I dette kapitlet skal vi lære om Martin Luther og den betydning han fikk for de store endringene som kom både i det kirkelige og de politiske liv i Europa.

Noen avgjørende opplevelser

Lynnedslag: En sommerdag i 1505 kom det et kraftig tordenvær med regn og vind. Et lyn slo den unge studenten Martin Luther (22) i bakken. Han trodde det var Gud som var etter ham, og ropte ut i skrekk:

«Hjelp, sankt Anna! Jeg vil bli munk»

(Sankt Anna var gruvearbeiderens helgen. Martin Luther kjente godt denne helgenen fra barndomshjemmet fordi faren var gruvearbeider og senere gruveeier. Siden faren var gruveeier kunne han gi de sju barna en god utdannelse. )

Bilde: Wikimedia Commons

Ble munk: Etter denne hendelsen sluttet Martin Luther seg til Augustiner-ordenen og lovet å leve for troen og kirken. Han forpliktet seg til å leve ugift og i fattigdom. Videre ofret han seg for å være lydige mot lederne i klosteret. Augustiner-ordenen var kjent for å være strenge, og munkene skulle være helt ut lydige mot paven. De flinkeste munkene fikk lov å studere ved universitetet. Det passet Luther godt, siden han hadde gode evner. Han hadde studert på universitet siden han var 17 år. Foreldrene hadde nok ønsket at han skulle studere jus, for da kunne han fått et godt betalt arbeid. Men etter lynnedslaget gav livet hans en ny retning.

Luther hadde en sterk frykt for Gud. Han prøvde å gjøre så mye godt han kunne, slik at Gud kunne godta ham. Han fastet, ba og bekjente synder for presten. Han var mye flittigere enn de andre munkene. Men var han likevel god nok? Elsket han Gud og mennesker slik som han burde? Han følte han var under Guds dom, og at Gud ville vise ham bort på grunn av alle syndene hans. Det viktige spørsmålet for ham var:

«Hvordan kan jeg finne en nådig Gud?»

Han syntes ikke han klarte å angre nok på syndene sine.

I 1507 ble Luther viet til prest, og fem år senere var han professor ved universitet i Wittenberg. Hans oppgave var å undervise om Bibelen.

Tårnopplevelsen: Han grublet mye på uttrykket «Guds rettferdighet». En kveld gikk det opp for ham at Guds rettferdighet måtte bety den rettferdigheten Gud gir, ikke den han krever. Frelsen er en gave som menneskene bare kan ta imot!

De 95 teser og avlatshandelen

Bilde: Wikimedia Commons

Alt ble ikke forandret med en gang. Men gradvis begynte Luther å tenke at kirken ikke forkynte klart nok om nåden. I stedet var kirken opptatt av å selge avlat til inntekt for byggingen av Peterskirken i Roma. Ikke bare Luther, men flere andre kirkeledere reagerte på at spørsmålet om Guds tilgivelse av syndene ble et spørsmål om penger.

(Avlatsbrev hadde utviklet seg til å bli noe man kunne kjøpe for å kjøpe seg fri fra sine synder. Folk strømmet til og kjøpte avlatsbrev for seg selv og sine avdøde slektninger som kanskje fremdeles oppholdt seg i skjærsilden – et renselsessted, som en etter katolsk lære skulle gjennom før en slapp inn i himmelen.)

1517: Luther slo opp en plakat på kirkedøren i Wittenberg. I 95 setninger pekte han på ting som han mente burde reformeres i kirken. Egentlig var det ment som et utspill for at lærde mennesker kunne diskutere emnene. Men det var såpass mye som lå og ulmet, at alt fikk større omfang enn først tenkt. Dette ble startskuddet på det vi kaller reformasjonen.

Luther reiste spørsmål om kirken lærte rett om frelsen. Har paven rett? Står bibelen over paven?

Paven fulgte med på det som skjedde, og ville ha Luther til Roma for å svare for seg. Paven godtok at Luther kunne forhøres i Tyskland. Siden Luther mente at både paven og kirkemøter kan ta feil, lyste paven ham derfor i bann i et spesielt brev. Luther brant brevet, og dermed var han utstøtt av Romerkirken. Nå var det begynt å brenne under føttene hans. Kom han til å bli brent på bålet, som Johan Hus noen år før?

Luthers innflytelse

Noen tror at det viktigste Martin Luther gjorde, var å sette opp en plakat med 95 setninger på kirkedøren der han protesterte på feil innen datidens kirke. Men Luthers innflytelse skyldes en bred og omfattende virksomhet:

• Han forkynte i kirken.
• Han underviste studenter.
• Han skrev mange bøker.
• Han oversatte Det nye testamente til tysk på 11 uker.
• Han ba til Gud en time eller to hver eneste dag.

