Hva tenker livssynshumanismen om gud, mennesket og moral? Hvilket forhold har livssynshumanismen til kristendommen? Dette er spørsmål vi skal søke å svare på i dette kapitlet.

Her finner du kapittel 7 som PDF.

Kompetansemål

Elevene skal kunne

• gjøre rede for Human-Etisk Forbunds framvekst og utbredelse i Norge
• gjenkjenne og drøfte tekster som uttrykker tanker fra livssynshumanismen
• forklare særpreget ved livssynshumanismen i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner
• beskrive hvordan livssynshumanismens ideer og verdier kommer til uttrykk i kunst, arkitektur og musikk
• reflektere over forskjellene mellom livssynshumanismen og kristen tro og etikk

Humanistisk konfirmasjon

De aller fleste 14-15-åringene i dag deltar i en eller annen form for konfirmasjonsforberedelse. De fleste gjør det i en kirke, enten i Den norske kirke eller i en frikirke. De som tilhører andre religioner, kan ha sine egne ordninger for å markere overgangen til en ny fase i livet.

Det er også noen som velger det som i dag kalles Humanistisk konfirmasjon. Tidligere ble dette kalt for Borgerlig konfirmasjon. Dette er en konfirmasjonsforberedelse som blir organisert av Human-Etisk Forbund. Undervisningstiden blir avsluttet med en høytidelig markering og festdag for konfirmanter med familie og venner, gjerne i et rådhus eller i en annen offentlig bygning.

Human-Etisk Forbund sier at formålet med konfirmasjonen er å styrke de humanistiske verdiene i samfunnet ved å gi unge mennesker hjelp til å utvikle selvstendig tenkning og etisk handling.

Antall konfirmanter fra 1992-2010 (hentet fra Human-Etisk Forbunds hjemmeside)

Arbeidsoppgave:

Finn ut hvordan Humanistisk konfirmasjon praktiseres på ditt hjemsted.

Human-Etisk Forbund

Første gang det ble arrangert Humanistisk eller Borgerlig konfirmasjon i Norge, var i 1951 i Oslo. Fra 1956 har Human-Etisk Forbund vært arrangør.  Kristian Horn (1903-1981)  var pådriveren for å starte med borgerlig konfirmasjon og for å opprette Human-Etisk Forbund som et eget livssynssamfunn. Han vokste opp i et kristent miljø på Hadeland, men ble tidlig påvirket av radikale filosofiske tenkere og brøt i ung alder med sin kristne tro. Han utdannet seg som biolog og ble ansatt i en vitenskapelig stilling ved Botanisk Laboratorium i Oslo (1947-1970).

Kristian Horn kjente godt til den mer kristendomskritiske filosofien i Europa og USA. Den hadde særlig gjort seg gjeldende fra 1700-tallet. De siste 150-årene har flere enn Kristian Horn brutt med Den norske kirke og med kristendommen og slik valgt å stå  uten kirkelig tilknytning.

Arbeidsoppgave:

I læreboka Tro som bærer. Kirkehistorie og kirkekunnskap kan du lese om kristendommens møte med nytiden. Der står det også noe om kristendommens møte med filosofisk tenkning. Hvilke filosofer er nevnt, og hva lærte de?

Kristian Horn ønsket å stifte et eget livssynssamfunn som kunne være et felles sted for de som hadde brutt med kristendommen, men som ønsket å ta vare på noen av de høytidelige ritualene som knytter mennesker sammen og som markerer viktige begivenheter i livet. Det gjelder ritualer og fester knyttet til fødsel, til starten på ungdomstiden, til ekteskapsinngåelse og til død. Han ønsket et livssynssamfunn som tok utgangspunkt i det som gjerne kalles en verdslig humanisme, hvor det ble lagt avgjørende vekt på etiske spørsmål.

