Det var flere enn Luther som protesterte mot Den katolske kirke. Vi skal i dette kapitlet høre om flere som brøt med kirken og som dermed førte til ulike protestantiske kirkesamfunn.
Kompetansemål:
Elevene skal kunne gjøre rede for hva som kjennetegnet Ulrich Zwinglis og Jean Calvins virksomhet, utviklingen i England og den katolske kirkes motangrep.
De som satte størst spor etter seg på 1500 – tallet var Martin Luther i Tyskland, John Wycliffe i England og Johan Hus i Tsjekkia.
Uldrich Zwingli i Sveits
Zwingli var katolsk prest i Østerrike og Sveits. Han var kritisk til avlatshandelen og dyrkingen av jomfru Maria og ble overbevist om at man trengte en reform av kirken da han leste Luthers skrifter i 1520.
Faste er å la være å spise en tid for å be og lytte til Gud. Zwingli mente at Bibelen ikke påla de troende så strenge regler som kirken mente på den tiden. Han ble motsagt av biskopen, og skrev derfor skrifter som også tok avstand fra den katolske læren om frelsen. Byrådet i Zürich var enig med han og det ble en allianse mellom han og myndighetene mot pavemakten.
Zwingli var for at prester, munker og nonner kunne gifte seg. Mange var enige og forlot kirken. Han ble mer radikal enn Luther. Han mente at man ikke skulle avbilde noe guddommelig i malerier. Zwingli forenkla gudstjenestene til bare å inneholde bønn, preken, syndsbekjennelse og tilgivelse og velsignelsen. Luther derimot, ville bare fjerne det som var i strid med evangeliet.
Zwingli og Luther diskuterte nattverden. Zwingli mente at den var et minnemåltid og at vi mottar Guds velsignelse på en åndelig måte. Luther hevet at da Jesus sa: «Dette er mitt legeme», så er det virkelig det han sier. Vi mottar virkelig Kristi legeme «i, med og under» brødet. Dette kalles realpresens; at Kristus kommer til oss i nattverdens brød og vin.
Jean Calvin
Calvin: Fransk professor, bodde i Geneve, Sveits, fra 1536. Ble ledende professor i teologi i det kirkelige miljøet der. Han studerte også jus og ble talsmann for kirketukt; dvs at de som ikke oppførte seg bra, ble utestengt fra kirken. Alle i byen måtte ha en kristen bekjennelse. Mange var uenige og han måtte reise fra byen. Han bodde lenge i Strasbourg hvor mange flyktet til fra flere land fordi de var protestanter.
1541: Calvin tilbake til Geneve hvor han begynte å ordne opp i kaotiske forhold. Alle prestene satt i et råd; konsistoriet, som lagte detaljerte regler for etikk, nøktern livsstil og forbød teater.
Mange mente at Calvin etablerte en gudsstat- at Gud var byens egentlige hersker, og at kirken var overordnet de verdslige styresmakter. I ettertid vil de fleste mene at han i for liten grad talte for et skille mellom kirke og stat.
Situasjonen i England
Mange i England ble begeistret for Luthers skrifter og hans budskap om frelse av nåde alene. Særlig studenter ville ha en reformasjon i kirken, men det var ikke populært, så mange måtte flykte til kontinentet.
William Tyndale: Leder for den evangeliske bevegelsen. Han begynte å oversette bibelen til engelsk selv om myndighetene prøvde å stoppe det. I Nederland ble han fanget og henrettet av keiser Karl 5.
i 1534 ble det brudd mellom stat og kirken da parlamentet vedtok at kongen skulle være overhodet for kirken. Kong Henrik 8 utnevnte Thomas Cranmer til erkebiskop, som var positiv til de evangeliske tankene. Bl.a. giftet han seg, hvilket aldri hadde skjedd før blant erkebiskoper.
1549: Book of Common Prayer vedtatt som gudstjenestebok, som var evangelisk teologisk. Dette markerte avstand til det katolske innholdet i gudstjenesten, men den var ikke luthersk eller reformert.
Under dronning Elisabeth 1 ble den anglikanske nasjonalkirke etablert uavhengig til paven i motsetning til lutherske og reformerte kirker. Den anglikanske har søsterkirke over hele verden, og er på en måte i en mellomposisjon mellom den katolske, de reformerte og lutherske kirkene.
Den katolske kirke- motreformasjonen
Katolske kirken fikk mye kritikk fra mange kanter. Det førte til en ny orden av prester og munker som het Jesuitterordenen, startet av den militære og spanske Ignatius Loyola. De ville fornye det katolske kirkelivet og kjempe mot reformasjonen.
De ville gjøre den katolske trosarven levende gjennom undervisning og forkynnelse. Prøvde å få innpass ved å jobbe på universiteter og reise ut som misjonærer. De var sterke og dyktige og ble fryktet og til og med nektet opphold i Norge helt til 1956.
1546: Kirkemøtet i Trient. Keiseren ville ta vare på enheten ved å komme protestantene i møte. Noen ville bare diskutere lærespørsmål mens andre ville at biskopene skulle få mer makt på bekostning av paven. Dette konsilet varte i 18 år, i flere sesjoner. Resultat: Man bekreftet den katolske læren til forskjell fra den nye protestantiske. Dermed ble det en varig deling mellom kirkesamfunn i Europa og senere i hele verden.
Publisert med tillatelse © NLA Forlaget