Riksdagen i Worms i 1521

Paven var ikke fornøyd med bannlysningen av Luther. Paven krevde at keiseren skulle lyse ham fredløs. Luther ble kalt inn for keiseren og andre politiske ledere i 1521. Møtet ble kalt Riksdagen i Worms. Lederne i kirken sa at Luther underviste en falsk lære, og de ville helst at han skulle få dødsstraff. Hvorfor var Martin Luther så farlig? På mange måter var det et spørsmål om makt. Kirken hadde fått stor innflytelse både når det gjaldt økonomi og styre av samfunnet. De rike kunne kjøpe seg embeter i kirken. Kirken fant at det var lurt å selge avlat (syndstilgivelse) for penger, og slik kunne de få midler til å bygge store katedraler. Også den katolske kirke har senere innrømmet at det var mye maktmisbruk og kritikkverdige forhold på denne tiden. Men der og da var det ikke lett å godta en opprører og selvstendig tenker som Luther.

Luther og familien

Bilde: Wikipedia

Martin Luther skulle egentlig leve som ungkar, for munker fikk ikke lov å gifte seg. Men han fant at dette forbudet ikke stemte med Bibelen. Derfor giftet han seg med en nonne som hadde flyktet fra et kloster, Katarina von Bora. De fikk mange barn sammen. Luther ble veldig oppmuntret av barna sine.

Skriften alene

Når en ikke kunne stole på paven eller kirkemøter, hva kunne en da stole på? Luther svarte: Bibelen, Den Hellige Skrift. Dette mente han ikke var noe nytt, men noe som kristne alltid hadde bygd på.

Alt i Bibelen må forstås ut fra evangeliet og Guds kjærlighet, slik vi har lært den å kjenne gjennom Jesus. Bibelen er tilstrekkelig, den inneholder det vi trenger å vite om frelsen, og den er klar i alle spørsmål som har med rett lære å gjøre.

Luther likte ikke at en begynte å snakke om en luthersk kirke. Selv mente han at han hadde holdt seg til den ene sanne kirke hele veien, men at det var kirken på den tiden som hadde lagt til mye som ikke stemte med Bibelen:

• Hvor står det skrevet at en kan kjøpe avlat?
• Hvor står det skrevet at Gud ser ekstra velvillig på dem som går i kloster?
• Hvor står det skrevet at nattverden er et offer vi bringer til Gud, til nytte for levende og døde?
• Hvem har sagt at vi skal dyrke helgener og stole på at de ber for oss?

Andre hadde også påpekt dette. Men det som gjør Luther så annerledes, var at han forkynte så sterkt frelse ved nåde alene og ved troen alene.

Lov og evangelium

Luther var også opptatt av at vi må skjelne mellom lov og evangelium i Bibelen.

Loven er slike ord som krever noe av oss, som befaler noe, ord som anklager og dømmer oss for at vi ikke er gode nok. Slike ord er viktige og gjør oss ydmyke, og vi skjønner at vi trenger en frelser.

Evangeliet er budskapet om at Gud er nådig for Jesu skyld, at vi kan ta imot frelsen som en gave. Det gir trøst og håp. Jeg kan stole på Jesus og tilgivelsen hans, også når jeg ikke klarer å leve som jeg skal.

Det at Luther påpekte forskjellen på lov og evangelium var virkelig noe nytt, men det han forkynte bygger klart på Bibelen.

Luther tenkte ikke bare på kirken som en maktstruktur og et ytre apparat. Kirken er fellesskapet av mennesker som ved troen hører Jesus Kristus til. Disse troende hører til det allmenne prestedømme. Prestene i Det gamle testamente skulle ofre til Gud, undervise folket og be. I tiden etter at Jesus kom og opprettet sin menighet, kan alle som tror, ofre seg selv som et takkoffer til Gud, vitne for andre og be direkte til Gud.

Katekismen

Det hadde vært mye uvitenhet i middelalderen. På femtenhundre-tallet ble skolene bedre. Boktrykking gjorde at lesestoff ble mer utbredt. Det lå til rette for at flere kunne lese og lære. Luther var ivrig for at barn og unge måtte lære mer om den kristne troen. Han ville at alle gutter og jenter måtte få gå på skole. Det ble ikke gjennomført i hans tid. Derfor satset han på hjemmene. Han ville at fedrene selv skulle lære barna om kristendom. Først fikk han laget sju plakater til å ha på veggen. Men det var mer praktisk å ha stoffet i bøker. Slik ble Luthers katekismer til. Egentlig skrev han to. Den store katekismen var til hjelp for lærere og prester. Den lille katekismen skulle brukes i hjemmet. Katekismen ble grunnlaget for all kristendomsopplæring i den lutherske kirken.

Den består av seks deler: Budene, troen, Fadervår, dåpen, nattverden og skriftemål. Gjennom mange hundre år lærte barn katekismen utenat.

Den augsburgske bekjennelse

I 1530 fikk lutheranerne forsvare sitt syn overfor keiseren. Dette skjedde under et riksmøte i Augsburg. Dette forsvarsskriftet er fortsatt bekjennelsesskrift i Den norske kirke.

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget