SAMTALEGUIDE: Et gjennomgående tema i Gareth Edwards sin versjon av «Godzilla» (2014) er menneske mot natur. Her finner du et sammendrag, bakgrunnstoff og spørsmål til samtale omkring filmen.
Trailer:
Advarsel: avslører sentrale deler av handlingen
Sammendrag
Filippinene, 1999. En gruveulykke har avdekket en enorm grotte som inneholder en hemmelighet som har vært begravd i svært lang tid. Ikke langt derfra blir et par som jobber ved et atomkraftverk i Janjira, Japan – Sandra (Juliette Binoche) og Joe Brody (Bryan Cranston) – revet fra hverandre av en ukjent kraft som folk flest tror er et jordskjelv.
Vi spoler 15 år fram, og Joe har blitt besatt av å finne ut hva som egentlig skjedde den dagen. Vi møter sønnen hans, Ford (Aaron Taylor-Johnson), som kommer tilbake fra militærtjeneste til sin kone (Elizabeth Olsen) og sønn (Carson Bolde) i San Francisco. Ford har ikke vært lenge hjemme da Joe blir arrestert i Japan, og han drar raskt avgårde for å ta faren med tilbake, men Joe overbeviser Ford om å returnere til stedet der hans mor døde. De oppdager at Joes mistanker var riktige: den virkelige årsaken til ulykken har vært en forferdelig og godt bevart hemmelighet.
Vesenet de har oppdaget unnslipper fra sitt puppe-lignende kammer, og før det farer sin vei utsletter det det omkringliggende området. Men det blir forfulgt av noe enda større som følger etter til Hawaii med marinen like bak. Disse eldgamle monstrene har levd på kjernefysisk stråling i millioner av år. Kan de ødelegges i tide – og til hvilken pris?
Bakgrunn [1]
Godzilla er et populærkulturelt ikon som har opptrådt i tallrike filmer og andre medier. Det store monsteret hadde sin spillefilm-debut i Ishiro Hondas Godzilla (1954). Honda fortsatte med å fortelle flere historier om monsteret i mange andre filmer på grunn av populariteten til den første, ogGodzilla (kjent som «Gojira») ble senere en integrert del av japansk kultur. «Den trekker ut essensen av engstelsen og skrekken for atomalderen så den blir en fryktinngytende naturkraft», og Godzillable tatt imot med åpne armer av folk som fremdeles kjente på virkningene av atombomben. Dette inntrykket var ikke begrenset til japansk kultur, og figurens globale popularitet varer ved den dag i dag.
Regissør Gareth Edwards begynte med å lage datagrafikk til filmer. Hans første spillefilm som regissør var Monsters (2010) som ble hyllet av kritikerne selv om den hadde blitt laget på et magert budsjett. Monsters dreier seg om en stor, fremmed art som invaderer Sør-Amerika, og i så måte varGodzilla dermed kjent territorium for Edwards. Like fullt stod han overfor en kolossal utfordring når han skulle ta for seg en elsket figur som hadde mislykkes i sin tidligere vestlige inkarnasjon. Godzilla(1998), regissert av Roland Emmerich, ble dårlig mottatt av både kritikere og publikum.
Filmskaperne ønsket å være respektfulle overfor den opprinnelige inkarnasjonen av monsteret, både tematisk og når det gjaldt stil: «Det vi forsøkte å finne var hvordan Godzilla ville sett ut hvis du faktisk så han i den virkelige verden», sier Edwards. «En av de samtalene vi kunne ha ganske ofte var spørsmålet ‘hvis dette var en person, hvem ville det være?’» Lyden av monsteret var også veldig viktig:
Lyd-designerne tok i bruk en mengde ulike teknikker – de forsøkte til og med å bruke en skinnhanske dekket med tretjære på en kontrabass – for å oppnå det tilsynelatende umulige. «Det brølet er sannsynligvis den mest kjente lydeffekten i filmhistorien, og vi ville gi en hyllest til det samtidig som vi skapte noe nytt», sier Aadahl. «Vi endte med å ta opptak av hundrevis av forskjellige lyder som hadde de samme kvalitetene og klangene som originalen, og snublet til slutt over kombinasjonen som gav oss alle gåsehud. Vi ønsket at det til syvende og sist ville formidle all Godzillas styrke og villskap som en naturkraft; at folk ville lukke øynene, høre det og vite med det samme: «Det er Godzilla!»
