I dette kapitlet skal vi lære om hvordan reformasjonen ble innført i Danmark-Norge, om pietismen, om konventikkelplakaten, om innføringen av konfirmasjon og folkeskole i Norge og om betydningen av Pontoppidans forklaring.

Kompetansemål:

• Elevene skal kunne gjøre rede for hvordan reformasjonen kom til Danmark-Norge og for pietismens betydning for kirke og skole på 1700-tallet.

En av dem som var til stede under Riksdagen i Worms i 1517, var kong Kristian 3., kongen av Danmark-Norge. Han var på en utenlandsreise, og møtet med Martin Luther gjorde et uslettelig inntrykk på ham. Kongen hadde som valgspråk ”Herrens vilje skje” – noe som forteller om hans forhold til kristen tro.

Kong Kristian 3 bestemte i 1537 at den evangelisk-lutherske tro skulle innføres i Danmark-Norge. Dette førte blant annet til at katolske biskoper og prester enten måtte slutte i stillingene sine eller gå over til den lutherske kirke. Den katolske erkebiskopen, Olav Engelbrektson, valgte å rømme fra Norge etter at kongen sendte militære tropper hit fordi erkebiskopen motsatte seg den lutherske kongens vedtak. Alle kirkens eiendommer ble nå overtatt av staten.

Slik ble den norske kirke en luthersk statskirke. Gudstjenestene ble nå holdt på dansk, ikke lenger på latin, slik at folk flest skjønte hva som ble sagt.

Pietismen

Pietisme – av det latinske ordet pietas som betyr fromhet/gudsfrykt

På slutten av 1600-tallet var det mange i Tyskland som mente det ikke var nok å gå til søndagsgudstjeneste for å skape god og levende kristendom. Kristentroen måtte få et personlig preg og vise seg i det daglige liv og i praktisk handling. Hver enkelt kristen måtte ha et personlig forhold til Jesus. For å fremme et slikt levende forhold burde folk komme sammen til bønn og bibellesning i hjemmene.
Pietistene ønsket å vekke flest mulig til å ta et personlig valg om å leve som kristne. Derfor snakker vi om vekkelse når mennesker opplever at livet forandrer seg i møtet med Gud. Vi sier de blir omvendt. De omvendte angret måten de hadde levd på. Ofte var slike endringer i livsførselen knyttet til ytre og synlige forhold slik som å slutte med for eksempel dans, kortspill og alkohol.

Ikke bare vanlige menn og kvinner ble påvirket av pietismen. Også den dansk-norske kongen, Kristian 6, som ble konge i 1730, var en ivrig pietist. Han mente staten burde gi alle innbyggerne opplæring i kristen tro og hjelpe dem til å leve som kristne. Pietismen kom til uttrykk omtrent samtidig i flere land, og den delte seg i to retninger. Det var en ”radikalpietisme” som ble mer løsrevet fra kirkesamfunnene og en ”kirkelig pietisme” som ble en bevegelse innenfor kirkesamfunnene.

Sosiale tiltak startet av pietistene I Tyskland ble to tyske prester, Philip Jakob Spener og August Herman Francke, ledere i den tyske pietist-bevegelsen som etter hvert vokste fram. De la blant annet vekt på at prestene skulle lede mennesker som ville lese bibelen sammen i grupper og snakke om det de leste.

Waisenhuset i Trondheim
Pietistene var også svært aktive i samfunnet. De tok initiativ til sosialt arbeid blant fattige, syke og foreldreløse, de bygde sykehus og hjem for foreldreløse barn og opprettet såkalte waisenhus (waisen er tysk og betyr foreldreløs). Det var flere Waisenhus også i Norge, bl.a i Stavanger, Oslo og Trondheim. Fattigskoler ble også bygd, fordi alle barn – ikke bare barna til de rike – skulle få skolegang. Pietismen ble nesten som en sosial revolusjon.

Konfirmasjon og skolegang
Kristian 6. innførte flere lover som skulle sørge for økt kristendomsopplæring. Den viktigste var loven om konfirmasjon som ble innført i 1736. Konfirmantene måtte lære hva som stod i Luthers lille katekisme, boken som forklarer de 10 bud, trosbekjennelsen, Fadervår, dåpen og nattverden. Det var stort behov for hjelpestoff i kristendomsopplæringen, og presten Erik Pontoppidan fikk i oppdrag å skrive en lærebok. I 1739 ble Pontoppidans forklaring ”Sandhed til Gudfryktighed” ferdig.