Hva kjennetegner dette livssynet? Det er snakk om et syn på livet (livs-syn) som er rent verdslig og som setter mennesket i sentrum. Humanisme er avledet av det latinske ordet homo=menneske. Human betyr menneskelig. At livssynet er verdslig, betyr at det bare vil forholde seg til den naturlige verden som menneskene kan kjenne gjennom sine sanser. Mennesker som har et slikt livssyn, mener at en åndelig eller religiøs verden utenfor den naturlige verden, er noe menneskene ikke kan vite noe om. Dette kalles et agnostisk syn på religionen eller den åndelige verden. Agnostisk (a-gnosis) kommer av et gresk ord som betyr «ikke kunnskap om». Humanetikerne vil ikke benekte at mennesker kan tro på en gud eller flere guder eller på en åndelig verden bakom det synlige. Men de mener at alt det som troende mennesker sier om gud og den åndelige verden, bare er tanker og forestillinger i menneskenes hoder. Om disse gudene eller åndene virkelig eksisterer, kan man ikke vite noe om. De benekter at det finnes en form for åpenbaring som gir menneskene kjennskap til Gud og Guds vilje.

Det er først og fremst i naturvitenskapen at menneskene får kunnskap om livet og verden. Human-Etisk Forbund bygger på en form for darwinistisk utviklingsteori der mennesket kun er et ledd i en naturlig utvikling. Men mennesket har fått en enestående evne som skiller dem ut fra dyrene, og derfor står menneskene i en særstilling i verden. Det som framfor alt skiller menneskene fra dyrene, er menneskets bevissthet, evnen til å tenke, planlegge og velge,  noe som medfører at menneskene også kan være ansvarlige for sine valg. Denne evnen mener human-etikerne ligger i menneskets naturlige kropp, nærmere bestemt i hjernen. Når kroppen dør, utslettes mennesket, og det har ikke noe liv etter døden. Menneskets særstilling blant dyrene er bakgrunnen for uttrykket humanisme.

Arbeidsoppgave

1. I læreboka Tro som bærer. Kirkehistorie og kirkekunnskap kan du lese om kristendommens møte med naturvitenskapen. Kan du gjengi med egne ord spenningen mellom darwinismen og kristendommen?
2. Søk på internett for å finne flere opplysninger om Kristian Horn. Lag en liten faktabeskrivelse om ham.

Den særstilling som mennesket har i verden, gjør at mennesket får et særegent verd. Når humanetikerne skal gi uttrykk for dette, viser de gjerne til første punkt i FNs menneskerettighetserklæring:

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utrustet med fornuft og samvittighet og bør handle mot andre i brorskapets ånd.

Mens dyrene handler ut fra instinkter og vaner, kan mennesket planlegge og stille opp alternativer for handling. Mennesket er et ansvarlig moralsk vesen. Men hvordan kan menneskene da vite hva som er rett og galt? Den verdslige humanismen har avvist all tanke på åpenbaring eller guddommelig veiledning og hevder at mennesker kan bygge kun på sin fornuft, sin evne til å analysere en moralsk situasjon og  sette opp valgalternativ ut  fra tidligere erfaringer, egne eller andres.  Samtidig vil humanetikerne legge vekt på at man må ha evne til å leve seg inn i moralske situasjoner og mener at man kan ha medfølelse med personer som står i etiske valgsituasjoner. Gjennom tenkning, refleksjon og medfølelse er mennesket i stand til å avgjøre hva som er rett og galt. Menneskene trenger ingen lovbok, regelbok eller «hellig skrift» for å finne ut hva som er rett, blir det sagt. Den eneste hjelperegelen man vil trekke fram, er gjensidighetsprinsippet: Hva du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.

Arbeidsoppgave:

Hva er forskjellene mellom et verdslig og et religiøst livssyn?

Kampsaker

Human-Etisk Forbund har hatt mange kampsaker og har vært en sterk motstander av statskirken. Staten skal, etter deres mening, være religiøst nøytral og ikke knytte seg til en bestemt religion. Forbundet har i perioder ført aktive kampanjer for utmelding av statskirken.

