The Judge

SAMTALEGUIDE: Spørsmål til samtale knyttet til «The Judge», med Robert Downey Jr. og Robert Duvall i hovedrollene.

Trailer:

Advarsel: avslører sentrale deler av handlingen

Sammendrag

Den fremadstormende advokaten Hank Palmer (Robert Downey Jr.) har bygget sitt rykte på å lykkes med å forsvare de skyldige. Med sin evne til kyndig å håndtere loven kan Hank vinne sakene til selv de mest skyldige kriminelle, gitt at de kan betale riktig pris. Når han drar tilbake til hjembyen sin etter morens død blir han gjenforent med familien han hadde glidd bort fra, og det blir tydelig at Hank sitt suksessrike image skjuler et skrantende ekteskap og en dyptliggende lengsel etter sin fars, Joseph Palmers (Robert Duvall) anerkjennelse. En dramatisk utvikling gjør at Hank ikke kan stikke fort av tilbake til storbyen slik han ønsket. I stedet står han overfor sin mest utfordrende rettssak så langt.

I mange år har Joseph vært byens dommer med et urokkelig engasjement for å opprettholde loven. Nå befinner han seg selv på tiltalebenken og står overfor en drapstiltale som gjelder en natt han knapt kan huske. Hans beste mulighet for å vinne ligger i sønnens ekspertise. Men vil han hyre inn Hank, hans fleksible moral tatt i betraktning? Vil Joseph huske hva som skjedde den skjebnesvangre natten? Og kan far og sønn noen gang reparere sitt ødelagte forhold?

Bakgrunn

David Dobkin er mest kjent for å ha regissert komedier som Wedding Crashers (2005) og Fred Claus(2007). Med The Judge vender han tilbake til den dramatiske sjangeren som først inspirerte han til å begynne med film. Fortellingen har sin opprinnelse i Dobkins personlige erfaring:

«Forholdet mellom meg og min mor var veldig giftig. Jeg var redd for henne store deler av tiden, og det som skjedde var at da hun ble syk var jeg plutselig i en posisjon der jeg ville bli nødt til å være nærmere henne. Fysisk nærme, noen ganger; følelsesmessig, mer åpen og tilgjengelig, og den nærheten skremte *** av meg. Helt plutselig innså jeg at jeg ville bli nødt til å være forelder for min forelder, noe som var en annen bit i puslespillet som ikke hadde falt meg inn.» [1]

En uke etter at moren gikk bort begynte han å «skissere historien om en familie som mister moren, og mennene i familien er liksom knuste, som glasskår som blir dratt inn i et vakuum» [2]. Når førsteutkastet til manuset var skrevet la Dobkin det fram for Robert Downey Jr. og hans kone, produsenten Susan Downey, som ble med på laget etter kort tid.

Dobkins stilmessige visjon for The Judge minnet om film fra forgangne år: «vi ønsket å lage en film der det føltes som om skuespillet, bildet og selve fortellingen var fra en klassisk tid. Jeg ønsket at det skulle føles som om denne filmen en gang var en stor amerikansk roman» [3]. Selv opptaksmetoden var i tråd med dette, for selv om nåtiden forventer digitale opptak ble opptakene til The Judgeutelukkende gjort på film. Dobkin tror at denne friheten til å unngå digital skyldtes at den prisbelønte Janusz Kaminski (Schindlers Liste, 1993; Saving Private Ryan, 1998) var filmfotograf. Han ble helt overveldet av Kaminskis ekspertise:

«Han er helt unik og ser på lys forskjellig fra alle jeg noen gang har jobbet med. Han er bare så dypt begavet. Av og til var det noe jeg virkelig ønsket å filme, men så skjønte jeg at det ikke ville bli et fint bilde. Han kunne alltid finne en måte å gjøre lyssettingen på og gjøre komposisjonen bedre enn den var. Han er en maler, skjønner du? Lyssetting er maling.» [4]