Godzilla hadde premiere i mai 2014. Kritikken av filmen var delt; magasinet Empire roste dens «edle intensjoner og energiske monster-action», men konkluderte med at «den aldri forsoner sitt B-film-opphav – et absurd premiss og klisjé-karakterer – med sin høytidelige, Nolan-iserte tone». [3] Total Film var mer entusiastisk: «Av den sjeldne rasen av kassasuksesser som vektlegger karakter mer enn oppvisning, og ulmende spenning mer enn utrøttelige action-sekvenser, belønner Godzillatålmodighet med sterke prestasjoner og sparsommelig bruk av kulisser som får en til å fryse på ryggen». [4]
Spørsmål til samtale
1. Hva likte du ved filmen? Hvis det var en ting du kunne forandre på for å gjøre den bedre, hva skulle det vært?
2. Hva synes du om stemningen i filmen? Hvor godt synes du denne stemningen passer til Godzillasom konsept? Hva synes du var særlig til hjelp for å lage denne stemningen – for eksempel skuespillerprestasjonene, de visuelle effektene, handlingen, kameraføringen og manus?
3. Ford Brody ønsker å returnere til familien sin, men blir gitt i oppgave å hjelpe til med å ødeleggeGodzilla og monstrene. Gjør tapet av foreldrene at han fokuserer mest på hevn, eller på sikkerheten til sin familie og andre? Hva slags følelsesmessig reise er han på i filmen?
4. Hvordan oppfordret filmen publikum til å respondere på figuren Godzilla? Vil du kalle han en skurk, en anti-helt, helten i filmen, eller noe annet? I de fleste filmer der jorden er i fare, er det en helt; hva slags følelsesmessig respons har vi på denne type historie, og hvorfor?
5. Den originale filmen fra 1954 var delvis en reaksjon på ødeleggelsen etter atombombene som falt på Nagasaki og Hiroshima. Den nye filmen hentyder til dette gjennom Dr. Serizawas lommeur som har stanset. Hva kan det være filmen prøver å antyde om det å ta konsekvensene av våre forferdelige handlinger? Hvordan kan det å minnes grusomheter hjelpe oss til å være motiverte til ikke å repetere dem?
6. «Godzilla er definitivt en framstilling av naturens vrede. Temaet er menneske mot natur ogGodzilla er absolutt naturens side av det. Du kan ikke vinne den kampen. Naturen vil alltid vinne, og det er det underliggende emnet filmen handler om. Han er straffen vi fortjener.» – Gareth Edwards
I hvilken grad er du enig med regissørens synspunkt om at vi fortjener straff fordi vi ikke tar hensyn til naturen? Hvorfor kan menneskeheten fortjene straff for våre forbrytelser mot hverandre og planeten, eller hvorfor ikke? Hvorfor har vi en følelse av at det å gjøre galt burde bli møtt med straff?
7. Hvorfor tror du vi tiltrekkes av idéen om vesener som er større eller mektigere enn oss selv? Hva kan populariteten til «monster-» eller «alien -» historier fortelle oss om menneskenaturen og om virkeligheten vi lever i? Hva kan disse historiene fortelle oss om sider ved virkeligheten som vi ikke kan se, og om livets åndelige dimensjon?
Fotnoter[1] Med mindre annet er spesifisert er alle sitater hentet fra produksjonsnotatene til Godzilla.[2] Rachel Dodes, «Sally Hawkins Goes American in Woody Allen’s ‘Blue Jasmine’», Wall Street Journal, 18. juli 2013[3] Ian Freer, «Godzilla», Empire Online, hentet 26.mai 2014[4] Matt Maytum, «Godzilla», Total Film, 10. mai 2014 Frazer Blaxland, Damaris England. Oversatt og bearbeidet av Ingebjørg Hitland.
Mal for filmanalyse
Artikkel fra Snakkomtro.com finner du her.
- Genre: Action / Sci-Fi
- Skuespillere: Aaron Taylor-Johnson, Bryan Cranston, Elizabeth Olsen
- Regi: Gareth Edwards
- Manus: Frank Darabont, Dave Callaham, Max Borenstein
- Nasjonalitet: USA
- Språk: Engelsk
- Musikk: Alexandre Desplat
- Produksjonsselskap: Warner Bros. Pictures
- Distribusjon: SF Norge
- Video distribusjon: Warner Bros Entertainment Norge AS, Warner Bros Entertainment Norge AS
- Produksjonsår: 2014
- Lengde: 2 t. 2 min.
- Aldersgrense: 11 år
- Egnethet: Ungdom / Voksen
- Begrunnelse: Katastrofestemning og skremmende monstre gjør at denne filmen får 11-årsgrense.