Human-Etisk Forbund har også vært motstander av at den offentlige skolen hadde en kristen formålsparagraf og et tydelig kristendomsfag. De arbeidet tidlig for å få inn et livssynsfag som skulle være et valgfag for de som var fritatt fra kristendomsfaget. Deretter ville de at dette livssynsfaget skulle erstatte kristendomsfaget. Men slik gikk det ikke, for KRL-faget (Kristendomskunnskap med religions og livssynsorientering)   erstattet i 1997 både kristendomsfaget og livssynsfaget. Human-Etisk Forbund var en sterk motstander av denne utviklingen fordi mulighetene for fritak fra KRL-faget var så begrenset, og de gikk til rettssak mot staten fordi de ikke lenger kunne få fritak fra hele faget. Etter en lang prosess førte dette til at faget ble endret til et RLE-fag (Religion, livssyn og etikk) i den offentlige skolen.

Human-Etisk Forbund har i perioder vært preget av en sterk religionskritikk. Men ikke alle i forbundet har vært like glad for dette, for disse har ønsket en større vektlegging på det som er positivt ved livssynshumanismen. Spenningen mellom disse fløyene har vært der hele tiden. Levi Fragell (1939- ) som har vært en sentral person i Human-Etisk Forbund, har gitt uttrykk for at det må føres en mer aktiv religionskritikk. Dette har han skrevet om flere ganger.

Den internasjonale humanistbevegelsen preges igjen av sterk indre uro: En ny bølge av hissig religionskritikk bryter mot våre kyster, denne gang med utløp fra stormsentra både i USA, England og Frankrike. Svenske humanister surfer på bølgen. De norske søker ly for været. Men også her leses bøker av Richard Dawkins… (Levi Fragel i Humanist nr 1/2008).

Humanistiske seremonier i livet

Vi har allerede nevnt Humanistisk konfirmasjon som er blitt et alternativ til en kirkelig konfirmasjon. Men Human-Etisk Forbund har ønsket alternativer til dåp, til kirkelig vielse og  gravferd. Dette er viktige begivenheter i folks liv hvor slekt og venner møtes for å feire eller for å ta avskjed.

Humanistisk navnefest. Human-Etisk Forbund arrangerer en feiring av barnet hvor man ønsker barnet velkommen til verden.   Det legges vekt på at det skal være en vakker og glad seremoni preget av et humanistisk og ikke-religiøst livssyn. Foreldrene tar barnet med for at alle som er til stede, skal få hilse barnet velkommen. Barnets navn blir på denne måten «offentlig» kjent. I tillegg til en hovedtale og overrekkelse av en navnetavle, inneholder seremonien ulike kulturinnslag. Musikere spiller piano, fiolin eller et annet instrument, og det kan være diktlesing og sang av solist eller kor. I 2010 var det 2378 barn som deltok i en slik navnefest.

Humanistisk vielse. En humanistisk vielse skal være en vakker og stemningsfull seremoni som både feirer og bekrefter at to mennesker har valgt hverandre og ønsker å bygge sitt samliv på humanistiske verdier. Seremonien er et tilbud til par der minst en av partene må være medlem i Human-Etisk Forbund, og den bygger på de humanistiske verdier som kjærlighet, likeverd og gjensidig respekt. Avtalen paret inngår med hverandre og med samfunnet er juridisk bindende slik som den kirkelige vielsen er det. I 2010 var det 677 humanistiske vigslinger.

Humanistisk gravferd. Dette er en høytidelig seremoni til minne om og med fokus på den avdøde. Seremonien er uten prest eller annen kirkelig representant og uten jordpåkastelse eller annet religiøst rituale. Alt skjer på et humanistisk og verdslig grunnlag. Eventuell tale, musikk og dikt skal være i tråd med avdødes livssyn og livsløp.

Arbeidsoppgave:

1. Hvilke kampsaker har preget Human-Etisk Forbund?
2. Hva er forskjellen mellom en barnedåp og en humanistisk navnefest?
3. Hva er forskjellen på en kristen begravelse og en humanistisk begravelse?