Boken er formet som 759 spørsmål og svar. Den var preget av pietismens idealer og kom til å få en helt avgjørende betydning for kristendomsopplæringen i skole og kirke i Norge i over 150 år. Spørsmålene og svarene måtte elever og konfirmanter lære utenat. Pontoppidan hadde egentlig tenkt boken som en hjelpebok for presten og læreren, ikke en bok som skulle pugges, men pugging ble det likevel .

Da kong Kristian døde, ble Fredrik 5 konge, og han var ingen pietist. Det fikk konsekvenser for Pontoppidan. Han ble da utnevnt til biskop i Bergen. Normalt ville det bli sett på som en forfremmelse. I dag ville man sagt at Pontoppidan ble ”sparket oppover”.

For at ungdommen skulle få opplæring i luthersk kristendomsforståelse, måtte de først lære å lese og skrive. Derfor kom loven om folkeskole for alle i 1739. Det var altså takket være pietismen at vi fikk en skole for alle i Norge. Hovedhensikten var å fremme levende kristendom, men for de fleste ble lesing og kanskje også skriving en følge av all utenatlæringen. Mange av de som underviste, la også vekt på at barna i hvert fall skulle lære seg litt lesing. Etter hvert kom også regning og geografi inn som nye fag.

Kristne møter utenom gudstjenesten – konventikler

Konventikkelplakaten var en lov som i Danmark/Norge ble opprettet 13. januar 1741. Den forbød en predikant å avholde gudelige forsamlinger – konventikler – uten sogneprestens godkjennelse. Konventikkelplakaten oppfordret  til småmøtesamlinger, men for at kongen og kirken skulle ha oversikt over det som skjedde, måtte presten være tilstede. En var redd for at det skulle komme inn svermeriske utskeielser.

Loven ble opphevet i 1842 og det la grunnlaget for forsamlingsfriheten her i landet.

Pietismen hadde skapt en trang hos folk til å samles i grupper rundt om i hjemmene til samtale, bibellesning og bønn. Konventikkelplakaten skapte imidlertid store vansker for lekfolk (personer uten presteutdannelse) som reiste rundt og forkynte Guds ord til disse gruppene. Gruppene måtte innhente tillatelse av presten for å holde slike konventikler/småmøter, og mange prester nektet dem dette.

Hans Nielsen Hauge var en av flere som ble fengslet på grunn av denne loven, nettopp fordi han trosset forbudet mot å reise rundt i ulike deler av Norge for å forkynne.

Disse samlingene ble etter hvert mer organiserte og bidrog litt om litt til å ”utdanne” vanlige norske borgere til å lede møter, skrive referat fra styrevedtak, føre regnskap for innsamlede midler, opptre i forsamlinger med sang, opplesning, frie vitnesbyrd/tanker og lignende. Dette var nye og ukjente erfaringer for de fleste nordmenn på den tiden.

Pietismen og de ulike organisasjoners virksomhet var blant annet en medvirkende årsak til at så mange bønder ble utsendinger til grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814.

Pietismen og misjon
Misjonsgløden ble et annet kjennemerke for pietismen. Pietistene vendte blikket mot mennesker i andre deler av verden som ikke hadde hørt evangeliet. De satte i gang det første lutherske misjonsprosjektet da to tyske misjonærer reiste til Trankebar i India. Aktivt misjonsarbeid har siden preget ulike pietistiske bevegelser i mange land.
Fra midten av 1700-tallet var pietismens første periode forbi, men de samme religiøse idealer dukket opp igjen på 1800-tallet, i Norge hos haugianerne og i etterfølgende etablerte misjonsorganisasjoner som foreksempel Det norske Misjonsselskap, Norsk luthersk Misjonssamband, Normisjon. Disse organisasjoner har betydd mye i norsk kirkeliv og er fortsatt aktive misjonsorganisasjoner med arbeid i flere land.

Hva husker du?

• Hvordan fikk kong Kristian 3. sitt møte med Martin Luther konsekvenser for kristendommens utvikling i Norge?
• Hvem var Olav Engelbrektson, og hvorfor måtte han rømme?
• Hva legger pietistene vekt på i livet?
• Hvilke to viktige sosiale saker var pietistene opptatt av?
• Hvem var Erik Pontoppidan?
• Hvorfor fikk opprettelsen av Konventikkelplakaten så store konsekvenser?

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget