I dette kapitlet skal vi lese om hvordan kristendommen spredte seg enda lengre ut i verden, og hvordan den nådde vårt eget land første gang på 800-tallet.

 

Kristendommens utbredelse
Det oppstod en ny tid da det vestromerske riket gikk i oppløsning i år 476. Middelalderen varer fra 500 til 1500-tallet.  I denne perioden spredte kristendommen seg særlig i Europa, men også i Sentral-Asia og Nord-Afrika.

I løpet av Romerrikets tid ble biskopen i Roma mer og mer betydningsfull. Etter hvert fikk han tittelen pave. Paven fikk nærmest en funksjon som konge, og biskopene under han fikk makt og myndighet både i kirken og samfunnet.

De nye menighetene som vokste fram i Frankrike, Tyskland og England, fikk ofte et nærmere forhold til de verdslige (ikke-kristelige) myndighetene enn til paven. Kongene bestemte mer over kirkene. F.eks. tok frankernes konge, Klodvig, imot den kristne dåpen sammen med 3000 av krigerne sine, men de var ikke nødvendigvis personlig overbevist.

Kirken fikk fotfeste i den romerske kolonien Britannia før oldtiden var slutt. Irland ble tidlig et kristent område takket være den skotske misjonæren Patrick. Situasjonen for de kristne i Skottland var ikke enkel. Angelsakserne brente kirker, og de prøvde å fjerne det som ellers fantes av kristendom der.


Klosterbevegelsen
Kristne begynte å bo sammen i klostre allerede på 200-tallet. Benedikt var en italiener som har hatt stor innflytelse på klosterbevegelsen. Han dro ut i ødemarken, og andre menn fulgte etter han og ville være disipler av han.

Hvordan blir man en munk og hvordan var livet i et kloster?

– først må man gå igjennom en prøvetid
– deretter avlegge et løfte om å bli i klosteret livet ut, leve fattig og ikke gifte seg
– en måtte være lydig mot lederen (kalles abbed)
– munkene skulle få mat og klær, men ellers leve enkelt og vise måtehold
– de skulle arbeide med matlaging, renhold, jordbruk og i verksteder.
– viktig å delta flittig i gudstjenester med bønn og sang
– alle sov i samme sal og spiste i en annen sal
– under måltidene ble det lest fra Bibelen, men ellers skulle de være stille.
– åtte ganger i døgnet, med tre timers mellomrom, var det tidebønner.

Senere ble det også klostre for kvinner. I kvinneklostrene er nonnene under ledelsen av en abbedisse.

Etter hvert ble det grunnlagt klostre over hele Europa. Eksempler på noen oppgaver som munkene gjorde:
– tok vare på og skrev av bøker
– hjelpe fattige og syke (diakoni)
I noen klostre var ikke munkene bundet til stedet, men reiste ut som misjonærer. Slik ble klostrene misjonssentra.

Flere farer møtte klostrene:
– mangle klostre ble mektige og rike og ble dermed brikker i et politisk spill
– de kunne bli herjet og frarøvet det de hadde av f.eks. vikinger
– klostrene kunne bli verdsliggjort eller fikk moralske problemer innad

 

Kjente munker og misjonærer

  • Bonifatius (Tysklands apostel)
    • Han var en munk på 700-tallet som først levde i et kloster i England. Etter en stund reiste han som misjonær til Tyskland.
    • Led martyrdøden i 755 da han og medarbeiderne skulle foreta dåp og konfirmasjon.
  • Ansgar (misjonær til de nordiske landene)
    • Levde på 800-tallet og var født i Frankrike. Han avgav klosterløftet allerede som 12-åring
    • Han ble utfordret av keiseren til å hjelpe kongen i Danmark med å kristne landet.
    • Etter en tid måtte Ansgar flykte, og keiseren gav han en ny oppgave; Sverige.
    • Ansgar forkynte evangeliet for svenskene, og mange ble døpt før han dro tilbake.
    • Han ble utnevnt til erkebiskop i Tyskland. Han skulle lede misjonen i de nordiske landene, men han kom aldri til Norge.

 

Kristendommens utbredelse i Skandinavia og Norge
Det ble et tilbakeslag for kristendommen i Danmark og Sverige etter Ansgars tid. Skandinavia ble ikke kristent før på 1000-tallet. At Norge da fikk evangeliet før Sverige, skyldtes den gode sjøforbindelsen nordmenn hadde med England og Vest-Europa. Dessuten var det konger i Norge som våget å stå for kristendommen:

  • Både Håkon den gode og Olav Trygvason ble kristne mens de var på vikingferd
  • Olav den hellige har hatt aller størst betydning. Det ble et vendepunkt etter at han falt i slaget på Stiklestad i 1030. Kristendommen slo fra da av rot i Norge.