Humanistiske kunstuttrykk

I de humanistiske seremoniene bruker man gjerne ulike kunstuttrykk i utsmykning, musikk og sang. Disse hentes fra forskjellige tradisjoner hvor den religiøse dimensjonen ikke er med, og man snakker ikke om en egen kunstnerisk uttrykksform som er spesielt knyttet til livssynshumanismen. Siktemålet er at de estetiske utrykkene i kunst, sang og musikk skal skape opplevelser omkring de rent menneskelige erfaringene i livet hvor alt tolkes verdslig uten å trekke inn noe om gud eller en åndelig verden.

Som eksempler på slike sanger kan nevnes Nordahl Griegs sang fra siste verdenskrig: «Til ungdommen» og John Lennons sang «Imagine» fra 1971.

Arbeidsoppgaver:

1. Finn fram Nordahls Griegs sang: «Til ungdommen». Du finner den på internett. Finnes det her religiøse eller kristne tanker? Hvilket syn på ungdommen kommer til uttrykk her? Hvilke moralske appeller er framtredende i sangen?
2. Finn fram John Lennons sang: «Imagine». Du finner den på internett. Hva sier den om livet? Er det noe du kan kjenne deg igjen i?

Human-Etisk Forbunds utbredelse i Norge

Human-Etisk Forbunds utbredelse og profil har i stor grad vært preget av forbundets ledere. Kristian Horn var leder fra stiftelsen i 1956 og fram til 1976. Horn var ansatt på universitet i Oslo, og hans medarbeidere kom fra det samme miljøet. Forbundet hadde den gang ikke appell hos folk flest. Det meste av arbeidet i organisasjonen ble gjort på fritiden. Til sammen var det i 1956 ca. 400 medlemmer. I 1970 var tallet økt til ca. 1000. Det som samlet organisasjonen, var først og fremst arbeidet for utbredelse av borgerlig konfirmasjon.

På 1970-tallet kom dette til å endre seg. Som registrert trossamfunn fikk de nå pengestøtte per medlem fra staten på linje med alle andre trossamfunn. Det gav forbundet en bedre økonomisk plattform, og det ble viktig å verve medlemmer. På denne tiden kom Levi Fragell inn i arbeidet, og han ble ny formann etter Kristian Horn i 1976.  Fra 1982 til 1992 hadde  han tittelen generalsekretær.  Fragell hadde bakgrunn i pinsebevegelsen og hadde i sin ungdom vært predikant. Men alt dette hadde han tatt avstand fra.

Under Fragells ledelse ble Human-Etisk Forbund preget av en rekke offentlige aksjoner. Fragell var utdannet i studentopprørets tid, og han var preget av disse studentenes måter å jobbe på. Mest kjent ble «Aksjonen ut av statskirken». Verveaksjonene gav raskt resultater, og medlemstallet steg. Dermed kunne forbundet ansette folk for å utvikle organisasjonen. I 1980 kom ordningen med Humanistisk begravelse, og fra 1988 har forbundet arrangert Humanistisk navnefest.

I 1986 passerte medlemstallet 30 000.  Nye medlemmer var særlig rekruttert fra den politiske venstresiden i norsk politikk, fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse. I 1984 stemte 42 % av medlemmene på disse partiene. Det ble da debatt innad i forbundet om Human-Etisk Forbund skulle engasjere seg politisk i spørsmål omkring medlemskap i EU, i NATO, i kampen mot atomvåpen og andre kampsaker på venstresiden i politikken. Dette ble tilslutt avvist av flertallet. Human-Etisk Forbund skulle være en livssynsorganisasjon som vektla livssynsspørsmål og ikke politikk.

I 1993 ble Lars Gunnar Lingås generalsekretær. Han var sosionom og lektor og tok en filosofisk doktorgrad. Han ønsket å dempe ned det sterke aksjonspreget som Human-Etisk Forbund hadde fått under Levi Fragells ledelse. I stedet for kritikk og angrep på kristendommen og andre religioner ønsket han mer dialog. Han sluttet i sin stilling i 1997.