Når det gjaldt rollebesetningen i The Judge sier Dobkin at filmen fra starten av ble skrevet med Robert Downey Jr. (Iron Man, 2008; Sherlock Holmes, 2009) i tankene: «Karakteren var i veldig stor grad han fra starten av. Personligheten hans og den typen karakter var alltid en naturlig del av det» [5]. Dobkin mener at de «virkelig traff» [6] med Robert Duvall (Apokalypse Nå, 1979; Gudfaren, 1972) i rollen som dommer Joseph Palmer. Duvall syntes Joseph Palmer var en krevende rolle å spille:

Det var mange utfordringer hele veien; jeg mener, karakteren min var syk, han var inkontinent og du vet det var en daglig utfordring, men jeg liker sånt. Du må finne alle de komplekse følelsesmessige tingene, fra hjertet, det må komme fra deg, det kan ikke komme fra en kilde eller idé utenfra. [7]

Downey sier at The Judge kan sees som «et drama fra rettssalen, eller en far-og-sønn-historie», og forklarer at begge disse er «prøvesteiner som gjør at publikum kan være en av skuespillerne» [8]. Han bemerker også at ved visninger av filmen gikk folk derfra mens de sa: «Jeg vet at den heter The Judge, men det der er moren min» [9]. Dobkin tror at publikum vil kjenne godt igjen de familierelaterte temaene:

«Jeg tror at uansett hvilket forhold du har til familien din, uansett hvor suksessrik du er, så har vi alle våre sorger. Vi deler alle erfaringen av tid som er tapt, og det å flytte hjemmefra, å komme tilbake og å måtte re-evaluere hvem vi er, og så mye av filmen har med det å gjøre – følelsen av å ønske å gjøre foreldrene våre glade. Jeg tror veldig mye av det er veldig universelt. Opplevelsen som familie er noe utfordrende som vi alle sliter oss gjennom, selv om det ikke er så ustabilt som det blir portrettert i filmen. Det jeg har erfart med publikummene så langt er at det er en veldig rensende opplevelse for folk. […] Vi vil alle måtte leve med å se våre foreldre bli eldre og dø, og gjennom det de tenker tilbake på kan vi sette sammen våre egne liv innenfor den delen av vår historie, vårt kapittel. Det er en overgangsrituale-film som handler om den typen øyeblikk.» [10]

The Judge kom på kino i oktober 2014 og fikk blandet mottakelse av kritikerne. Mange kritikere følte at historien var ganske klisjéaktig, og Empire oppsummerte den som «en småpinlig blanding av en mørk flyplass-roman og familie-melodrama for mannfolka» [11]. Skuespillet til Robert Downey Jr. ble rost; The Independent skrev at «Han er en virtuos karakterskuespiller som her viser sin evne til å skifte på et øyeblikk fra komisk nonchalanse til sarkasme, og fra skyldfølelse og sorg til et barns hengivenhet overfor sin far.» [12]

Spørsmål til samtale

1. Hva var din første reaksjon på filmen? Likte du den, og hvorfor/hvorfor ikke? Hva syntes du var spesielt interessant ved den?

2. «Det er mye humor der. Det er en veldig underholdende og gøy film, men den har drama og den har følelse, og den har en dyp emosjonell bevegelse i seg.» [13] – David Dobkin
Hvordan er samspillet mellom humor og følelse i filmen? Etter din mening, hvor godt lykkes filmen i å balansere underholdning og følelse? Var det noen spesielle scener der kombinasjonen av disse utmerket seg, og i så tilfelle hvorfor?

3. «Jeg så på han [Mark Blackwell] og så deg, den samme dumdristigheten, den samme egenrådige ulydigheten… Jeg ønsket at noen skulle hjelpe han slik jeg ville ha ønsket at noen skulle hjelpe min gutt.» – Joseph
Hva synes du om forholdet mellom Hank og Joseph Palmer? Hvordan ble det påvirket av Mark Blackwell (Mark Kiely)? Hvilke scener mellom Hank og Joseph syntes du var mest gripende? Hvordan endres forholdet mellom dem i løpet av filmen?

4. «Du er bare en gutt fra Indiana som kommer til å gjøre hva som helst som må til for å late som om det ikke er sant.» – Sam (Vera Farmiga)
Hva tenkte du om karakteren Hank? Hvordan har han reagert på småby-oppdragelsen sin? Hva tenkte du om måten han behandler datteren, kona og brødrene sine på?

