Kongens nei

Sammendrag:

«Kongens nei» skildrer de dramatiske dagene da nazi-Tyskland invaderte Norge i 1940. Vi følger kong Haakon VII og kongefamilien som blir drevet på flukt. Kongen må ta en krevende avgjørelse: Skal han akseptere Tysklands krav? Et ja fra kongen ville avsluttet en krig de uansett var dømt til å tape. Et nei ville sette mange norske liv i stor fare.

Bakgrunn:

Kong Haakon VII har blitt et symbol på den norske motstanden mot Tyskland under 2. verdenskrig. Filmen er regissert av Erik Poppe og baserer seg på boken ved samme navn av Alf R. Jacobsen. Den har fått strålende anmeldelse i norsk presse, og er Norges kandidat i kampen om å bli beste ikke-engelskspråklige film under Oscar-utdelingen.

– «Kongens nei» er en film med solide og visjonære filmatiske kvaliteter i alle ledd, og et sjeldent velbegrunnet og treffende valg av skuespillere i alle nøkkelroller bidrar sterkt til fortellingens grunnleggende gjennomslagskraft, sier Oscar-komiteens leder Sindre Guldvog til Filmweb.no.

Spørsmål til samtale:

1. Hva gjorde mest inntrykk på deg i filmen, og hvorfor?
2. «Kongens nei» gjenforteller en historisk hendelse. Hvor godt kjente du til historien fra før? Er dette en troverdig gjengivelse?
3. Hvordan blir Kong Haakon fremstilt? Hvilke hensyn må han ta i avgjørelsene sine? Hva får vi vite om Kong Haakon sine meninger underveis i filmen?
4. Det tyske sendebudet Bräuer strekker seg langt for å få slutt på krigshandlingene og finne en fredelig løsning. Sekretæren konfronterer ham og sier: «Du er ikke diplomat, men soldat. Hvem som helst kan være diplomat med en pistol mot hodet til motstanderen.» Hva tror du hun mener med dette?
5. Kong Haakon takker menig Seeberg for innsatsen. Seeberg svarer: «Alt for kongen». Kong Haakon svarer «Nei. Alt for Norge.» Hva tror du han mener med det? Hva tror du Kong Haakon ser som sin dypeste forpliktelse?
6. «Det finnes alltid andre løsninger, men er de riktige?» spør Kong Haakon. Hvis han hadde sagt ja, og overgitt Norge til Tyskland, ville mange liv blitt spart. Norge var dømt til å tape krigen uansett. Hva er begrunnelsen hans for å si nei? Er du enig eller uenig? Hvorfor?
7. Tidlig i filmen er kongefamilien enig om at «Vi ikke må komme på feil side». I ettertid er vi enige om at de valgte riktig side. Men hvordan kan man vite hva som er riktig? I nazi-Tyskland mente mange at det de gjorde var moralsk riktig. Hvilken begrunnelse har vi for å si at de tok feil?
8. Filmen reiser grunnleggende moralske spørsmål. I kristent trosforsvar begrunner man Guds eksistens blant annet med det moralske argument (Se Reasonable Faith sin presentasjon her). Slik lyder argumentet:

1) Uten Gud finnes ikke objektiv moral.
2) Objektiv moral finnes.
3) Derfor finnes Gud.

Det ene premisset i argumentet er at «objektiv moral finnes». At noe er objektivt, betyr at det er sant, uavhengig av hva folk måtte tenke, føle og mene. Påstanden «Galdhøpiggen er Norges høyeste fjell» er sann selv om andre liker Glittertind bedre.

Er du enig i at det finnes objektiv moral? Kan man si at handlingene til Nazi-Tyskland var «objektivt umoralske», selv om de selv mente det var rett?

Videre sier argumentet at «uten Gud finnes ikke objektiv moral.» I det kristne livssynet er Gud selv målestokken for hva som er godt. Uten Gud må moral vurderes utifra personlige meninger eller flertallets mening – og da er den ikke objektiv. Så hvis man først har gått med på at objektiv moral finnes, er også Gud nødt til å eksistere. Er du enig i dette? Er dette et godt argument for Guds eksistens?

Morten Marius Larsen

© Damaris Norge AS

Mal for filmanalyse
Artikkel fra Snakkomtro.no finner du her.