I 2000 fikk Human-Etiske Forbund en ny markant generalsekretær, Lars Gule. Han var allerede en kjent samfunnsdebattant med omfattende studier i politikk med vekt på menneskerettighetsspørsmål og religionshistorie. Han hadde stillingen fram til desember 2005 og var en skarp debattant som gjorde seg gjeldende på mange områder i samfunnet. I sterkere grad enn tidligere ble nå FNs menneskerettigheter lagt til grunn for Human-Etisk Forbunds etiske tenkning og samfunnsmessige engasjement. Dermed måtte man forsvare alle menneskers rettigheter, og ikke bare kjempe for synspunkter og rettigheter som man selv likte. Dette førte til at religionsfrihet ble sterkere understreket i forbundet, noe som også innebar at trossamfunnene måtte ha rett til å drive private skoler, og at de ikke måtte tvinges av staten til ansette for eksempel praktiserende homofile. Samtidig holdt organisasjonen oppe kampen for en sekulær stat og en religionsnøytral offentlig skole.

I dag har Human-Etisk Forbund over 80 000 medlemmer og er bygd opp som en demokratisk organisasjon med fylkeslag og lokallag over hele landet. Landsmøtet er forbundets øverste myndighet.

Tenk etter:

Hva mener du kan være grunner til at Human-Etisk Forbund har vokst så mye?

Human-Etisk Forbund er en del av en større internasjonal bevegelse som heter: Den internasjonale humanist- og etikk union (IHEU). Den ble stiftet i Amsterdam i 1952 og har i dag sitt hovedkontor i London. I Norge er det bare Human-Etisk Forbund som er medlem der.

Deres langsiktige målsettinger kan samles i disse hovedpunktene:

• Å fremme en verdslig humanisme som et ikke-religiøst livssyn i hele verden.
• Å representere sekulærhumanismen i det internasjonale samfunn og organer.
• Å forsvare menneskerettigheter og sekulærhumanisters rettigheter.
• Å utvikle organisert sekulærhumanisme over hele kloden.
• Å bygge en sterk og effektiv global organisasjon.

Kampen om humanismeforståelsen

Den verdslige humanismen som vi møter i Human-Etisk Forbud, går tilbake til opplysningstiden på 1700-tallet. Ved siden av denne religionskritiske humanismen har det eksistert en religiøs humanisme helt tilbake til det gamle Hellas med filosofene Sokrates, Platon og Aristoteles – og fra den romerske tid med Cicero. I Europa fantes i middelalderen en humanisme preget av kristendommen.  Representanter for datidens humanisme var kunstnere som Leonardo da Vinci og Michelangelo og tenkere som Erasmus fra Rotterdam.

I den religiøse humanismen understrekes det at mennesket er et harmonisk, fornuftig og moralsk vesen.  Samtidig var mennesket også et åndelig vesen som stod i kontakt med en åndelig-religiøs verden. Innen kristen-humanismen ble dette forstått som menneskets kontakt med Gud. Det har vært en tendens til at man i den kristne humanistiske tradisjon har lagt betydelig vekt på menneskets iboende godhet og vilje til å gjøre det gode. Men dette har ofte møtte motstand fra kirkelige hold hvor man i større grad har understreket at menneskets er underlagt syndens kraft og fristelse, og at mennesket derfor lever i et spenningsfelt mellom det gode og det onde.

I dag er det ikke mange som kaller seg kristne humanister. Likevel vil de fleste kristne mennesker understreke at de i lys av Guds skapergjerning setter menneskets fornuft og evne til moralsk tenkning høyt. De har også høye forventninger til at mennesket både vil og kan gjøre det gode og vise ekte nestekjærlighet.

Verdslig livssynshumanisme og et naturalistisk livssyn.

Vi har tidligere pekt på at den verdslige livssynshumanismen representert ved Human-Etisk Forbund legger vekt på et darwinistisk syn på menneskets utvikling. Men darwinismen har også gitt inspirasjon til et annet livssyn som kalles naturalismen. Det er et livssyn som helt ut bygger på den moderne naturvitenskapen og de lover i naturen som vitenskapen kan avdekke.

Hva er da et menneske? Et slikt syn medfører at mennesket kun er et naturprodukt, styrt av naturens lover.

