SAMTALEGUIDE: «Hunger Games» er blitt et fenomen sammenlignbart med «Harry Potter»- og «Twilight»-seriene. I film nummer to, «Catching Fire», må Katniss igjen kjempe for sitt eget liv og livet til dem hun har kjær.
Trailer:
Advarsel: avslører sentrale deler av handlingen
Sammendrag
Katniss Everdeen (Jennifer Lawrence) har vunnet Dødslekene, den brutale TV-sendte konkurransen som er designet for å holde Panems undertrykte innbyggere under kontroll. Hun klarte til og med å få Peeta (Josh Hutcherson) ut i live, under påskudd av å være forelsket i han. Men nå, når de to gjør seg klare for en seiersturné i distriktene, er de virkelige lekene i ferd med å begynne.
President Snow (Donald Sutherland) prøver å slukke den revolusjonære gnisten som Katniss sitt krumspring i konkurransen tente. I et illevarslende besøk til Katniss krever han at hun må bli statens nikkedukke og spille rollen som takknemlig vinner, ellers vil hun måtte være vitne til at at vennene og familien hennes lider. Til og med den minste antydning til opprør – inkludert det stadig nærmere forholdet til sin gamle venn Gale (Liam Hemsworth) – vil få forferdelige konsekvenser.
Når disse truslene viser seg å være utilstrekkelige, klekker Snow og hans høyre hånd Plutarch Heavensbee (Philip Seymour Hoffman) ut en plan for å ødelegge både Katniss og det hun står for: Sammen med en gruppe tidligere vinnere av Dødslekene vil hun måtte vende tilbake til arenaen.
Bakgrunn
Den første Hunger Games-filmen ble et verdensomspennende fenomen, og sendte skuespiller Jennifer Lawrence inn på Hollywoods A-liste. Filmversjonen var basert på den første boken i Suzanne Collins sin bestselgende trilogi, og oppfylte håpet om at Hunger Games kunne fylle tomrommet etter at Harry Potter– og Twilight-seriene var fullførte.
Når de skulle i gang med den andre delen i serien (mens den tredje boka, Mockingjay, deles i to for å utgis i 2014/2015) var filmskaperne fast bestemt på å «fortsette å ta kreative sjanser». Den andre filmen både utvider Panems visuelle skala og utdyper Katniss’ indre uro. Produsent Nina Jacobson forteller:
«Vi synes det er veldig spennende i denne filmen å gå videre med Katniss’ utvikling som karakter. Vi ser henne vokse til en som i mye større grad er herre over sin egen skjebne, i motsetning til en brikke i andres agenda. Vi ser en etisk og sosial samvittighet våkne i henne, og likevel ser vi samtidig også den veldig menneskelige motviljen hun føler mot å bli en helt, når alt hun av hjertet egentlig ønsker er å dra hjem.»
Jennifer Lawrence bemerker at byrden på hennes karakter sine skuldre har blitt tyngre. «Katniss blir veldig bevisst på alle menneskene som følger med på henne, som er avhengige av henne, og dette blir alt veldig virkelig for henne. Hun føler at hun må velge mellom å redde sin familie og å kjempe for sitt folk.» De fysisk krevende stuntene i filmen gjorde at Lawrence måtte gjennomgå intensiv trening, og finpusse sine ferdigheter i bueskyting og terrengløping.
Francis Lawrence (I Am Legend) erstattet Gary Ross fra første film ved regissørroret. Produsentene ble imponert over hans innsikt i karakterene og hans visjon for å utvide historien. Selv om han bemerket at Catching Fire er «den mest teknisk kompliserte filmen jeg noen gang har laget», gjorde Lawrence likevel den emosjonelle kjernen i historien til sitt fokus. Han jobbet med Suzanne Collins for å gi den siste finpussen til Simon Beaufoy og Michael deBruyns sitt manus, og bemerker at forfatteren ga et unikt bidrag til prosessen. «Det vil aldri være noen som kjenner disse karakterene og Panems verden så godt som Suzanne.»
The Hunger Games: Catching Fire hadde premiere på kino i november 2013. Anmeldelsene var stort sett positive, med lovord om filmens effektfulle action-sekvenser, dypere utforsking av temaene, og sterke sentrale skuespillerprestasjoner.
Spørsmål til samtale
1. Likte du filmen, og hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan er den sammenlignet med den første Hunger Games-filmen (2012) og med boken den er basert på?
2. Hvordan ga filmens utseende, inkludert omgivelser, kostymer og sminke, hjelp til å kommunisere hvordan verdenen Panem er? Hva er noen av den virkelige verdens referansepunkter for disse designene, og hvorfor kan filmskaperne ha valgt disse referansene?
3. The Hunger Games: Catching Fire er den andre filmen i en serie på fire. Etter din mening, hvor godt lykkes den som enkeltstående historie? Hvor godt lykkes den som en del av det større bildet? Hva er de spesielle kreative utfordringene ved å lage en film som er del av en lengre serie?
4. Hvordan vil du beskrive Katniss’ følelsesmessige tilstand i starten av filmen? Hva er hennes håp, frykt og prioriteringer? Hvordan forandrer disse seg i løpet av fortellingens gang? Hvordan forandrer hun seg som person?
5. Hvordan reagerte du på det romantiske valget Katniss står overfor, og på hennes motstridende følelser når det gjelder Gale og Peeta? Hvor vesentlig er romantikk for historien? Hva drar henne mot hver av dem, og hvem av dem tror du ville være det beste valget for henne?
6. Hvordan reagerte du følelsesmessig på Lekene i seg selv? Hvordan skiller Kvartallekene seg fra Lekene i den forrige filmen, og hvordan påvirket deltakernes karakterer reaksjonen din? Hva er den mest fryktinngytende siden ved Lekene for deg, og hvorfor?
7. Hvordan er Panem sammenlignet med virkelige totalitære stater? Hvordan forblir president Snow ved makten, og hvordan går han til verks for å kontrollere befolkningen? Hvor viktig er straff og rå styrke i denne typen scenario, og hvor viktig er mer subtile, ideologiske maktmidler?
8. “Vi trenger ikke å ødelegge henne, bare imaget.” – Plutarch Heavensbee
Hvordan satiriserer Catching Fire forestillinger om image og berømmelse? Hvilke poeng må den få fram når det gjelder medias makt, og hvordan kan framstillingen den gir av reality-TV relateres til vår egen verden? Hvilke sider ved den menneskelige natur mener du at reality-TV appellerer til?
9. «Hun er ikke den de tror hun er. Hun prøver bare å redde sitt eget skinn.» – President Snow
I hvilken grad har Snow virkelig forstått Katniss her? Er hun først og fremst interessert i å holde liv i seg selv, i rettferdighet, eller i noe annet? Vil du definere henne som en ekte heltinne, og hvorfor, eller hvorfor ikke?
10. Er Catching Fire moralsk ansvarlig i sin framstilling av vold og menneskelig ondskap? Hvorfor er så mye Hollywood-underholdning fokusert på vold, og er dette en negativ ting i seg selv? Reflekterer denne volden samfunnet vårt, former den det, eller begge deler?
11. Akkurat som de velstående innbyggerne i Capitol inviteres vi til å se Lekene utspille seg til underholdning for oss. Er det en moralsk dimensjon bare ved det å være blant publikum til Catching Fire? Blir vi moralsk medskyldige når vi betaler for å se mennesker – selv fiktive mennesker – drepe hverandre?
12. Hvordan blir temaer som offer og uselviskhet utviklet i Catching Fire? Hvorfor er Katniss så desperat etter å redde Peeta, og hvorfor er de andre karakterene så desperate etter å redde henne? Hvilken verdi gir samfunnet vårt uselviskhet, og hvor – om i det hele tatt – ser vi det?
13. Er ekthet i det hele tatt mulig i Katniss’ samfunn, eller i vårt eget? Hvilken innvirkning har det på oss å late som om vi er noen vi ikke er, eller å presentere et image? I en image-dynket, overflate-besatt verden, hvilken innflytelse kan sårbarhet og sannhet ha?
Alle foto: Lionsgate, 2013.
Av: Sophie Lister
Til norsk ved Ingebjørg Hitland, frivillig medarbeider i Damaris Norge
Sjanger: Action/Drama
Regissør: Francis Lawrence
Manus: Simon Beaufoy og Michael Arndt, basert på en roman av Suzanne Collins
I rollene: Jennifer Lawrence, Josh Hutcherson, Liam Hemsworth, Elizabeth Banks
Distributør: Nordisk Film Distribusjon AS
Aldersgrense: 11 år