Har jeg ansvar for noen andre enn meg selv? Dette kapittelet i  «Tro som bærer- Etikk» ser på hva Bibelen sier om fellesskap og ansvar.

Kompetansemål:

  • Elevene skal kunne reflektere over etiske spøsrmål knyttet til nestekjærlighet og samfunnsansvar.
  • Elevene skal kunne anvende sentrale bibeltekster i den etiske refleksjonen.

Ikke bry deg!

Har jeg noe ansvar for hva andre folk gjør og hvordan de lever? Har jeg noe med å bry meg når noen gjør ting jeg ikke liker? – Selvfølgelig, sier noen. – Ikke tale om, sier andre. – Her spriker meningene.
Vi sakser fra et leserbrev i en avis:
– Nå må folk snart lære at de ikke skal blande seg opp i andres saker. Er det noe rart det blir krig i verden, når folk ikke engang kan la være å bry seg med ting de overhodet ikke har noe med? Skal det fortsette sånn, må politiet gripe inn. Vi skal la folk være i fred og gjøre hva de vil, og ellers feie for vår egen gatedør. Basta.
cc: gluemoon
Helt riktig, sier mange. La andre leve sitt liv mens du lever ditt. – En av de moralregler som mange lever etter i dag, er Kardemommeloven. Den lyder slik i politimester Bastians munn:
’Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill. Og for øvrig kan du gjøre hva du vil.’
Kardemommeloven er ok – så langt den rekker. Men den mangler noe vesentlig som heter solidaritet. Det er et av de viktigste ordene vi har. Solidaritet betyr at vi mennesker skal stille opp for hverandre og hjelpe hverandre. Det holder ikke bare å la være å plage andre. Det er tvert imot viktig å bry seg.

Hvis han tvers over gata sliter med å få malt huset sitt – eller strever med å få livet sitt til å henge sammen, kan jeg kanskje hjelpe ham. Hvis jeg ser at sønnen hans er i ferd med å havne på skråplanet, kan jeg ikke bare trekke på skuldrene og fortsette å stelle i blomsterbedet mitt. Nei, da prøver jeg å hjelpe. Og hvis en annen nabo oppfører seg sånn at det er til bry for andre, kan det hende jeg også skal blande meg opp i det, selv om det han gjør ikke går ut over meg selv.

Kain og Abel var sønnene til Adam og Eva, de to første menneskene. En gang de brakte offer til Herren, ble Kain så sint på sin bror at han slo ham i hjel. Da spurte Herren Kain:
–Hvor er broren din? –Jeg vet ikke, svarte Kain; –er jeg min brors vokter?   – Du kan lese om denne fortellingen i 1 Mos 4,1ff.
Hele Bibelen kan leses som et stort Ja som svar på Kains spørsmål: Klart jeg er min brors vokter. Det angår meg om han har det bra eller dårlig. Jeg har et ansvar for andre mennesker som kommer i min vei. Hvem skal ellers hjelpe dem hvis de får problemer?

Aldri helt alene

Vi er ikke bare mennesker, vi er også medmennesker. Vi lever alltid sammen med noen, enten det er hjemme i familien, på skolen, på stedet der jeg bor, i Norge, eller i verden. Alt jeg gjør eller ikke gjør, får følger for noen andre i fellesskapet.

Fordi det er sånn, trenger vi noen gode ordninger for hvordan fellesskapet kan fungere. Derfor har de fleste land lover og bestemmelser, og dessuten et politi og rettsvesen som passer på at lovene blir fulgt. De som bestemmer i et land, kalles myndighet eller øvrighet. Dette er en bra ordning, sier Gud i sitt Ord.

Rom 13,1–4 Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot dem, står derfor imot Guds ordning, og de som gjør det, skal få sin dom. De styrende er ikke til skrekk for den gode gjerning, men for den onde. Vil du slippe å frykte myndighetene, så gjør det gode, og du skal få ros av dem. Styremakten er en Guds tjener, til beste for deg. Gjør du det onde, har du grunn til å være redd. Det er jo ikke for ingen ting at den bærer sverd. Den er Guds tjener som skal fullbyrde hans straff over den som gjør det onde.

Gud vil at vi ikke bare skal tåle hverandre, men være glad i hverandre. Det er det som kalles nestekjærlighet. – Du skal elske din neste like mye som du elsker deg selv, sier Gud; se Matt 22,39. Men hvem er disse folkene jeg skal elske? Min neste er andre mennesker som jeg treffer eller får høre om, og som jeg har mulighet til å gjøre noe godt mot. Jesus gir et knallgodt eksempel på dette i fortellingen om den barmhjertige samaritan, Luk 10,25–36.