Hvor blir det av menneskets ansvar når alle valg bare er et resultat av ytre påvirkning og indre reaksjoner i hjernen?  I så fall må menneske bare gjøre det de blir påvirket til å gjøre.  Mennesket blir bare en komplisert datamaskin som er styrt av tilfeldigheter. Dette opphever mennesket evne til å velge, og tanken er aldri fri slik at man kan ta stilling til den påvirkningen man blir utsatt for.  Mennesket bærer ikke på en «åndelig» evne som kan løfte dem ut av naturlovenes styring.

Tenk etter:

Dersom mennesket bare er en komplisert datamaskin, hvem er da ansvarlig for alt det onde menneskene gjør? Dersom menneskene gjør noe godt, hvem skal man takke?

I livssynshumanismen var det fra starten av viktig å understreke forskjellen mellom dyr og mennesker. I det naturalistiske livssyn blir mennesket bare et høyerestående dyr, riktignok noe mer utviklet enn andre dyr, men helt og fullt underlagt naturlovene og evolusjonen.

På andre områder er synet sammenfallende. Det naturalistiske livssynet står sammen med livssynshumanismen i kritikken av all religion og benekter at det finnes en åndelig verden som mennesket skal eller kan forholde seg til. Noen ganger ser vi at representanter for Human-Etisk Forbund kan støtte seg til talsmenn for det naturalistiske livssynet, for eksempel på evolusjonsbiologen Richard Dawkins sin religionskritikk. Da kan det lett oppstå forvirring om hvilket menneskesyn den verdslige livssynshumanismen bygger på. Dette har skapt debatt innad i Human-Etisk Forbund, og det har skapt et uklart bilde av hva organisasjonen  egentlig mener med humanisme.

Arbeidsoppgave:

Kan du med egne ord si hva som er forskjellen mellom en verdslig livssynshumanisme og et naturalistisk livssyn?

Forskjeller mellom livssynshumanismen og kristendommen

Livssynshumanismen går, som nevnt, ikke lenger tilbake enn til 1700-tallet. De som representerte denne form for humanisme, markerte seg som klart ikke-kristen med fullstendig utelukkelse av troen på Gud. Men på enkelte områder er det en viss likhet som vi skal påpeke i det følgende.

Verden, virkeligheten og Gud

Livssynshumanismen regner ikke med at vi kan vite noe sikkert om Gud, og  tror ikke at det finnes noen åndelig verden eller noe guddommelig som menneskene kan ha kunnskaper om. Noen kan kanskje være åpne for at det finnes en gud eller en guddommelig kraft bak alt, men det kan man ikke vite. Mange livssynshumanister er i praksis ateister, noe  som betyr at de ikke tror at det finnes en gud.

Hovedgrunnen til at kristendommen tror at vi kan vite noe om Gud, er at han har åpenbart seg for menneskene. Det skjer på to måter. Den første måten kaller vi en «allmenn åpenbaring». Det betyr at Gud har åpenbart seg slik at alle mennesker kan merke at det må være en Gud bak alt det vi ser i skaperverket. Paulus skriver om det i sitt brev til menigheten i Rom (Rom 1,19-20):

19 For det en kan vite om Gud, ligger åpent foran dem; Gud har selv lagt det åpent fram. 20 Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har de fra verdens skapelse av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de ingen unnskyldning. 21 De kjente Gud, men likevel lovpriste og takket de ham ikke som Gud. Med sine tanker endte de i tomhet, og deres uforstandige hjerter ble formørket.

Men på grunn av syndefallet har mennesket vanskelig for å se det guddommelige i den skapte verden. Derfor har Gud åpenbart seg på en spesiell måte ved å tale til menneskene. Det skjedde i Israel, og vi finner det nedskrevet i Det gamle testamente. Men framfor alt har Gud handlet og talt til menneskene gjennom Jesus, som var Guds egen Sønn. Dette er omtalt i Det nye testamentet.

Mange livssynshumanister vil betrakte universet og naturlovene som evige. Men en slik teori er ikke lett å forene med tanken om at universets ble til ved en stor eksplosjon («big bang»-teorien).