Strid mellom konger og paven i Middelalderen
Skulle kongen ha rett til å velge biskoper og abbeder? Eller skulle tvert imot paven velge og innsette kongene? Spørsmålene var innviklet, bl.a. fordi kirkene eide store eiendommer og biskopene kunne være lensherrer.

Kristendommens utbredelse i det østromerske riket i Middelalderen

  • Det østromerske riket bestod gjennom hele Middelalderen. Keisere regjerte, men de hadde problemer med å stoppe arabiske erobringstokter fra øst.
  • Konstantinopel (dagens Istanbul), ble senter for det østromerske riket, og dermed også kirkens arbeid i området.
  • Hellas, Balkan, Lilleasia og deler av Italia ble preget av en østlig kristendomsform, som vi i dag kaller den ortodokse kirke.

Korstogene
Araberne med sin muslimske tro erobret Palestina i 637.  De kristne i området fikk store vansker, og pilgrimmer som ville til det hellige land og besøke steder som var kjent fra bibelhistorien, måtte betale avgifter til araberne. Pave Urban 2 oppfordret derfor til korstog for å befri Jerusalem.

  • I 1096 dro for det meste franskmenn og italienere med våpen i hånd i korstog. I 1099 erobret de Jerusalem.
  • Kampene fortsatte, og et nytt korstog ledet av en fransk og tysk konge dro til Jerusalem
  • Sultan Saladin erobret Jerusalem tilbake i 1187, og da ble det dannet et tredje korstog.
  • Enda to korstog ble dannet for å befri Jerusalem.

Korstogene lyktes ikke militært, men korstogene fikk stor betydning for Europa. Det ble økende handel mellom øst og vest.

Korstogene bidro ikke til et godt forhold mellom kristne, jøder og muslimer på lengre sikt.

 

Betydningsfulle munker skaper ulike munkeordener

  • Bernhard av Clairvaux
    • Fransk munk på 1100-tallet som var intenst opptatt av Jesus og lidelsene hans. Samtidig var han sterkt engasjert i samfunnet omkring seg og virket som predikant, kirkepolitiker og som mystiker.
    • Da han døde, hadde han grunnlagt 65 klostre i en retning som kalles Cistersienser-klostre. Mange vil hevde at han var den mest betydningsfulle kristne personligheten i middelalderen.
  • Frans av Assisi
    • Italiensk munk på 1200-tallet.
    • Viktig munk når det gjelder åndelig betydning.
    • Frans ville forkynne evangeliet og ta seg av dem som led nød.
    • Frans var en gledens mann, og han inspirerte fram en hel bevegelse. Fransiskanerne ble navnet på den nye munkeordenen.
  • Domingo
    • Spansk prest som kjempet imot bevegelser som var blitt for kritiske mot kirken.
    • Dominikanerne er en annen betydningsfull munkeorden som har fått sitt navn etter Domingo.
    • Klostre ble ofte miljø for teologisk arbeid. Store tenkere skrev systematiske verker om Gud, troen og livet. Thomas fra Aquino er nok den mest berømte av disse tenkerne av dominikanerordenen. Han levde på 1200-tallet og lagde en sammenfatning av den katolske tro og ble av paven opphøyet til kirkelærer. I følge han kan vi ikke komme til Gud ved hjelp av fornuften.

 

Kirken kom i krise på 1300- og 1400-tallet. Kritikk av kirkens misbruk
På 1300 og -1400-tallet oppstod det maktmisbruk og verdsliggjøring i kirken, og mange kristne tenkte at det var behov for reformer.

  • John Wycliffe (England)
    • Han var opptatt av at Bibelen måtte bestemme hva kirken lærer. Han var også kritisk til at kirken skulle ha så mye makt. Wycliffe sørget for at Bibelen ble oversatt til engelsk.
  • Johan Hus (Tsjekkia)
    • Han kritiserte prestene for å være verdslige, og påpekte at mange munker ikke levde som fattige, men tvert imot var opptatt av å skaffe seg mest mulig penger. Pavestyret fikk også gjennomgå. Hus protesterte mot avlatshandel.
    • Hus ble dømt til døden og brent på et bål i 1415.

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget