Dette kapitlet handler om: Hvordan reformasjonen ble innført i Danmark – Norge
Pietismen
Konventikkelplakaten
Innføringen av konfirmasjon og folkeskole i Norge
Betydningen av Pontoppidans forklaring
1517: Kong Kristian 3., kongen av Danmark-Norge, var til stede under Riksdagen i Worms. Møtet med Martin Luther gjorde sterkt inntrykk på han. Hans valgspråk var “Herrens vilje skje”, som viser hans sterke tro.
1537: Kongen innførte den evangelisk-lutherske tro i Danmark- Norge.
Da måtte de katolske prester og biskoper slutte eller gå over til den lutherske kirken.
Olav Engelbrektson, en katolsk erkebiskop, rømte fra Norge da militære tropper ble sendt etter han. Alle kirkens eiendommer ble overtatt av staten.
Den norske kirke er nå luthersk statskirke. Gudtjenestene ble holdt på dansk og ikke på latin lenger.
Pietismen
Pietisme: latin: pietas, betyr fromhet/ gudsfrykt
På slutten av 1600- tallet mente mange i Tyskland at det var viktig at kristentroen ble mer personlig ved et aktivt trosliv og vise seg i praktisk handling. Å være kristen,var å ha et personlig forhold til Jesus, ikke bare gå på gudstjenester. De oppmuntret folk til å be og lese bibelen i hjemmene.
Pietistene snakket om vekkelse. Dvs: at mennesker tok et personlig valg om å leve som kristne slik at livene deres ble forandret. Dette kalles omvendelse. De omvendte angret seg for livet de hadde levd og sluttet ofte med dans, kortspill og alkohol.
Den dansk- norske kong Kristian 6 (ble konge i 1730) var også en ivrig pietist. Han ville at alle skulle få opplæring i den kristne tro og hjelpe dem til å leve som kristne.
Etterhvert delte pietismen seg i to deler: Radikalpietisme, som ble løsrevet fra kirkesamfunnene og en kirkelig pietisme, som ble en bevegelse innenfor kirkesamfunnene.
Sosiale tiltak startet av pietistene
Philip Jakob Spener og August Herman Francke ble ledere for en tysk pietistisk bevegelse. De ønsket at prestene skulle samle mennesker i grupper for å lese bibelen sammen.
Waisenhuset i Trondheim
Waisen er tysk og betyr foreldreløs. Pietistene gjorde mye sosialt arbeid blant fattige, syke og foreldreløse. De bygde sykehus og waisenhus som er hjem for foreldreløse barn. Disse husene ble også bygd i Stavanger, Oslo og Trondheim. Det ble også bygd såkalte fattigskoler, som var for alle barn. Pietismen ble nesten som en sosial revolusjon.
Konfirmasjon og skolegang
Kristian 6 innførte loven om konfirmasjonen i 1736.
Luthers lille katekisme, som lærte om de 10 bud, trosbekjennelsen, fadervår, dåpen og nattverden, ble pensum for konfirmantene. Presten Erik Pontoppidan skrev læreboka “Sandhed til Gudfryktighed” i 1739.
Denne boka fikk stor betydning for kristendomsopplæringen i de neste 150 år i Norge. Den inneholdt 759 spørsmål og svar. Disse måtte elever i skolen og konfirmantene lære utenat. Den skulle egentlig være en hjelpebok for læreren og presten, men ble en puggebok.
Fredrik 5 ble konge etter kong Kristian. Han var ingen pietist.
Pontoppidan ble utnevnt til biskop i Bergen.
1739: Loven om folkeskole for alle. Den kom for at alle skulle lære om luthersk kristendom og dermed måtte lære å lese og skrive. Etterhvert fikk man også regning og geografi som fag.
Kristne møter utenom gudstjenesten- konventikler
1741: Konventikkelplakaten. I Danmark- Norge forbød den predikanter å holde gudelige forsamlinger – konventikler- uten sogneprestens tillatelse. Kongen og kirken skulle ha oversikt over alt som skjedde. Derfor måtte en prest være tilstede ved alle småmøter. Man var redd for svermeri.
1842: Loven opphevet og ble grunnlaget for forsamlingsfriheten i Norge.
Pietismen førte til at folk samla seg i hjemmene til samtale, bibellesing og bønn. Konventikkelplakaten skapte imidlertid vansker for lekfolk (personer uten presteutdannelse). De reiste rundt og forkynte i disse gruppene. Det måtte hentes tillatelse hos presten for å holde møter, og mange prester nektet dette.
Hans Nielsen Hauge trosset forbudet mot å reise rundt i Norge og forkynne og ble ofte satt i fengsel.
Disse møtene ble etter hvert mer organiserte. Mange lærte å skrive referat fra styrevedtak, føre regnskap for innsamlede midler, opptre i forsamling med sang, opplesning, frie vitnesbyrd o.l. Dette var nytt for nordmenn på denne tiden.
Det var bl.a. pga pietismen og de ulike organisasjoners arbeid at mange bønder ble utsendinger til grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814.
Pietismen og misjon
Pietistene begynte også å få nød for å dele evangeliet med mennesker i andre deler av verden. De første misjonærene var to tyskere som dro til Trankebar i India. Aktivt misjonsarbeid har siden preget ulike pietistiske bevegelser i mange land.
På slutten av 1700 tallet var pietismens første periode forbi. Men de samme idealer dukket opp igjen på 1800 tallet. I Norge var det haugianerne og misjonsorganisasjoner som Det norske misjonsselskap, Norsk luthersk Misjonssanband og Santalmisjonen, (nå Normisjon). Disse organisasjonene har vært viktige i norsk kirkeliv og driver fortsatt mye arbeid i mange land.
Publisert med tillatelse © NLA Forlaget