I kristendommen tror man at Gud har skapt verden. Det forteller Bibelen om mange steder. Det har kirken gitt uttrykk for i den første trosartikkel:

Jeg tror på Gud fader, himmelen og jordens skaper.

Ingen kan bevise at Gud er til. Vi kristne tror det, og vi mener at det er mange gode grunner for å tro det. Fram for alt er vår tro forankret i det Bibelen sier om Jesus. Men også livssynshumanister og ateister bygger på tro. De kan heller ikke «bevise» at Gud ikke finnes,  bare tro det. Naturvitenskapen, som livssynshumanismen vil bygge på, kan kun  si noe om naturen – og ikke noe om det åndelige liv utenfor eller bakenfor naturen. Derfor blir det alltid snakk om tro . Ikke noe livssyn kan unngå å bygge på et trosgrunnlag, og det gjelder også livssynshumanismen.

Menneskesynet

Livssynshumanismen har et darwinistisk syn på menneskets utvikling – som nevnt. Mennesket er blitt til ved en rent tilfeldig utvikling – uten at noen gud har villet det. Når kroppen dør, er det bare den livløse kroppen som er igjen. Menneskets bevissthet, eller «ånd», som den gjerne kalles i Bibelen, opphører å eksistere når kroppen dør.

Kristendommen tenker helt annerledes om dette. Den kristnes bevissthet eller ånd (eller hva vi kaller den) får komme til Gud når kroppen dør. Når Jesus kommer tilbake og oppretter det evige Gudsriket, skal alle som tror, innlemmes i dette riket med nye kropper slik som Jesus fikk en kropp etter sin oppstandelse med helt nye egenskaper. Liksom Jesus stod opp av graven, slik skal alle som tror, stå opp.

Livssynshumanismen snakker om mennesket som et åndsvesen. Dette betyr at mennesket kan tenke fornuftig, det kan planlegge for framtiden og det kan gjøre bevisste valg. Også i kristendommen legges det vekt på at menneskene har slike egenskaper som skiller dem fra dyrene. Grunnen til det mener kristne er at mennesket er skapt i Guds bilde. Mennesket er et personvesen liksom Gud, og mennesket som åndsvesen betyr noe  annet og mer i kristendommen enn i livssynshumanismen.

Livssynshumanismen vil hevde at når mennesket er et åndsvesen, må det betraktes som fritt og selvstendig, og slett ikke underlagt noen gud. På en måte blir mennesket selv sin egen gud. Her tenker kristendommen helt annerledes. Gud som har skapt mennesket, vet også best hva som er til det beste for mennesket. Derfor vil vi som tror på Gud lytte til hans bud og råd. Å være fri er for den kristne å få være den man er skapt og kalt til å være.

Liksom kristendommen legger livssynshumanismen vekt på at mennesket må regnes som ansvarlig for sine valg. Men hvem er mennesket ansvarlig for? Da vil livssynshumanismen fremholde et ansvar overfor medmenneskene og overfor landets domstoler. Også i kristendommen vil vi legge vekt på det. Men vi må legge vekt på en ting til, at vi er ansvarlige for Gud. Innfor Guds domstol holder ingen mål. Derfor måtte Gud ordne med en frikjennelse, en tilgivelse som kunne gjelde for alle mennesker og for alt det gale vi mennesker har gjort og fremdeles gjør. Det var derfor Jesus kom som frelser.

Livssynshumanismen har tradisjonelt hevdet at mennesket er godt på bunnen. Man «tror på det gode i menneskene», heter det gjerne. Mennesket evner å gjøre det gode om man bare anstrenger seg tilstrekkelig. Kristendommen – med læren som syndefallet – ser mye mer realistisk på dette. Både historien og vår egen erfaring forteller om menneskelig ondskap på en måte som ikke stemmer med at «mennesket er godt på bunnen». Tenk bare på hva som hendte under 2. verdenskrig. Ikke minst lutherske kirker framhever menneskets syndighet som en grunnleggende brist i vår evne til å gjøre det rette og gode i enhver situasjon?.

