Del 1 av 6. Skapt og elsket – et undervisningsopplegg om identitet og kjønn

Undervisningsressursen er tilpasset ungdomsskoletrinnet. Utarbeidet av MorFarBarnUng og Damaris Skole.

UNDERVISNINGSRESSURS: ‘Skapt og elsket’ er et undervisningsopplegg i seks deler om identitet og kjønn. Hvert undervisningsopplegg kan også brukes selvstendig. Tema i denne timen er identitet og følelser. Hvem er jeg? Hva former min identitet? Hva er styrker og svakheter ved følelser? Hva skjer i hjernen, og hvorfor er det behov for aldersgrenser?

Hvorfor et undervisningsopplegg identitet og kjønn?

I dag finnes det mange ulike stemmer som sier noe om vårt kjønn og vår identitet. Hvem man lytter til, kan få store konsekvenser for hver enkelt og samfunnet som helhet.

Denne serien med undervisningsressurser har vi kalt ‘Skapt og elsket‘ fordi vi som kristne tror at alle mennesker er skapt og elsket av Gud. Ingen er en tilfeldighet. Ingen er en feil. Ingen er uønsket av sin Skaper. Alle mennesker er skapt med en hensikt, og alle er elsket av Gud med en evig kjærlighet.

Disse grunnsannhetene tjener som et kompass for å navigere i møte med spørsmålene om hvem man er og hvordan man skal forstå sitt eget kjønn. I dette undervisningsopplegget skal vi med basis i et kristent verdensbilde utforske flere krevende spørsmål om kjønn og identitet. Slik kan flere unge forhåpentligvis utvikle en tryggere forståelse av eget kjønn og hvem de selv er.

Les bakgrunnsinformasjon for læreren.

For undervisningsopplegget i sin helhet børes tverrfaglige tema, synliggjøring av det kristne verdigrunnlaget, samt aktuelle kompetansemål

Folkehelse og livsmestring

# identitet og menneskeverd
# seksualitet og kjønn

Synliggjøringen av det kristne verdigrunnlaget i norsk

• Tekstene som elevene møter i faget vil påvirke deres dannelse og identitetsutvikling, også på det livssynsmessige området. Mer eller mindre tydelig bærer tekstene med seg et grunnleggende syn på mennesket, samfunnet og meningen med livet. Utvikling av evne til kritisk tenkning vil innebære at elevene lærer å analysere hvilke normer og verdier som formidles og å vurdere disse. Faget skal gi tilgang til tekster som gir dem positive forbilder, utvider deres horisont og skaper empati.

Synliggjøringen av det kristne verdigrunnlaget i samfunnsfag

• Kva det gode liv og det gode samfunn er, er ikkje spørsmål med verdinøytrale svar. Faget må difor gje stort rom for refleksjon rundt kva som er godt og rett i samfunnet, og må klargjere korleis ulike livssyn og tankesystem fører til ulike verdi- og samfunnssyn. Faget byggjer på ei kristen forståing av samfunnet, med ei røyndomsoppfatning og eit menneskesyn som seier at Gud har skapt verda, held henne oppe og er aktiv i menneska sitt liv. I faget skal elevane utforske korleis menneska gjennom sine handlingar kan vere aktive, ansvarlege medarbeidarar i Guds skaparverk. Elevane skal bli bevisste på religionen sin påverknad på etiske haldningar, sosiale strukturar og lover, og spesielt korleis kristen tru, tanke og sed har prega utviklinga i Noreg.

Kompetansemål norsk, etter 10.trinn

• utforske og reflektere over hvordan tekster framstiller unges livssituasjon
• gjenkjenne og bruke språklige virkemidler og retoriske appellformer
• utforske og vurdere hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon
• bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer

Kompetansemål samfunnsfag, etter 10.trinn

• reflektere over likskapar og ulikskapar i identitetar, levesett og kulturuttrykk og drøfte moglegheiter og utfordringar ved mangfald
• reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og  presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar

Kompetansemål KRLE, etter 10.trinn

• gjøre rede for og reflektere over syn på kjønn og seksualitet i kristendom
• reflektere over ulike syn på kjønn og seksualitet i noen religioner og livssyn
• utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning