Wild

SAMTALEGUIDE: Cheryl Strayed, som spilles av Reese Witherspoon, legger ut på en tøff vandring i nesten 100 dager alene. Hun håper på å oppdage sitt «beste selv» og få orden på livet sitt igjen.

Av Rachel Helen Smith (Damaris England)

Oversatt til norsk av Ingebjørg Hitland

Sammendrag

NB: avslører sentrale deler av handlingen

Cheryl Strayed føler seg fortapt. Hennes elskede mor er død, ekteskapet hennes har gått i stykker, og hun har søkt tilflukt i heroin. Det er slik som vennene hennes forsøker å fortelle henne: hun har stø kurs mot selvødeleggelse. I et øyeblikk når hun er særlig langt nede gjør hun et drastisk valg: hun vil gå Pacific Crest Trail (PCT) alene. Ved å velge å «gi seg selv tilgang på skjønnhet» håper hun at hun kan finne sitt «beste selv» og oppdage en måte å få orden på livet sitt igjen på.

Ikke bare er PCT en av Amerikas tøffeste ruter å gå, Strayed har også liten erfaring med villmarken. En ung kvinne, alene, kun utstyrt med en «monster»-ryggsekk og sin egen besluttsomhet, setter avgårde for å overleve tre måneder og gå 1600 kilometer. På veien møter hun ulike mennesker som hjelper henne å se sitt eget liv på forskjellige måter. Men det er de mange timene tilbragt alene som gjør at hun kan konfrontere sin egen sorg, skyldfølelse og smerte. Vil hennes evne til å holde ut fysisk motgang til sist gi henne muligheten til å gjøre det samme i sitt følelsesliv?

Bakgrunn

Wild begynte som Cheryl Strayeds minner fra sitt 94-dagers-forsøk på å gå den amerikanske PCT-ruten, helt alene. Hun ga ut sin emosjonelle beretning i bokform i 2012, og den ble umiddelbart en bestselger i USA. En av de første leserne var skuespillerinnen Reese Witherspoon (Walk the Line, 2005). Witherspoon var i ferd med å danne sitt eget filmselskap og ble øyeblikkelig slått av Strayeds sterke historie. Hun sier: «Jeg leste første halvdel av boken på en flytur og tårene bare rant. Etterpå kunne jeg bare ikke vente med å vende tilbake til boken, og jeg leste resten på flyturen tilbake. Jeg sa: ‘Jeg vet ikke hvem Cheryl Strayed er, men jeg trenger nummeret hennes med en gang.’»

Witherspoon ringte faktisk Strayed og spurte om å få opsjon på filmrettighetene. Sammen med produsentene Bruna Papandrea og Bill Pohlad begynte hun å videreutvikle boken for kinolerretet uten å endre den intense, emosjonelle historien som utgjorde kjernen. De henvendte seg til den britiske roman- og manusforfatteren Nick Hornby (An Education, 2009), som forteller at boken umiddelbart appellerte til han:

«Jeg tror at det virkelig store var råheten – i smerten, tapet og reisen i seg selv; ensomheten; og i tillegg Cheryls urokkelige fornemmelse av at dette sprø prosjektet på en eller annen måte ville gi resultater. Der er en slags magi i boken også… Og der er forsoning, selvfølgelig. Vi leter alle etter det.»

De trengte også en regissør som kunne takle både de fysiske og de emosjonelle sidene ved filmen, og de henvendte seg derfor til Jean-Marc Vallée (Dallas Buyers Club, 2013). Hans egne personlige erfaringer gjorde at han kjente seg igjen i historien, og han sier at han følte seg «heldig … som sto til tjeneste for en utrolig historie som skulle fortelles til verden: Cheryl Strayeds historie som ydmykt minner oss om at selv om livet kan være tøft og fælt kan vi alltid gi oss selv tilgang på skjønnheten.» Vallée og Hornby tilbrakte to måneder med å jobbe med manuset sammen, og la inn visuelle metaforer for Strayeds indre reise.

Vallée jobbet sammen med filmfotograf Yves Bélanger (Dallas Buyers Club, 2013) og valgte en minimalistisk stil med naturlig lys og håndholdte digitale kameraer. Filmen ville uunngåelig kreve at hovedrolleinnehaveren var til stede i nesten hver eneste scene. Witherspoon bestemte seg for å ta rollen selv, til tross for at den var fysisk krevende. Hun sier:

«Det var ekstremt utfordrende på alle plan, og mye mer fysisk utfordrende enn jeg noen gang hadde regnet med. Det var klatring opp en fjellside, balansering mens en krysset elver, trasking gjennom snø i brysthøyde og fall uti en iskald elv. Jeg hadde ingen anelse om at det skulle bli så vanskelig som det faktisk var. Men det var også veldig, veldig givende.»

Witherspoon og Strayed brukte mye tid på å bli kjent med hverandre før opptakene begynte, og Strayed tilbrakte også tid på filmsettet. Witherspoon skal ha gått så opp i rollen at hvis noen ropte «Cheryl» svarte de begge samtidig.

Filmen ble spilt inn i naturlige omgivelser, hovedsakelig i Oregon og i Mojave-ørkenen i California.