5. «Jeg har nok av respekt for loven, jeg har bare ikke ærefrykt for den, jeg blir ikke hindret av den.» – Hank
Hva mener Hank om loven, og hvordan gjør han filosofien sin om til praksis? Hvordan skiller hans syn seg fra det faren hans og andre advokater i filmen har? Hvorfor har Hank og Joseph sine helt spesielle syn på rettssystemet? Endrer en eller begge syn på loven i løpet av filmen, og hvorfor eller hvorfor ikke?

6. «Jeg liker hvordan han håndhilser på meg mens han klemmer alle andre. Denne familien er et *** Picassomaleri.» – Hank
Hvordan presenterer The Judge Palmer-familien, og hva ser ut til å ha bidratt til problemene i forholdene dem imellom? Hvordan hjelper Dales (Jeremy Strong) hjemmevideoer med å få en forståelse av familien? På hvilke måter kan vi si at Palmer-familien er en «typisk» familie? Hvilke råd kunne vårt samfunn foretrekke når det gjelder ødelagte familieforhold?

7. Hank: Har du lyst til å vinne?
Joseph: Ja, men jeg er nødt til å bo her.
Hank: Du er umulig å forsvare.
Hva kan Joseph mene med det han sier her? Hvordan kan det å vinne rettssaken påvirke dagliglivet hans? I hvilken grad kan det å bli kjent uskyldig sidestilles med å være uskyldig i samfunnets øyne?

8. «Jeg fulgte etter deg ned hit fordi jeg tenkte at hvis jeg ikke gjorde det ville noen slippe unna med mord.» – Dwight Dickham (Billy Bob Thornton)
Hvordan vil en advokat kunne balansere sine egne moralske prinsipper mens han/hun forsvarer en kriminell? Hva er Hank sin tilnærming til dette? I hvilken grad kan han etter sin beste evne forsvare kriminelle og samtidig oppmuntre til moralsk rettferdighet?

9. «Du står i en av de siste store katedralene i landet som er bygget på premisset om at du er ansvarlig for dine handlinger.» – Joseph
Er vi alle fullt ut ansvarlige for alle våre handlinger, og hvis ikke, hva slags andre faktorer bør tas med i betraktning? Hvilket syn på vårt moralske ansvar gir filmen sin støtte til? Er vårt rettssystem bygget på noen andre prinsipper, annet enn selvets ansvar?

10. Hank: Tror du det er noe annet etter at vi dør?
Joseph: Du spør om jeg tror på Gud?
Hank: Gjør du?
Joseph: Jeg er 72 år gammel og har kreft i fjerde stadium, har jeg noe valg?
«Jeg vil heller dø i fengsel enn å bli husket på den måten; en inkompetent, gammel mann.» – Joseph
Hvordan framstiller The Judge opplevelsen av å takle en aldrende forelder? Hvordan påvirker dødsfallene til Mary og Joseph familien deres og folk i småbyen? Hvorfor er Joseph så opptatt av det å etterlate seg en arv, og hva slags arv ønsker han at det skal være? Hva kan være grunnen til at folk i vårt samfunn ønsker å bli husket etter døden, og hvordan går de fram for å oppnå dette?

11. «Jeg tror at loven er det eneste som gjør alle mennesker like.» – Dickham
På hvilken måte «gjør loven folk like», og på hvilken måte gjenspeiler loven vår iboende likhet? Hvor godt lykkes loven i å gjøre likhet til en virkelighet i vårt samfunn? Hva annet kan hjelpe til med å frambringe sann likhet?

12. Joseph: Du er.
Hank: Jeg er hva?
Joseph: Det spørsmålet du stilte meg om hvem som er den beste advokaten.
Hva er det Hank lengter etter fra sin far, og hvorfor er ikke Joseph i stand til å gi det til han før helt på slutten av livet sitt? I hvilken grad kan vi bli tilfredsstilt av vår families anerkjennelse? Hvor kan vi ellers søke anerkjennelse, og vil denne anerkjennelsen gi oss åndelig tilfredsstillelse?

Av Hannah Rowe, bearbeidet og oversatt til norsk av Ingebjørg Hitland, frivillig medarbeider i Damaris Norge.

Mal for filmanalyse