Normalt elsker jeg meg selv så mye at min neste vil merke det godt hvis jeg skal være like glad i ham som i meg selv. Altså er det bare å la fantasien få blomstre når det gjelder å finne på gode ting å gjøre for min neste. Jesus ga oss mange eksempler på hva ekte nestekjærlighet er. Han brydde seg om dem som hadde det vondt og dem som var i nød. Til og med sine motstandere hadde han omsorg for.

Å elske sine fiender er en viktig kristen norm. Det skiller kristentroen fra andre religioner. Å elske dem som vil meg vondt er ikke enkelt. Men Jesus kan gi meg kraft også til dette, selv om det virker aldri så umulig.

Matt 5,44 Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som forfølger dere.
Et annet ord for fiendekjærlighet er å gjengjelde det onde med det gode, se Rom 12,21. Det handler om å gi folk noe godt de overhodet ikke hadde ventet. Hvis du alltid svarer på et spark med et spark tilbake, og han du sparker gjør det samme, blir dere aldri ferdige. Den første som slutter å sparke og heller gjør noe hyggelig mot den andre, har brutt en ond sirkel. Det er første steg på vei mot varig fred.

De 10 bud

Nestekjærlighetsbudet som Gud har gitt oss, er en av livets grunnregler. Vi finner dette budet i det såkalte dobbelte kjærlighetsbud eller de to store bud i Matt 22,37–39, som lyder slik:

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.
De ti bud – se 2 Mosebok 20,1–17 – kan du godt si er en litt mer detaljert forklaring på det dobbelte kjærlighetsbudet. De lyder slik:

1.      Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2.      Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.
3.      Du skal holde hviledagen hellig.
4.      Du skal hedre din far og din mor.
5.      Du skal ikke slå i hjel.

6.      Du skal ikke bryte ekteskapet.

7.      Du skal ikke stjele.

8.      Du skal ikke tale usant om din neste.

9.      Du skal ikke begjære din nestes eiendom.
10. Du skal ikke begjære din nestes ektefelle eller ansatte eller noen som hører til hos ham.

De tre første budene handler om mitt forhold til Gud, akkurat som første delen av det dobbelte kjærlighetsbudet.

Og de sju siste dreier seg om forholdet til min neste – på samme måten som del to av kjærlighetsbudet.

De ti budene er gjentatt i Det nye testamente, og Jesus brukte dem. Derfor er de viktige.

Livsregler for hverdagen

En annen grunnregel er den såkalte gylne regel i Matt 7,12:
 Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem.

Det er en genial regel, som vi kjenner dypt inne i oss er riktig. Vil jeg gjerne at andre skal gjøre gode ting mot meg? Selvsagt. Dermed har jeg en bra modell for hvordan jeg skal være mot andre. Så enkelt er det egentlig.

Det er ikke bare i Bibelen vi finner en slik regel. Også i andre religioner finnes en lignende norm. Men der er den i en litt annen utgave. Den snakker om at det vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss, skal vi heller ikke gjøre mot dem. Det er også viktig. Liker du at noen snakker stygt om deg bak ryggen din og mobber deg når de får en sjanse? Nei. Altså gjør du ikke det mot de andre heller.

Men da er vi fortsatt bare halvveis. For den positive utgaven av den gylne regel sier: Tenk aktivt på hvilke gode ting du kan gjøre mot andre og noe positivt du kan si. Da går du antakelig aldri helt tom for noe å bruke tida på. Også dette handler om det ansvaret vi har for andre mennesker.
– Nå blir jeg skikkelig provosert! Unni lente seg framover mens hun fulgte med på tv-reportasjen. – Se på hun der som er så funksjonshemmet. Og så må hun sloss for å få den hjelpen hun trenger fra kommunen! Hvor har de hodet sitt, disse folkene? – for ikke å si hjertet? Vi er da faktisk et av verdens rikeste land, og så skal ting være så vanskelig? Dette er bare uverdig! Unni smalt håndflatene i bordet og så på Tore med lynende blikk.

– Slapp av litt nå. Du hisser deg alltid opp over sånne reportasjer og roper bestandig på den-og-den som må gjøre ditt og datt og finne flere penger. Tore tok en slurk cola mens han så på Unni. –Gjør noe sjøl da vel! Hva gjør du for de som sitter i rullestol her i kvartalet, for eksempel? Ingenting, skal jeg vedde på. Men hvis vi ikke gjør noe sjøl, har vi ikke noen rett til å rope på andre. Bang. Han satte glasset fra seg så det hørtes.

– Tore, du vet ingenting om hva jeg gjør, snakk for deg sjøl!

Unni greide å holde den sinte maska. Men gikk det et drag av skyldbevissthet over ansiktet?

Paradisets skygger

Hvem har jeg egentlig ansvar for? Noen mennesker og grupper i samfunnet trenger vår omsorg mer enn andre. Ikke alle greier seg like bra her i velstandsparadiset. Noen blir oversett, andre blir satt til side eller faller utenfor på andre måter. Det gjelder blant annet en del funksjonshemmede. Noen steder blir de gamle totalt oversett. Og trenger ikke barna noen sterke talsmenn i vårt pengestyrte voksensamfunn? Innvandrere og asylsøkere blir ofte mobbet eller urettferdig behandlet. Hva med kvinner som får dårligere lønn og arbeidsvilkår enn menn for samme arbeid, eller blir nedvurdert på annen måte? Mange av de ufødte barna trues med abort av sterke grupper og enkeltmennesker. – Eller hvis vi tar skolehverdagen: Hva med de i klassen som ingen andre bryr seg om? Noen opplever for eksempel at de aldri blir bedt på fest.

Har jeg noe ansvar for disse gruppene? De fleste vil svare et klart ja på det. Myndighetene gjør mye for å skape gode sosiale ordninger og hjelpe utsatte grupper. Men det fritar ikke den enkelte av oss for å se, høre, bruke hodet og ta ansvar. Noen må engasjere seg, tale deres sak som kanskje ikke har noen talsmann, og lete etter løsninger. Eller kanskje ta en ny titt på lista over dem de har tenkt å be på festen til lørdag. Å være likegyldig og ikke bry seg er ikke det samme som å være nøytral. Det er indirekte å støtte de urettferdige ordningene, bare så du er klar over det.

Og likegyldighet og lunkenhet er nære naboer. Jesus sa noen salte ord om lunkenhet, husker du dem?
Åp 3,15–16 Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.

Hvem bestemmer egentlig?

Politikk betyr samfunnsstyring. De som har et hovedansvar for å styre og ordne livet i byen og på stedet der du bor, kalles politikere. De bestemmer de lover og regler som skal gjelde i samfunnet. Å arbeide med politikk er en annen måte å ta ansvar for andre på. Hvis ikke noen er villig til å ta på seg dette arbeidet, stopper snart samfunnet opp. Noen få med mye makt og penger tar kanskje over styringen i stedet. – De politiske partiene har egne avdelinger for unge som synes det er viktig å engasjere seg og finne de beste løsningene for stedet der de hører hjemme.

Men er det bare her i Norge at vi har et ansvar? Selvsagt ikke. Det angår oss hvordan mennesker også i andre deler av verden har det. Det kan du lese mer om andre steder i denne boka. Vi vet litt om nøden mange mennesker i andre deler av verden opplever. Ofte skyldes det politisk rot eller pengeproblemer. Kanskje er det skikkelig styring de mangler. Eller de har for lite penger, og det de har er urettferdig fordelt. Mange hevder at vi som bor i den rike delen av verden, er delvis skyld i at mange land er så fattige. Har du tenkt på det? Blant annet betaler vi ikke så mye som vi burde for de råvarene vi kjøper fra dem.

Gud har gitt oss et ansvar for hverandre. Hvert eneste menneske som lider eller dør av sult, er et menneske som Gud har skapt og som Han elsker. Det forplikter oss til ikke å godta nøden i verden eller trekke på skuldrene når vi hører om den. Hvis du kjenner at det river i deg av sinne og protest når du hører om all lidelsen og urettferdigheten i verden, lover det godt!

Ha, hva nytter det? sier mange. Øser du en kopp vann opp av havet, merkes det ikke. Sant nok, men det er en feil måte å tenke på. Spør en av dem som bor nedi gata der du bor, eller i Sudan for den del, som møtte noen som tok ansvar, brydde seg, hjalp og ga omsorg da de trengte det mest. De sier: Det nytter! Det er bedre å gjøre litt – enn å gi opp før du har begynt. Det er bedre å tenne et lite stearinlys enn bare å kjefte på mørket. Og når flere går sammen, er det lettere å oppnå resultater.

Mer enn bare mat og mage

Hva ønsker du aller mest for andre mennesker? At de skal få leve et godt, positivt og spennende liv her på jorda? Ja, selvfølgelig. Noe mer? Ja, at de får møte Gud, lære Jesus å kjenne og få evig liv. De som er kristne, sier et dundrende Ja til det også. Vårt ansvar for hverandre og andre mennesker går lenger enn til bare poteter, plasterlapper og skolebøker. Livet er mer enn bare mat og mage. Å fortelle andre om Jesus og dele evangeliet med dem er også en del av budet om å elske sin neste.