Ved utgivelsen mottok filmen positive anmeldelser som fokuserte på regien og på Witherspoons prestasjon. Rotten Tomatoes (samleside for anmeldelser) ga den 90% i rating, og oppsummerte slik: «Den er sterkt rørende og har emosjonell gjenklang, og i Wild utnytter regissør Jean-Marc Vallée og stjernen Reese Witherspoon sine respektive talenter maksimalt».

Spørsmål til samtale

1. Likte du filmen, og hvorfor/hvorfor ikke? Hvilke øyeblikk synes du skilte seg særlig ut?

2. Manusforfatter Nick Hornby er kjent for sin kjærlighet til musikk. Hva synes du om måten musikk og stillhet var brukt på i filmen? Hva, om noe, bidro lyd med når det gjelder det generelle inntrykket av filmen?

3.  Hvorfor trekkes vi mot filmatiske skildringer av ensomme reiser?

4. Hva synes du om filmskapernes avgjørelse om å vise Cheryls fortid i en serie flashbacks? Hvor godt lykkes de med å formidle volden i oppveksten hennes og sette det opp mot skjønnheten i omgivelsene rundt henne? Var det noen punkt i filmen som du synes var forvirrende, og i så tilfelle hvorfor?

5. Hvilken rolle spilte Cheryls mor i filmen? Hvorfor tror du Cheryl reagerte på sorgen sin slik hun gjorde? Hvorfor var det så viktig for henne å være «kvinnen moren hennes oppdro henne til å være»?

6. Var det noen øyeblikk i filmen som du synes var morsomme, og i så tilfelle hvilke? Hvordan klarte filmskaperne å lage komikk når handlingen var så intenst fokusert på en enkelt, plaget karakter? Hvordan fungerer komikk i filmer som generelt sett ikke forteller morsomme historier?

7. Følte du at du kjente deg igjen i Cheryl på noe punkt i filmen, og på hvilke måter? Hvorfor tror du Cheryl blir så fast bestemt på å ikke gi opp, og å fullføre turen? Hvor får mennesker som forsøker seg på lignende oppgaver utholdenheten sin fra?

8. «She died a famous woman denying / her wounds / denying / her wounds came from the same source as her power. » – Adrienne Rich, The Dream of a Common Language

Hvorfor tror du Cheryl finner slik trøst i poesi? Hun signerer turbøkene med sitater fra kjente poeter. Ved å gjøre dette, hva slags utsagn kommer hun med til de som finner dem? På hvilke måter kan poesi gi ord til inspirasjon og trøst for mennesker i alle slags livssituasjoner?

9. Hvor viktig var det for historien at det var en kvinnelig hovedperson? Hvordan, om i det hele tatt, påvirket dette måten du reagerte på filmen på? I hvilken grad påvirker Cheryls kjønn måten hun blir behandlet på av andre karakterer i filmen? Cheryl sier at hun er fornøyd med å bli omtalt som «feminist» – hva tror du hun mener med dette?

10. Hva har filmen å si oss om vårt forhold til naturens verden? Hvorfor appellerer tanken på villmarken eller avsidesliggende steder så sterkt til oss?

11. «Jeg er en jente som sier ja istedenfor nei.» – Cheryl

Hva gjør at Cheryl tyr til stoff og sex? Hva synes hun om valgene hun gjør? Hvordan reagerte du på disse valgene? Hvorfor kan en fottur hjelpe henne til å tilgi seg selv og gå videre?

12. «[Når karakterer som Cheryl drar av sted] gjør de ikke det til gode for menneskeheten, selv ikke til gode for en annen person. Deres eneste mål er å oppmuntre seg selv … De ser på fjell og skoger, men de tenker på seg selv.» – Nicholas Barber i The Guardian

I hvilken grad er Cheryls reise noe hun unner seg selv? Gagner den andre mennesker også, og i så tilfelle på hvilke måter? Gjør det noe om hovedpersonene i disse historiene tenker på seg selv og bruker naturen som botemiddel for sin fortvilelse?

13. «Det var en enorm fysisk bedrift … men det var også i veldig stor grad en åndelig reise.» – forfatter Cheryl Strayed

På hvilke måter kan Cheryls reise beskrives som åndelig? Hvordan endrer hennes tilnærming til den åndelige sfæren seg i løpet av filmen? På slutten beskriver hun hvert individuelle menneskeliv som «gåtefullt, ugjenkallelig, hellig» – hva tror du hun mener med dette?

14. «Det blir … en reise der hun oppdager seg selv og ser livet i øynene og stiller seg selv alle de vanskelige spørsmålene. Men det er også en forsoningsreise – det er tingen.» – Vallée

Hvilken rolle spiller forsoning i avslutningen på filmen? Er du enig med manusforfatter Nick Hornby i at vi alle leter etter forsoning, og hvorfor/hvorfor ikke? Hva gjør at Cheryl finner forsoning – og er denne muligheten åpen for de av oss som sannsynligvis ikke vil gjennomføre et lignende drastisk eventyr?

Med mindre annet er oppgitt er alle sitater fra produksjonsnotatene til Wild

Mal for filmanalyse