Når det gjelder menneskeverdet, vil livssynshumanismen og kristendommen stå sammen om å hevde at menneskets verdi er hevet langt over dyrene. Mennesket står i en særstilling. Men begrunnelsen for dette er forskjellig.  I kristendommen er det mennesket skapt i Guds bilde som er grunnlaget for tanken om det høye menneskeverdet og tanken om at alle mennesker er likeverdige. I livssynshumanismen begrunnes dette med at mennesket er et åndsvesen med en enestående fornuft.

Humanistiske og kristne seremonier

Seremonier knyttet til viktige begivenheter i livet har alltid vært viktig for menneskene. I kirken har dåp, konfirmasjon, vielse og begravelse stått sentralt, og gjennom disse seremoniene er den kristne tro og det kristne synet på liv og død kommet fram.

Human-Etisk Forbund så den menneskelige betydningen av disse seremoniene, men de  ønsket å fjerne alt som minnet om kristen tro og tanke. Den humanistiske konfirmasjonen konsentrerte seg om humanistisk etikkundervisning.

Navngivningsseremonien ble en erstatning for dåpen, selv om dåpen har en helt annen betydning. I en humanistisk vielse blir ekteskapet regnet som en ren menneskelig ordning. Tanken om at det er en ordning Gud står bak, avvises i en slik tankegang. En humanistisk begravelse mangler ord om det kristne håpet, om oppstandelse til et evig liv. Døden markerer en absolutt slutt.

Etikken

Livssynshumanismen mener at mennesket ut fra fornuft og erfaring kan finne ut hva som er rett og galt. Også kristen etikk legger vekt på at mennesket må bruke sin fornuft og erfaring. Men det er ikke nok. Fornuften kan ta feil, og erfaringene kan være så forskjellige. Derfor må både fornuft og erfaring prøves på hva Bibelen sier om hva som er rett og godt. Det er helt grunnleggende i kristen etikk.

Vi kan likevel oppleve at kristne og livsynshumanister kan stå sammen om viktige verdier i samfunnet. Hvorfor der det slik? Det sier Paulus noe om i brevet til menigheten i Rom (Rom 2,14-15 ):

For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. 15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.

Paulus tenker at Gud som skaper berører alle mennesker slik at han legger et trykk på dem for å gjøre det gode. Erfaringene menneskene gjør med det som er godt og ondt nedfeller seg i menneskets samvittighet. Uten å kjenne Gud og Guds lov, kan allikevel menneskene gjøre det som er rett og godt.  Men de gjør det ikke alltid!

Når vi kommer til viktige etiske spørsmål i dag, så viser det seg at mange livssynshumanister bryter med kristen etikk. Det gjelder abortspørsmålet, aktiv dødshjelp og kristen seksualmoral. Det må kunne sies at respekten for menneskelivet har smuldret noe opp både ved livets inngang og utgang.

Fra et kristent ståsted må vi kunne si at livssynshumanismens etikk er for mager, for lite konkret, og føyer seg for lett etter det som er populært å mene i dag. Gjensidighetsprinsippet er godt så langt det rekker, men blir for uklart som avgjørende basis for moralen. Selv om man føyer til FNs menneskerettskonvensjoner, blir det likevel for tynt. Hva med alle de gode holdningene Bibelen pålegger oss? Vi kan nevne holdninger som kjærlighet, omsorg, ærlighet, trofasthet, tillit, tilgivelse, respekt, ydmykhet, utholdenhet, og mange flere.

Arbeidsoppgaver:

1 Hvorfor tror ikke livssynshumanismen på en gud?

2 Hva betyr det å være et «åndsvesen» etter livssynshumanismen og etter kristen tenkning?

3 Diskuter påstanden: Mennesket er godt på bunnen.

4 Hva er forskjellene mellom Human-Etisk Forbund sine ritualer og kirkens ritualer ved viktige begivenheter i livet?

5 Hvordan vil livssynshumanismen begrunne hva som er rett og galt?

Publisert med tillatelse © NLA Forlaget