Undervisningsressurs om det ondes problem og personlig ansvar. Filmen kan selvsagt også brukes inn i undervisning om menneskeverd i KRLE-faget og i samfunnsfag (2.verdenskrig). Passer også til det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap.

Kompetansemål KRLE etter 10.trinn

Kompetansemål samfunnsfag etter 10.trinn

Tverrfaglige tema


Om filmen

Filmen «Gutten i den stripete pyjamasen» er basert på en bestselgende ungdomsbok skrevet av irske John Boyne.

Sammendrag

Historien handler om en liten gutts naive møte med grusomhetene i en konsentrasjonsleir under den 2. verdenskrig. Brunos far har blitt forfremmet til oppsynsmann for en  konsentrasjonsleir.
Fra soveromsvinduet i deres nye hus, ser Bruno det han tror er en bondegård. Han undres over hva slags “bønder” dette er, siden alle går med stripete pyjamaser. En dag sniker han seg gjennom hagen og ut i skogen. Snart kommer han frem til leiren, hvor han møter Schmuel, en jødisk gutt på samme alder.

Til tross for den fysiske barrieren, blir de venner. Samtidig skjønner Bruno gradvis at dette ikke er noen vanlig “bondegård”, og vennskapet med Schmul blir ikke helt enkelt. Filmen viser en virkelighet der tilsynelatende vanlige mennesker blir agenter for de mest umenneskelige handlinger.


Introduksjon før filmen/filmklipp vises: Bibelen og det onde

Gud har skapt oss mennesker med frihet til å velge våre handlinger. Vi kan påvirke det som skjer eller skal skje i denne verden. Gjennom våre handlinger og valg kan vi være med å forme verden rundt oss til det bedre eller til det verre. Som enkeltmennesker kan vi selvsagt bare ta ansvar for våre egne liv, og våre egne valg. I møte med ondskap og lidelse, er det ofte lett å peke på hvem eller hva som har skylden. Den største grunnen til at ondskap får utfolde seg, er imidlertid ofte mennesker som forholder seg likegyldige når de ser urettferdighet eller overgrep. Ville folkemordet på jødene under 2. verdenskrig funnet sted, hvis mange flere hadde stått opp og forsvart jødenes rettigheter? 
 
I Bibelen kaller Gud oss til å ha medfølelse med dem som lider, til å sette undertrykte fri, til å gi mat til dem som sulter, og klær til dem som trenger det, til å ta oss av de syke. Vi kan ikke bare vente på Guds overnaturlige inngripen. Gud ønsker å bruke oss til å lindre smerte og til å hindre det onde i å få overtaket i våre samfunn. 
 
Gud kaller oss til å elske vår neste som oss selv, og til å vise Hans kjærlighet, godhet og rettferdighet i en skadet verden. I et kristent verdensbilde er det onde et fravær av det gode. 
 La ikke det onde overvinne deg, men overvinn det onde med det gode!  (Romerne 12,21)

 


Aktualisering: Kapittel 9 og 10 på DVDen.

 
I denne delen av filmen har Bruno blitt venner med Schmul, som han møter daglig ved gjerdet til konsentrasjonsleiren. Moren hans får rede på hva som egentlig skjer i konsentrasjonsleiren, og fra da av ser vi at hennes syn på tilværelsen endrer seg. Hun blir bitter på mannen sin, spørrende til nazi-regimet, og justerer synet på hva som er godt og ondt. Også Bruno tvinges til å ta stilling til om farens og soldatenes handlinger er gode eller onde, i tillegg til å måtte forstå sin egen følelse av skyld når han lyver om at han ikke kjenner Schmul. Søsteren hans er derimot overbevist om at det faren gjør er godt og at jødene er onde. Løytnant Kotler utfordres til å vise at han er en ekte nazist når det kommer fram at faren hans mest sannsynlig hadde anti-nazistiske holdninger. Bestefaren til Bruno anerkjenner at Ralfs arbeid og sier det er med på å “gjenreise fedrelandet og skape historie”.
 
 
Det anbefales å vise denne delen av filmen i ett, da det vil gi bedre sammenheng og man blir bedre kjent med rollefigurene og deres tanker om godt og ondt. Etterpå kan eventuelt  vise de aktuelle klippene dere skal snakke om, på nytt. Se spørsmål  nedenfor.

 


Spørsmål (til samtale, lekse eller skoleoppgaver):

 
1. Hva er din første reaksjon til kommentaren “they smell even worse when they burn, don’t they?” Hvilket menneskesyn kommer til uttrykk her?

2. Hvorfor tror du Ralf mener at utryddelsen av jøder er nødvendig for å oppnå visjonen om “fedrelandet”? Hvordan tror du han tenker at fedrelandet bør være?

3. Ralf sier at han gjør det han gjør fordi han er en soldat som kjemper en krig for fedrelandet. Kan forpliktelser til en nasjon, en organisasjon eller andre autoriteter rettferdiggjøre alle våre handlinger og frigjøre oss fra personlig ansvar? Begrunn.

4. “Det arbeidet din far gjør her er med på å skape historie”, sier Brunos bestefar under middagen. Med det mener han at sønnen hans er med på å forme Tysklands historie til det bedre. I ettertid er det bred enighet om at historien som ble skapt under holocaust bare var destruktiv og umenneskelig. Hvorfor tror du at mennesker på ulike steder og til ulike tider kan ha så forskjellig syn på hva som er godt og ondt?
 
5. “De er onde, farlige skadedyr”, sier Brunos søster mens hun forklarer Bruno om jødene og arbeidsleiren. Se for deg at du hadde vokst opp som en tysk gutt eller jente i Nazi-Tyskland. Hvordan tror du at du ville ha blitt formet regimet?  Ville synet ditt på virkeligheten og godt/vondt ha vært annerledes enn hos Brunos søster? 

6. Nazistene begrunnet ofte sine handlinger med rasehygiene, dvs at noen gener var bedre enn andre. De støttet seg på vitenskapsmenn og forskere som arbeidet etter teorier om raser. Hva sier dette oss om forholdet mellom vitenskap og etikk?

7. “Vi skal visst ikke være venner, du og jeg. Vi skal visst være fiender”, sier Bruno når han blir overrasket over å møte Schmul mens han vasker glass i huset deres. Rett etterpå gir han Schmul noe å spise, men Schmul blir fersket idet Løytnant Kotler kommer inn. “Han er min venn”, sier Schmul og forklarer at det var Bruno som tilbød han mat. Bruno lyver om at han ikke kjenner Schmul, og sier at han bare tok seg til rette. 
 
Hvorfor tror du Bruno lyver? Hva tror du han tenker om rett og galt når samvittigheten kommer i konflikt med oppfatningene til de voksne rundt ham om at jødene er farlige fiender?
 
8. Denne filmen belyser det grusomme og det absurde ved Holocaust. Vi ser hvordan hat mot jødene gjennomsyret nazi-regimet og ledet til forsøket på å utrydde et helt folk. 
 
Hvordan kan en god Gud tillate slike ting å skje i verden?
  
9. Hvorfor tror du så mange vanlige mennesker gikk med på tanken om å utrydde jødene? Hvorfor var det så mange som bare “adlød ordre” og unnlot å protestere?
Kan det samme skje i dag?
 
10. Foregår det diskriminering og undertrykkelse av en bestemt gruppe mennesker i samfunnet vårt i dag (eller i andre deler av verden)? Hva kan vi gjøre ? Bør vi gjøre noe?


Til ettertanke:

 “Alt som skal til for at det onde får overtaket er for gode mennesker å gjøre ingenting.”  Et kjent sitat fra Edmund Burke (britisk politiker på 1700-tallet).

Før og under 2. verdenskrig var det så godt som ingen som stod opp for jødene og forsvarte deres rettigheter. De fleste land i Europa stengte grensene for jødisk innvandring før krigen, ofte begrunnet i frykt for konkurranse om arbeidsplassene. (Europa var preget av høy arbeidsledighet gjennom hele 1930-tallet). Et argument som ble brukt i Sverige, var at man ikke ønsket å få et «jøde-problem» i Sverige, slik de hadde i Tyskland. Les mer om dette i boka «Og fremdeles står trærne i Wienerwalt« av Elisabeth Åsbrink. Omtale i Aftenposten her.

 
Print Friendly, PDF & Email