har de samme behov og skal ha den samme mulighet til å utvikle sin sjel og de moralske krefter som bor i menneskene.
3. De mener at det er en grunnleggende likestilling mellom kvinner og menn. Bahai-samfunnet. har derfor kjempet mot alle former for undertrykkelse av kvinnene. Først når menn og kvinner får likeverd og like muligheter, kan verden oppleve framgang og velstand.
4. Ekstrem rikdom og fattigdom ansees som splittende og ødeleggende for menneskenes fellesskap. Bahai-samfunnet arbeider derfor for en økonomisk rettferdighet i verden.
5. Bahai lærer også at det er ingen motsetning mellom religion og vitenskap. Menneskene trenger begge deler. Dersom de motarbeider hverandre, blir mennesket splittet i sin søken etter sannheten.

Menneskesjelens frelse

Bahai-religionen legger stor vekt på livet i denne verden og den fredelige kampen for at det skal bli en verden som forener hele menneskeslekten. Samtidig er universet uendelig med mange verdener. Bahaiene tenker seg at menneskene har en udødelig sjel. Når kroppen dør, vandrer sjelen videre inn i en ny verden. Men alle kommer ikke til den samme verden, for sjelens videre liv avhenger av hvordan menneskene har utviklet sin sjel i åndelig retning.

Veiledningen til en slik åndelighet finnes først og fremst i den guddommelige åpenbaringen gitt til Bab og Bahaullah og nedtegnet i deres skrifter. Ved anerkjennelse av og lydighet mot disse skriftene, ved å være tjenere for menneskeheten og ved regelmessig bønn kommer sjelen nærmere guddommen. De som utvikler denne åndeligheten, kommer til en ny verden som er nærmere gud enn den foregående verden.  De som står tilbake i åndelig utvikling, kommer til en lavere verden og får en lengre vei å gå. Men ingen kommer tilbake til den første verden som man var født inn i. I Bahai  finnes derfor ingen reinkarnasjon.

Religiøs praksis

Bahai tempel i Haifa, Israel. Bildet er hentet fra Pixabay.

Bahai-samfunnet har bygd egne templer hvor de tilber guddommen. De kan samles der på søndagene og i høytidene sine. Ritualene som brukes, er enkle. Det legges vekt på bønn og lesning av tekster fra deres hellige skrifter.

De har egne høytider. Den viktigste er Ridvan (29.april) til minne om den dagen da Bahaullah stod fram med sitt guddommelige budskap. Ellers har de en rekke andre høytidsdager til minne om viktige begivenheter i Bahai-stifternes liv.

Bahai-samfunnet praktiserer også faste hvert år fra 2.-21. mars. Dette gjøres for at de skal kunne utvikle seg åndelig.

Det viktigste for bahaiene er ikke de religiøse ritualene for disse skal bare hjelpe dem til å leve rett i hverdagen. Det er det moralske livet dag for dag som er det viktigste, og det skal avspeile den indre åndelige utviklingen.

Arbeidsoppgaver:

1. Gi en kort presentasjon av Bahaullahs liv.
2. Hvordan ser Bahai på andre religioner?
3. Hvorfor legger Bahai-samfunnet så stor vekt på å skape enhet i verden?
4. Hvordan blir menneskesjelen frelst?
5. Finn fram nettstedet bahai.no. Der finner du mye meir om Bahai!

Forskjeller mellom Bahai og kristendommen

Bahai-religionen trer fram som en sympatisk og fredelig religion. Mange av de moralske idealene som holdes fram, finner lett gjenklang hos mange mennesker som opplever verden splittet og konfliktfylt.

Samtidig er de etiske idealene bunnet sammen med en gudstro og et menneskesyn som skiller seg klart ut fra kristendommen.

Kjennskapet til Gud

I Bahai-religionen er det Bab og Bahaullas skrifter som gir menneskene åpenbaringen av Gud og hans plan for menneskeslekten. Det gir et annet utgangspunkt for å kjenne Gud.

Kristendommen tenker seg riktignok at menneskene kan ane noe om det guddommelige i verden (les Rom 1, 19-20). Men det er bare gjennom den åpenbaringshistorie som har sitt høydepunkt i Jesus, at vi får vite hvem Gud virkelig er (les Joh 1,18 og Hebr 1,1-3). Gjennom det Jesus sa og gjorde blir vi kjent med Gud, og når vi leser hele Bibelen i lys av hvem Jesus er, så ser vi også de store linjene gjennom Bibelen fra skapelsen til den endelige fullendelsen med en ny himmel og en ny jord.

Gud som skaper og frelser – Jesu gjerning

I Bibelen møter vi Gud som skaper og frelser.  Han skapte alt og holder alt oppe ved sin makt. Når vi i den kristne tro tenker om verden, universet og framtiden, så orienterer vi oss ut fra hva Bibelen sier om skaperverket. Her møter vi ikke tanken om at menneskene etter sin død skal vandre gjennom flere verdener og hele tiden søke etter sjelens åndelige utvikling. I kristendommen tror vi på legemets oppstandelse, og på den måten er det en sammenheng mellom Guds første skapelse og hans nyskapelse ved tidenes ende.

Gud er også frelseren. Den ondskap som råder i verden, gjør at spørsmålet og lengselen etter fred, harmoni og rettferdighet er til stede i alle kulturer og i alle religioner. Men hva gjør Gud for at menneskene skal bli frelst?

Her møter vi den store forskjellen mellom kristendom og bahai. Bahai-religionen viser til det åndelige livet som menneskenes sjel må søke etter og som de gjennom sin livsførsel må vise at de eier. Det er mye godt og rett som sies om dette åndelig-moralske livet. Men menneskene er hele tiden henvist til sine egne krefter, sin egen tanke og sin egen vilje for å kunne tilegne seg det gode livet.

Kristendommen lærer oss at Gud må legge en ny grunnvoll for menneskene. Han må for det første ordne opp med den skyld som menneskene hadde påført seg selv overfor Gud fordi de brøt med Guds gode vilje for menneskelivet. Dernest måtte Gud bryte i stykker den makt som synden og den Onde hadde fått over menneskene. Alt dette ordnet Gud opp i da han sendte sin egen Sønn, Jesus Kristus. Han døde for menneskene og tok bort deres skyld overfor Gud. Dermed kunne menneskene bli reddet fra Guds dom, og syndens makt ble brutt (les Kol 2,13-15). Jesus stod også opp igjen den tredje dagen og brøt gjennom dødens makt og gav menneskene et urokkelig håp om et nytt liv i en ny verden (les 1 Kor 15,20-26), men de kan ikke komme dit ved egne krefter.

Dette er de grunnleggende forskjellene som gjør kristendommen til noe helt annet enn Bahai-religionen. Det mest avgjørende er synet på Jesus og hva han har bragt med seg inn i verden. På det moralske området kan vi finne sammen med bahaier i kampen for rett og rettferdighet for alle mennesker.

Arbeidsoppgaver:

1. Hva er forskjellen mellom Bahaullah og Jesus?
2. Skriv med egen ord hva som er forskjellen mellom Bahai og kristendommens syn på frelse.
3. Hva skiller det kristne håpet fra Bahai-religionens framtidshåp?
4. Hva er forskjellen på Bahai-guden og kristendommens Gud?

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget, Tro som bærer Møte med andre religioner og livssyn