Og hvordan får Gud ordnet det? Drysser han et evangelisk pulver ned fra himmelen, som gjør at menneskene tar imot Jesus når regnet kommer og løser opp pulveret? Nei. Han har gitt oss mennesker jobben med å fortelle andre om Jesus, se Matt 28,18ff. Og dersom ikke du og jeg tar vår del av den jobben, da blir den faktisk ikke gjort. Og hva slags følger kan det få?

Oppgaver:

Hva husker du fra dette kapitlet?

1.      Hvordan lyder Kardemommeloven? Hva er fint med den, og hva mangler den?
 
2.      Hvordan defineres min ‘neste’ i teksten?
 
3.      Hvordan lyder det dobbelte kjærlighetsbudet?
 
4.      Hvor mange av de ti bud husker du?
 
5.      Hvordan lyder den gylne regel? Hvor finner vi den?
 
6.      Hva betyr politikk?
 

 

Hva mener du om dette:

1.      –Det er viktig å bry seg om andres liv, hva de gjør og hvordan de har det, sier noen. –Nei, det blir lett bare en unnskyldning for at jeg blander meg opp i ting hos andre som jeg ikke har noe med, mener andre. Hva mener du?
 
2.      Å elske sine fiender er naivt, sier noen. Hvis jeg har noen fiender, er det mennesker som har gjort meg noe alvorlig galt. De trenger først og fremst å straffes, ikke elskes. – Hva mener du om det?
 
3.      Å gjengjelde det onde med det gode vil gjøre det umulig å leve her i verden hvis det skal følges bokstavelig, hevder noen. Da kan onde mennesker bare gjøre hva de vil uten at det får følger for dem. – Er du enig i det?

 

Oppgaver:

1.      Solidaritet er et viktig ord. Tenk deg følgende situasjon: Du skal kjøpe sykkel og velger deg en billig fra et land i Asia. Utenfor butikken er det noen som demonstrerer mot barnearbeid. Det viser seg at sykkelen du har tenkt å kjøpe, er laget på en fabrikk som utnytter mindreårige barn som billig arbeidskraft. Hva bør du gjøre for å vise solidaritet med barna? Alt. 1: Ikke kjøp sykkelen; kjøp heller en som ikke er laget av barn, selv om det koster en god del mer, sier noen. Alt. 2: Nei, kjøp sykkelen likevel. Da får i hvert fall barna det bedre enn om de ikke har noen jobb. Ditt lille protest-pip hjelper ingenting likevel, sier andre. Alt. 3: Dropp å kjøpe sykkelen, og gi heller pengene til Redd Barna, som arbeider aktivt mot barnearbeid. Det er det eneste alternativ med noen effekt, sier andre igjen. – Ta debatten om de ulike valgmulighetene i klassen. Finnes det flere alternative handlemåter?
 
2.      Troen på Jesus gir kraft og lyst til å være glad i dem du egentlig ikke er noe glad i, står det i teksten. – Gir kristentroen evne til å være bedre og snillere enn andre mennesker? Er troen på Jesus noen ressurs? Ta diskusjonen i klassen.
 
3.      Skal jeg ha et ansvar for at gamle og funksjonshemmede får sine rettigheter i samfunnet, det som egentlig er myndighetenes oppgave? Kan ikke dette føre til at det offentlige ikke tar sin oppgave alvorlig? – Ta en diskusjon på hvor grensene går mellom det som er vårt ansvar som enkeltpersoner, og hva som er det offentliges ansvar. Er det noen grenser?
 
4.      Vi i de rike landene er delvis skyld i at mange land er fattige, sies det. Er du enig i det? Begrunn svaret ditt. – Det nevnes ett eksempel på hvorfor dette kanskje er riktig: Vi betaler for lite for råvarene fra de fattige landene. Vet du om flere eksempler?
 
5.      –Norge bruker altfor mye til utviklingshjelp og bistand til de fattige land. Vi må ta oss av alle som er fattige og har det vanskelig i vårt eget land, før vi begynner å bruke masse penger til Afrika, der de ikke engang bruker pengene fornuftig. Hvis pengene i det hele tatt kommer fram til dem. Kutt ut u-hjelpen! – Dette mener noen. Hva mener du? Begrunn svaret ditt. Ta diskusjonen hjemme ved middagsbordet også.
 
6.      Noen hevder: Det går ikke an å si at dersom ikke vi tar ansvar for å dele evangeliet med andre mennesker, risikerer vi at de aldri får høre det. Nei, Gud har alltid andre veier og løsninger hvis de første glipper, slik at alle får en mulighet til å høre evangeliet. Noe annet ville være enormt urettferdig. – Diskuter i klassen hva dere mener om dette. Får du til en samtale om dette i menigheten der du går?
 
Publisert med tillatelse © NLA Forlaget